[Forrige artikkel] [Innholdsfortegnelse] [Neste artikkel]

Hybrid av maleri og installasjon

Som avgangsstudent ved Statens Kunstakademi i 1994, stilte Harald Lyche ut sitt atelier-inventar under tittelen PAINTER.

AV BJØNNULV EVENRUD

På galleri Riis stiller han nå ut over førti andre arbeider i galleriets lille prosjektrom under tittelen PAINT PROJECT. Det er lite plass til overs. De små, objektpregede maleriene er stablet fra gulvet til høyt opp på veggen. Inntrykket er at Lyche ikke bare arbeider med maleri på tradisjonell måte, men også i utvidet forstand, som et kulturelt utrykk - en tematisering av maleryrket på ulike nivåer. At maleren jobber aktivt med dette er kanskje en kunstnerisk nødvendighet etter de siste årenes invasjon av konsept- og installasjonskunst. Det er en tendens i internasjonalt maleri. Lyche er av de som gjør dette mest uttalt i Norge.

«Hylleseksjon»

Lyche bruker flere midler for å operere utover enkeltmalerienes nivå. For uten utstillingstittelen virker den trange hengingen av små formater, med rask og skissemessig påført maling, til å peke på selve maleaktiviteten. Nesten alle verkene har en tydelig karakter av objekt eller collage. Noen er satt sammen av flere maleplater, andre ligner hyller og skuffer. Mange inkluderer fotografier og andre småting.

Hva handler så maleriene om? Kvinnehistorier. Personlige minner. Tilfeldige steder. Private ting. Noen vil antageligvis mene at denne motivkretsen er litt pinlig. Det er jeg helt uenig i. Den er kanskje den beste han kunne valgt. Slik atelieret er en tematisk pol i PAINTER, er den «private» motivkretsen det i PAINT PROJECT. De «private» motivene er nettopp vesentlige emblemer for det yrket han forsøker å tematisere. De stikker dypt i kunsthistorien, foruten å peke på Lyches sosiale eksistens. Problemet er heller at utstillingen som helhet er for mye «hylleseksjon» og for lite maleri, noe som først og fremst er et teknisk problem. Malingen er i de fleste tilfellene for dårlig håndtert. Billedkarakteren klarer ikke å måle seg med objektkarakteren. Dette blir et alvorlig problem fordi kontakten mellom tematikkens ulike meningsnivåer ikke holdes på tvers av grensen mellom maleri og objekt.

Pointilistisk

Fordi malerikvaliteten mangler, havner Lyche så og si på feil side av billedflaten. Prosjektet tilsier at han skulle vært på begge sider. Unntakene er allikevel verdt å legge merke til. Et virkemiddel som er benyttet i flere enkeltverk er at postkort, fotografier og små objekter er markert og «spikret» til underlaget med <I>tykt<I> påført fargesterk maling. Dette grepet etterligner måten maleunderlagene er sammenføyd på, samtidig som det er et markant malerisk element. Spesielt er dette godt utnyttet i maleriet <I>Painted Drawer with bleeding Woman<I>, der den tykt påførte malingen - etter å «feste» et Goya-postkort til billedflaten - beveger seg fremover i billedrommet langs perspektivlinjene i en raskt malt kommode. Det hele gjøres med en antydet pointilistisk bakgrunn, dvs. malingen er påført som prikker.

PAINT PROJECT gir inntrykk av å være et seriøst prosjekt. Spørsmålet er om min kritikk er på linje med Lyches og Galleri Riis' intensjoner. Djevelens advokat ville spurt om ikke et slikt hybrid av maleri og installasjon benyttes av Lyche for å dekke over dårlig malearbeide og av Galleri Riis for å bygge opp maleriets vareverdi.

Harald Lyche:
PAINT PROJECT
Galleri Riis
Til 26. juni
BT:

INSTALLASJON: Kvinnehistorier. Personlige minner. Tilfeldige steder. Private ting.

[Forrige artikkel] [Innholdsfortegnelse] [Neste artikkel] 

[Hjem][Søk][Hjelp]  [Samfunn | Kultur | Zone | Opinion | Bøker | Ute & Inne]
Artikkel automatisk generert, 09/06-95, kl. 10.56 redaksjon@morgenbladet.no
Copyright © Morgenbladet og Oslonett AS.