Frankrike

Regissøren Jean-Luc Godard rir fremdeles på toppen av bølgen. Gérard Lesne er kontratenor med barokk-suksess.

Det er et ganske poetisk portrett av fransk film Godard og samboeren Anne-Marie MiŽville har laget. Alt starter på baren i et luksushotell hvor Godard venter på skuespilleren Michel Piccoli som også er president for den franske foreningen «1er sicle du cinŽma». De to debatterer film mens diskusjonen iblant avbrytes av filmutdrag uten kommentar eller tittel. Tilskueren blir ikke overrasket av Godards provoserende tone: «Hvorfor feirer dere kinematografen? er ikke den berømt nok? spør filmskaperen; til det svarer Michel Piccoli at det dreier seg om feiringen av Historiens første filmvisning.

- Skal man være helt ærlig, kan man egentlig si at vi feirer Historiens første «kommersielle» visning av film, fortsetter Godard, rett på sak.

For ham viser det seg umulig i debatten å skille mellom det kunstneriske, det magiske og det kommersielle innen kinematografen. Det mest utrolige i denne dokumentaren er hvordan en regissør som Godard som har ledet filmkunsten på nye veier og ofte til toppen av sjangeren, kan ha et så pessimistisk, men klart syn. Dette ikke uten en viss sarkastisk spisshet:

- Om en film av Griffith sier man: det er en gammel film. Men man sier ikke om Don Quijote av Cervantes at det er en gammel bok! Dette betyr at film er en dødelig og i så fall er det forståelig at kinematografen som kunstform tar slutt.

Godards dokumentar spilles ut i et hotell, noe som er ganske symbolsk: hotellet er et kjært sted for filmregissører; et sted hvor alt og ingenting kan skje, et sted hvor alle typer mennesker treffes uten at livene deres nødvendigvis blandes; et sted hvor tid og rom har et spesielt innhold.

Et spill basert på spørsmål stilt til hotellpersonalet om dets filmkunnskaper viser dessverre at Schwarzenegger, Madonna, Beverly Hills Cop og Pulp Fiction står øverst på lista! Filmen avsluttes med Godards hyllest til kjente franske filmkritikere som han setter stor pris på.

Fra rock til barokk

Etterhvert fikk han en umettelig lyst på musikk og prøvde alle mulige former. En dag havnet han på et seminar om musikk fra middelalderen. Den riktige stemmen var der; det trengtes bare mye arbeid for å utvikle den. Det var egentlig bra at Lesne begynte med middelaldermusikk, i det den er basert på «naturlig» og nesten ubearbeidet stemmebruk. Med tiden og teknikk skiftet Lesne til barokkmusikk, en betraktelig mye mer krevende form. Denne utviklingen ga ham mulighet til å utfolde stemmen.

I dag er barokkmusikk Lesnes kjepphest - mens rock fremdeles står som en slags underholdning for ham. Likevel synes han at barokkmusikk og rock har noe til felles.

- Barokkmusikk har et repertoar som generelt er mindre intellektuelt enn klassisk og romantisk musikk. Det barokke repertoaret når direkte inn nervene og sansene. I den forstand står barokk musikk nær rock- og pop musikk» sier Lesne.

GŽrard Lesne tar barokkmusikk mer på alvor enn popmusikk. I følge ham inneholder denne sjangeren mye mystikk, og denne mystikken har gått nesten uberørt gjennom tiden. «Det er vårt ansvar som barokkmusikere å formidle dette mysteriet som appellerer direkte til folk» sier han.

Denne «filosofien» var grunnlaget for GŽrard Lesnes ensemble «Il seminario musicale», stiftet i 1985. Lesne hadde da erfaring fra de fremste barokk-ensembler: «Collegium vocale», «Les Arts Florissants» og «La Chapelle Royale». Et av formålene til «Il seminario musicale» er å avdekke ukjente verk og ukjente komponister; det gir barokkmusikerne en eventyrlig innsikt i sin rolle og sitt yrke samtidig som det hindrer dem fra å bli «embourgeoisŽs» (borgerlige), til tross for all suksessen de har høstet i de senere år.

Men GŽrard Lesne vet selv at den tid er forbi da selvlærte musikere som ham selv klarte seg bra innen barokkmusikken. Lesne underviser sang- og barokkmusikk til studenter ved den prestisjefulle «Abbaye de Royaumont».

- Et av mine ansvar er å gi studentene sans for risiko. Selv om mange musikkhistorikere og forskere skriver teoretisk om barokkmusikk, er det fremdeles rom for kreativitet når det gjelder måte å synge på, sier Lesne.

«Il seminario musicale» har spesialisert seg på italiensk og fransk barokkmusikk. Ensemblets siste store arbeid er innspillingene av Les leons des TŽnbres av Franois Couperin og Marc-Antoine Charpentier. For å fullføre dette prosjektet gjorde GŽrard Lesne og musikerne grundig undersøkelse og nølte lenge før de ga ut sin tolkning av disse religiøse verkene. Men for Lesne er resultatet en mulig tolkning av materialet og han vil overhode ikke binde seg til prinsipper når det gjelder musikk. Han liker rett og slett ikke sikkerhet. Derfor har han nettopp spilt inn en ny plate med rock, «bare for gøy», men også for å ta avstand, for å slippe taket, med andre ord for å få spontanitet tilbake på første plass.

Jean-Yves Gallardo «Il seminario musicale» M.A. Charpentier: Leons de tŽnbres (Mercredi, Jeudi og Vendredi) Virgin 5451072/5450752/7592952 (3 CD) F. Couperin: Leons de tŽnbres Harmonic Records 9140 A. Scarlatti: Kantater Virgin 5451032 BT1: JEAN-LUC GODARD: Fortsatt på topp BT2: GÉRARD LESNE: Barokk og rock i vekselbruk.

[Hjem][Søk][Hjelp]  [Samfunn | Kultur | Zone | Opinion | Bøker | Ute & Inne]

Artikkel automatisk generert, 09/06-95, kl. 10.55 redaksjon@morgenbladet.no
Copyright © Morgenbladet og Oslonett AS.