I voldens kjølvann

Volden og dens følger i kjønnsperspektiv; Er det likhetstrekk mellom traumer etter kvinners erfaringer av voldtekt og mishandling - og mannlige traumer fra krig og tortur?

Det feministiske perspektivet står sentralt. Hermans grunnleggende påstand er at uavhengig av kjønn, finnes en felles erfaringshorisont hva angår psykiske reaksjoner på traumatiske opplevelser. På denne bakgrunn er traumer etter seksualisert vold mot kvinner og barn - både i prinsippet og i praksis - like alvorlige og smertefulle som traumer etter krigsopplevelser er for menn. Målet er likebehandling og anerkjennelse. Alternativet er, etter forfatterens mening, den altfor utbredte tendens til å mistro og umyndiggjøre kvinner som har vært utsatt for misbruk.

Forfatteren forventer at boken oppfattes som kontroversiell. Den behandler ting få har lyst til å høre om, og leverer velrettede spark til et samfunn som er travelt opptatt med å se en annen vei. Hun påpeker den brutale mekanikk i at kvinner som unnlater å bryte ut av mishandlingsforhold, eller som svikter sine barn under press, gjerne blir gjenstand for uvanlig hard kritikk. På en måte blir de selv gjort ansvarlige for mishandlingen, idet det er de som lar den skje. Dette har også påvirket psykologien, og fått forskere til å lete etter forklaringer på gjerningsmannens overgrep i offerets karakter. Forfatteren mener det er å sette problemstillingen på hodet. Det er gjerningsmannen som er problemets opphav, og det må samfunnet og offeret selv innse.

Det understrekes gjentatte ganger at ingen greier å bearbeide et traume alene. Dette er å betrakte som en direkte oppfordring til engasjement - følelsesmessig hos offerets sosiale omgivelser, og profesjonelt hos terapeuten. Samtidig understrekes det at ingen kan hjelpes uten å ta ansvar selv. Den mishandledes integritet står sentralt, og målet må være å gi den traumatiserte tilbake følelsen av autonomi, og makt over eget liv.

Men hvorfor dvele ved denne boken?

Avslutningvis vil leseren kanskje spørre seg hva som gjør at akkurat denne boken er verdt å dvele ved. Psykiske traumer har vært i søkelyset tidligere. Men boken er usedvanlig lettelest - til akademisk murstein å være. Dens feministiske perspektiv er også interessant, idet kvinnlige og mannlige erfaringer på vidt forskjellige livsområder sammenlignes. Det må det imidlertid legges til at sterke ideologiske briller innen vitenskapen ikke nødvendigvis alltid fører til skarpere syn. Judith L. Herman uttaler kategorisk at det er krig mellom kjønnene, og hun betrakter vold som en rutinemessig del av kvinners seksual- og familieliv. Dette er ganske bastante påstander, som ikke blir diskutert. Hvor fruktbart er det egentlig å anse forholdet mellom kjønnene som en krigstilstand? Det får være som det er. Boken forteller noe om viktigheten av å anerkjenne offerenes rett til behandling og forståelse.

Judith L. Herman: I voldens kølvand. Om psykiske truamer og deres heling Hans Reitzels Forlag, København (Akademika bokhandel, Oslo) Anmeldt av Christopher Hals Gylseth BT:

Ill. Sig. Rudi

[Hjem][Søk][Hjelp]  [Samfunn | Kultur | Zone | Opinion | Bøker | Ute & Inne]

Artikkel automatisk generert, 09/06-95, kl. 10.57 redaksjon@morgenbladet.no
Copyright © Morgenbladet og Oslonett AS.