![[Forrige artikkel]](/historie/MB/gifs/previous.gif)
![[Innholdsfortegnelse]](/historie/MB/gifs/up.gif)
![[Neste artikkel]](/historie/MB/gifs/next.gif)
Fem år etter gjenforeningen er tyske intellektuelle splittet som aldri før. Forfatterne i den østtyske PEN-klubben ønsker å gå sammen med forfatterkollegaene i vest, men anmodningen ble avslått på det vesttyske PEN-klubbens møte i midten av mai. rets vinner for bokhandlernes fredspris, orientalisten Annemarie Schimmel, blir oppfordret til å levere prisen tilbake.Det østtyske PEN-sentrum ble igjen, da vesttyskerne under ledelsen av forfatteren Erich KŠstner i 1951 forlot det fellestyske PEN-sentrum for å starte sin egen forening. Det var en protest mot sensuren og undertrykkelsen av meningsfriheten som ble praktisert i DDR og som var i strid med formålene til den internasjonale PEN-klubben.
PEN, foreningen av diktere, forfattere og utgivere, ble stiftet i 1921 i London som en internasjonal organisasjon. Den skulle motarbeide militarisme og krig, hets og undertrykkelse av det frie ord. I PEN-klubbens charta heter det bl.a. at det kreves fri kritikk av regjeringer, statlig forvaltning og andre institusjoner. Dette var som kjent ikke mulig i DDR uten represalier, og det østtyske PEN-sentret gjorde aldri noen forsøk på å forandre på dette. Tvert imot støttet PEN-klubben i DDR statens sensur og kampen mot opposisjonelle forfattere. Staten anerkjente samarbeidet ved å gi finansiell støtte til PEN-klubben, noe som også er i strid med de internasjonale statuttene. Etter omveltningene i DDR ble det dessuten kjent at klubbens mangeårige formann, Heinz Kamnizter, hadde rapportert fra internasjonale PEN-møter til både KGB og Stasi. En rekke flere medlemmer ble avslørt som Stasi-angivere. Riktignok kom det til eksklusjoner, men det finnes fortsatt medlemmer som forsøker å skjule sitt tidligere samarbeid med overvåkningsstaten.
I dag har den østtyske klubben ca. 150 medlemmer, ca. halvparten er skiftet ut, mange unge forfattere har kommet til etter 1989. Nå ønsker de å gå sammen med den vesttyske klubben, som har mer enn 500 medlemmer. En grunn er at den østtyske klubben sliter med økonomien, dessuten tillater den internasjonale foreningen ikke flere nasjonale sentra om det ikke dreier seg om veldig store eller flerspråkelige land. Men den vesttyske klubben vil ikke ha noen forening før de østtyske forfatterne har tatt et konsekvent oppgjør med klubbens fortid i DDR. På klubbens årsmøte i midten av mai stemte flertallet for å kreve at de østtyske kollegaene må ta avstand fra det uheldige samarbeidet med staten før en sammenslutning kan bli aktuell. Toneangivende her var østtyske dissidenter som GŸnter Kunert og Reiner Kunze, som på syttitallet ble tvunget til å forlate DDR på grunn av deres forfatterskap. Nå frykter de forståelig nok å møte gamle politiske motstandere i en forenet tysk PEN-klubb. De blir støttet av jødiske forfattere i den vesttyske PEN-klubben, som krever en mer konsekvent holdning overfor gjerningsmennene fra DDR-diktaturet enn man viste etter 1945 - for nettopp å markere at Tyskland har lært av historien.
Støtte får de også fra en gruppe eldre tyske forfattere som lever i utlandet og som fortsatt er organisert i den tyske eksil-PEN-klubben, som ble dannet av forfattere som forlot Tyskland under Hitler-diktaturet. Deres president, Fritz Beer, minner om at en fortrengning av fortiden vil forgifte samtiden og at man har en spesiell forpliktelse som forfatter.
Men det finnes også en rekke prominente forfattere i den vesttyske PEN-klubben som distanserer seg fra flertallsbeslutningen. De stiller spørsmål hvorvidt det er legitimt å kreve av disse østtyske forfatterne at de distanserer seg fra PEN-klubbens samarbeid med en stat som ikke eksisterer lengre. Dessuten kom det mens DDR eksisterte aldri kommet en eneste klage fra vestlig side p.g.a. brudd på PEN-reglene i DDR-klubben.
For å protestere mot ydmykelsen av sine østtyske kollegaer og for å vise at man respekterer dem som forfattere har nå mer enn seksti vesttyske PEN-medlemmer, blant dem GŸnter Grass og Johannes Mario Simmel, søkt om medlemskap i den østtyske klubben, samtidig som de fortsatt er medlemmer i den vesttyske. På denne måten håper de å kunne overvinne motsetningene mellom øst og vest.
Saken er dermed ikke avsluttet. En av DDR-dissidentene, JŸrgen Fuchs, har nå meldt seg ut av den vesttyske PEN- og inn i eksil-klubben i London for å understreke sin protest mot enhver tilnærming til den tidligere DDR-klubben.
I den tyske offentligheten har det kommet en rekke ordmeldinger som krever at Schimmel leverer prisen tilbake.
Også denne saken skulle årsmøtet for den vesttyske PEN-klubben ta stilling til - uten å være i stand til å bli enig om en felles resolusjon.
Katrin Knutsen
Billedtekst 1: SPLITTELSE: GŸnter Grass har meldt seg inn i den østtyske PEN-klubben for å protestere mot splittelsen blant de tyske forfatterne.
Eller 2: SPLITTELSE: rets vinner av bokhandlernes fredspris, prof. Annemarie Schimmel, kom med uheldige uttalelser om Rushdie.
[Hjem][Søk][Hjelp] [Samfunn | Kultur | Zone | Opinion | Bøker | Ute & Inne]