[Forrige artikkel] [Innholdsfortegnelse] [Neste artikkel]

En heroisk funksjonalist

- Den arkitektoniske epoken Ove Bang representerer viste drømmen om funksjon, helse og fornuft, sier museumsdirektør Ulf Grønvold. I forrige uke åpnet Ove Bang-utstillingen på Norsk Arkitekturmuseum.
ARKITEKTUR

TIRIL BRYN

«For hvor viktig det enn er at et hus er billig og praktisk, står det iallefall for meg som enda viktigere at det er vakkert» sa arkitekt Ove Bang i 1917.

Ove Bang ville fylt 100 år i september. Norsk Arkitekturmuseum håper denne utstillingen vil få folk til å åpne øynene for hvilke perler av funksjonalistiske bygg vi har her i dette landet.Utstillingen viser 14 modeller av Bangs bygninger, samt bilder av eneboliger og bygninger som Samfunnshuset, Oslo Tinghus, Indremisjonsselskapets hus og Sarpsborg folkebibliotek.

Utstillingen er spennende installert, med funksjonalistiske løsninger til montering av bilder. Kubistiske former viser bilder av Bangs hus, med fasade på utsiden og interiør på innsiden. Nøkternt og stilrent.

Kuber og diagonaler

Karakteristisk for Bangs bygninger er den kubistiske formen. På eneboligene kan verandaen være plassert helt inntil den ene ytterkanten av veggen, mens vinduet en etasje nedenfor er plassert inntil den andre ytterveggen. Det skaper en diagonal og gir balanse. Det kan også være to vinduer plassert inntil hverandre på hver sin hjørnevegg. Museumsdirektør Ulf Grønvold skiller mellom modernisme og funksjonalisme og forteller at den arkitektoniske epoken Bang representerer er Norges funksjonalistiske periode. Fra omtrent 20-tallet og frem til 2. verdenskrig.

Modernisme er et videre begrep som i og for seg strekker seg helt frem til vår tid og omfatter både kultur og arkitektur. For eksempel er arkitekturen på 60-tallet langt mer industrialisert, målestokkene er større og det representerer en tøffere verden.

- Internasjonalt hadde modernismen sitt gjennombrudd før første verdenskrig med kubisme, abstrakt maleri og Stravinsky. Virginia Woolf sa om den tiden: «Den menneskelige natur har endret seg». Norsk kulturliv hadde først et modernistisk gjennombrudd på 50-tallet. Kun arkitekturen var internasjonalt à jour. Det var en gjeng heroiske arkitekter, og da blant annet Ove Bang. Han reiste på ekskursjon til Nederland i 1928 og reisen gjorde ham til funksjonalist. I løpet av 12 hektiske år bygde Ove Bang en lang rekke eneboliger og fire viktige offentlige bygninger før han døde i 1942.

Fremtidstro

- Hva karakteriserte den tiden den norske funkisarkitekturen ble skapt i?

- 30-tallet hadde langt større problemer enn vi har i dag, med blant annet en økonomisk krise. Men det var en spennende periode. Sosialdemokratiet førte til politisk deltagelse fra de brede lag i samfunnet, tjenerskapet forsvant, folk fikk mer fritid, det kom kinotilbud, kjolene endret seg og ble rette og lette og kvinnene ble mer aktive i samfunnet. Tiden var preget av store tekniske fremskritt. I de gamle bakgårdene som vi nå synes er så sjarmerende, florerte bakterier og sykdommer. Det var usunne forhold. Hygiene var nødvendig. Nå tenker vi ikke over slike ting lenger, for oss er vannklosett en selvfølge. Grønne områder og sol representerte det sunne, moderne mennesket.

Arkitekturen fra den tiden gjenspeiler en fremtidstro som setter funksjon og helse i høysetet. De kubistiske formene representerte en rasjonell tankegang, fornuften. Bygningene vi har er ypperlige representanter fra den tidsepoken. Det skumle er at det ikke finnes noen bestemmelser som sier at de skal bevares.

BT1: BOLIG: Villa Ditlev-Simonsen, Hoffsjef Løvenskiolds vei, Oslo, 1937. Foto: Jon Haug.

BT2: BYGG: Indremisjonsselskapets hus, Staffeldts gate, Oslo, 1934. Foto: Terje Solvang.

BT3: FREMSKRITTET: Villa Ditlev-Simonsen, inngangsparti med innkjørsel. Foto: Teigen/ NAM.

[Forrige artikkel] [Innholdsfortegnelse] [Neste artikkel] 

[Hjem][Søk][Hjelp]  [Samfunn | Kultur | Zone | Opinion | Bøker | Ute & Inne]
Artikkel automatisk generert, 09/06-95, kl. 10.55 redaksjon@morgenbladet.no
Copyright © Morgenbladet og Oslonett AS.