![[Forrige artikkel]](/historie/MB/gifs/previous.gif)
![[Innholdsfortegnelse]](/historie/MB/gifs/up.gif)
![[Neste artikkel]](/historie/MB/gifs/next.gif)
(USA) Lik Roland Barths Mytologier forfattet Mark C. Taylor Imagologies for vår tids bildekultur. Morgenbladet møtte teknologifilosofen på kongressen Virtual Incorporations.
- Du har kjennskap til skandinaviske forhold fra tidligere Kierkegaard-studier i Danmark. Fra Kierkegaard til digitale medier - stiller amerikanere seg anderledes til informasjonssamfunnet?
- Europa har eksempelvis vært svært kritisk til amerikansk TV-kultur, men på mange måter forbereder den de unge på det nye teknologiske universet. Dette er nok en vesentlig forskjell mellom USA og Skandinavia.
Alle mine studenter har også egne datamaskiner. De er knyttet til universitetet og fortrolige med Internet. Teknologien er deres fremtid. En av grunnene til at de er så mottagelige er nettopp at de vokste opp med TV og video.
Den mest grunnleggende forskjellen er imidlertid at man i USA finner et kulturelt mangfold som ikke finnes i Skandinavia. Sosialt, økonomisk og rasemessig lever vi i et heterogent samfunn og denne heterogeniteten er på Žn og samme tid kilde til konflikt og kreativitet.
- Vil Internetts opprinnelige idealisme kunne stå i mot økt kommersialisering?
- Kommersialiseringen av Internett er uungåelig. Dessuten vil forskjellige regjeringers inngripen i nettet være utfordrende. Internett på universitetene kommer til å bevare sin nåværende form, men i relativt begrenset omfang.
Et internasjonalt vendepunkt kommer den dagen TV blir omgjort til datamaskin. Jeg vet ikke hvor lang tid dette vil ta, men at det vil skje er det ingen tvil om. Det innebærer mer kommersialisering, men samtidig økt tilgjengelighet. ƒn mulig løsning, som har vært forsøkt i USA, er å åpne for offentlig tilgang gjennom kabel.
Et viktig poeng er teknologiens evne til både å homogenisere og fragmentere. Begge disse tendensene kommer til å fortsette.
- Hvilke økonomiske konsekvenser kan teknologiutviklingen ha?
- Krakket i 87 var interessant i så måte. Det var da jeg for alvor begynte å beskjeftige meg med mange av disse tankene.
Det finnes nok visse muligheter for kontroll, men vi mangler fremdeles institusjoner som kan ta seg av slike globale strømninger. Jeg tror vi bør tenke strømninger på mange plan; informasjon, sykdom, mennesker - alt trenger dirigering. Det er derfor jeg mener at en refokusering fra det nasjonale til det internasjonale er viktig.
Informasjonsorganismer kommer i økende grad til å overta det økonomiske feltet. Dataprogrammer eller intelligente agenter kommer til å foreta de nødvendige transaksjoner på nettet - mennesket selv blir nærmest satt ut av arbeid. Hvilke konsekvenser dette vil få er vanskelig å si, men at det kommer til å skje hersker det ingen tvil om.
- Du har skrevet at alt liv er informasjon og at informasjon er levende?
- Disse teknologiene tolkes ofte som en rekke motsetningspar. Slik som begrepet «virtuell virkelighet» i seg selv er en selvmotsigelse. Det virtuelle er ikke virkelig og det virkelige er ikke virtuelt. Hvis begrepet er et paradoks, så muliggjør det likevel en nytenkning omkring både virkelighet og virtualitet. Dette innebærer også at det vi betraktet som materielt, eks. biologiske prosesser, nå kan betraktes som informasjonsprosesser. Innen nevrofysiologisk forskning foreslås det at hjernen ikke er en sentralisert organisme, men informasjonsprosesser som gjennomstrømmer hjernen - nedenfra og opp, og ikke omvendt. Samtidig viser datateknologisk utvikling at informasjonsstrukturer kan fungere som levende strukturer; reproduserende og selvorganiserende.
- Du oppfant begrepet «mediatrix». Hvorfor?
- Med dette ordet forsøker jeg å knytte sammen media og matrise. Ordet matrise fremkaller feminine assosiasjoner som mater, men også produktive og kreative. Matrisen er det felt hvor den produktive aktiviteten foregår. Jeg forsøker å tenke meg hvordan alle disse mediene, ikke bare radio og TV, men media i vid forstand; veier, flyruter og telefonforbindelser, danner komplekse nettverk som så preger oppfatningen av tid og rom, og dermed skaper nye subjektivitets og felleskapsstrukturer. Slik danner dette ordet et bilde av media som skapende og forvandlende.
Hva vår tid trenger, er det kommunikative intellekt. For at intellektet skal være kommunikativt, må det være aktivt, praktisk og engasjert. I en kultur med simulakrer, er elektroniske medier plassen for kommunikativt engasjement. I mediatrix kommer alltid praksis før teori, teori ankommer alltid for sent.
- Hva da med assosiativ hypertekst - vil den dominere normal lineær tekst?
- Det blir neppe slik at Žn type kommer til å fortrenge en annen, de virker parallelt alt avhengig av ønsket funksjon. Innen hypertekst risikerer man at visse typer stringens og logikk går tapt og utelukker visse typer diskurs. Jeg sier visse typer fordi det innen hypertekst finnes en alternativ logikk og strigens. Jeg tenker da på hypertekst i et multimediaperspektiv og ikke kun verbalt.
Hypertekst-koblinger muliggjør nye meningsdannelser. Mellom tre gitte punkter finnes kanskje ingen logisk forbindelse, men gjennom en hypertekstuell assosiasjonsprosess oppstår noe nytt og annerledes.
Vi tvinges også gjennom hypertekst til å revurdere våre forestillinger om forholdet mellom ord og bilde. Ordet er ikke utelukkende til for å forklare bildet og bildet brukes ikke bare for å illustrere ordet. Ordet har med andre ord en grafisk dimensjon og omvendt finnes det en verbal dimensjon ved bildet. I et digitalt hypertekstuelt miljø smelter ord og bilde sammen.
Å tenke visuelt betyr for meg at designen blir en del av selve skriveprosessen, den blir ikke noe man legger til etter at teksten er skrevet. Det blir ikke snakk om et innhold som du så gir en annen form; det figurative rommet forvandler måten du skriver på.
- Du holder foredrag basert på lysbilde, video og tale samtidig?
- Intensjonen bak å bruke video - som består av materiale fra kurs jeg har holdt - var å spille på forbindelsen mellom det visuelle og det verbale. Jeg ønsket å utfordre seeren, som selv måtte avgjøre hvordan han skulle forholde seg til det han så og hørte. I hvilken grad han lytter til det som blir sagt, og i hvilken grad han følger videoen. Det forundrer meg at så få av tilskuerne har spurt hva det egentlig er jeg driver med. Det er vanskelig å få til med multimedia, men min bakenforliggende hensikt blir å føre sammen det verbale og det visuelle i min egen skrift, uten at det blir performance, som jeg mener er et viktig, men helt annet prosjekt.
- Hvordan vil du karakterisere kunstnernes forhold til teknolologien? Benytter de seg av slikt materiale?
- Det er påfallende få kunstnere som har beveget seg inn i det teknologiske feltet, mens arkitekter og videokunstnere er mer aktive. Men vi befinner oss ennå i en tidlig fase. Selv er jeg nå igang med et samarbeid med Guggenheim-museet hvor vi kommer til å trekke inn forskjellige kunstnere.
- Du påpeker en estetisering av virkeligheten. Nå virker det som om teknologi og estetikk er inne i en forsoningsprosess. Hva er det som skjer?
- Når jeg snakker om en estetisering av virkeligheten er det i et forsøk på å sette disse tingene inn i en moderne filosofisk, kunstnerisk og teknologisk kontekst.
Schiller hevder i Menneskets estetiske oppdragelse at det er i den politiske staten at kunsten når sin optimale realisering. Her er det kunsten som sosial realitet og ikke det enkelte verk som vektlegges - som eksempelvis et nostalgisk blikk på antikken. Hos Schiller var det kunstneren som skulle bistå med den estetiske dannelse, og slik lede oss frem til denne sosiale realiteten. For Hegel var det filosofen. Målet ble å skape verden om til kunstverk.
Det var dette målet som preget den russiske avantgarde og deres rolle under revolusjonen, og som påvirket Bauhaus. Siden annen verdenskrig har denne forvandlingsprosessen funnet sted ikke bare i kunsten, men også innen teknologien.
Teknologienes fremkomst fører til at vi i økende grad lever i en billedverden, hvor virkeligheten på mange måter estetiseres. På denne måten har forbindelsen mellom teknologisk utvikling og avantgardens idealer opptatt meg.
Den teknologiske utviklingen kan på mange måter fungere begrensende, men den åpner også opp for nye muligheter innen kommunikasjon og ikke minst hva angår vår evne til å oppnå institusjonelle forandringer.
- Neil Postmann advarer mot den teknologiske utviklingen. Ifølge ham drukner vi allerede i informasjon. Er problemet kvantitativt eller kvalitativt?
- På et visst punkt vil det kvantitative gå over i det kvalitative - i mine øyne er påstanden ufruktbar. Utviklingen er uungåelig, og kritikk mot denne forandrer ingenting. Det grunleggende spørsmålet er hvordan vi bør forholde oss til de forandringene som utviklingen faktisk medfører. Utfordringen ligger i å møte forandringene på en kreativ og konstruktiv måte.
Universitetene kommer av ulike grunner til å utvise økende mistenksomhet og unndra seg ansvaret de har for å forme fremtiden. Dette er svært farlig, for teknologien vil måtte formes, og dersom vi ikke gjør det, kommer andre til å forme den for oss.
Det er viktig å balansere mellom utopi og dystopi i synet på teknologien; mellom dommedagsprofetier og frelsesvisjoner.
- Mediaforskeren McLuhan forutså en global landsby for 30 år siden. Er hans skrifter like aktuelle?
- Det er bemerkelsesverdig hvor mye McLuhan var i stand til å se allerede den gang. Men på ett avgjørende punkt tok han feil.
Ingen har ennå tatt for seg det religiøse aspektet ved McLuhans visjon. Han var selv troende katolikk og leser man ham utfra dette perspektivet, vil man oppdage elementer som ellers går ubemerket hen. Fra sitt idealistiske ståsted mente han, noe metaforen den globale landsby antyder, at kontaktmuligheten teknologien innebar ville bringe enhet og harmoni. Vi ser nå at desto tettere vi knyttes sammen, jo tydeligere blir forskjellene. Verden er på ingen måte mer harmonisk nå enn hva den var for 30 år siden. På mange måter er det nettopp nærkontakten som forsterker konfliktene.
Verden er ikke stor nok til å romme disse konfliktene. En del av dem vil lett kunne utvikle seg til kjernefysisk strid. De økologiske problemene er allerede åpenbare.
Et problem i USA har vært det faktum at høyresiden alltid har vært flinkere til å innse teknologiens sentrale betydning enn venstresiden. Men etter min oppfatning dreier ikke spørsmålet seg, slik en rekke høyreorienterte representanter hevder, om hvordan vi skal omdirigere det føderale eller nasjonale til lokale nivå. Det viktigste spørsmålet er tvert imot hvordan vi skal forflytte oss fra det nasjonale til det internasjonale. På det internasjonale plan er problemene blitt presserende.
Idag finnes overhodet ingen vilje i USA til å beskjeftige seg med internasjonale anliggender. Etter min mening er dette en katastrofal innstilling.
- Hva er ditt neste bokprosjekt?
- Mitt nåværende prosjekt diskuterer forholdet mellom overflate og overfladiskhet. Kapitler som tar for seg tatovering og kroppskunst, mote, billedkunst, arkitektur og virtuell virkelighet. Overflate er ikke nødvendigvis det samme som overfladiskhet. Postmoderne diskurs har fokusert på det uendelige (sam)spillet mellom overflater. I dagens mediesamfunn med det virkeliges bortfall omdannes det tilsynelatende. Jeg fokuserer på hvordan - i fraværet av dybde - man skal tenke seg det endeløse samspill mellom overflater.
Oversettelse ved Linn Øverås
BOKS:
Mark C. Taylor er en av Amerikas ledende filosofer med bidrag innen filosofi, teologi, litteratur, kunst og teknologi. Senere utgitt av Taylor: Erring: A postmodern A/theology, Altarity og Imagologies: Media Philosophy. Han er for tiden filologi-professor på William College i USA.
BT (fargebilde)
Teknologienes fremkomst fører til at vi i økende grad lever i en billedverden, hvor virkeligheten på mange måter estetiseres. (Ill. Scirocco ??? «Bekymrede muser»)
bokser/bilde:
MARK C. TAYLOR: «Den ansvarsfulle tanke kan ikke begrenses innenfor akademiets vegger, men må ut på gata. Her er gaten mediet og det finnes ikke noe fornuftig alternativ til den elektroniske diskurs.»
«Det figurative er altfor lenge blitt undertrykt av det begrepslige.»
«I simulakrets kultur er kommunikativ praksis nødvendigvis teatralsk. Elektroniske medier instrumenterer iscenesettelsen av en virksomhet hvor informasjonens valuta gjør forståelse mulig.»
«Et internasjonalt vendepunkt vil komme den dagen TV blir omgjort til datamaskin.»
«Universitetene unndrar seg ansvaret de har for å forme fremtiden»
[Hjem][Søk][Hjelp] [Samfunn | Kultur | Zone | Opinion | Bøker | Ute & Inne]