[Forrige artikkel] [Innholdsfortegnelse] [Neste artikkel]

Trosbekjennelse

AV INGVILD BRÆIN

Jeg tror ikke at fly kan fly. Folk forklarer meg gang på gang hvordan det henger sammen, men jeg begriper det ikke. Jeg har 1MA, 1NA, 2FY, 200.000 i studiegjeld, jeg har hatt 32 katter, jeg spiser sunt og bruker ikke briller, jeg kan gangetabellen og er med i den Norske Bokklubben. Men jeg begriper ikke at en tung metallgjenstand full av mennesker bare ved hjelp av litt fart kan lette fra bakken og bli der oppe.

Jeg for min del finner det mest opplagt at dette må være et trosspørsmål. Jeg tror fly holder seg i luften fordi piloter og passasjerer tror at det går an, og at i det øyeblikk noen begynner å tvile, vil det falle ned. Som i alternativ behandling må man tro for at det skal fungere, hvilket igjen betyr at det er troen som helbreder og ikke selve behandlingen. For å si det på en annen måte: Gud kaster ikke bort tiden med å utrette daglige undere for en som ikke tror på ham.

Mens vi er inne på undere - for for eksempel 1900 år siden ville en flyvende metalldings glatt passert som et under. I dag sender vi dem opp selv og synes det er helt naturlig, og svært unaturlig når de faller ned. I dag kan og vet vi alt og mere til, men det betyr jo ikke at vi er nødt til å tro på det.

For er det nå så sikkert at det går an å snakke i telefonen? Faxe meldinger? Fotografere? Er det ikke bare det at i dagens samfunn er vi så avhengige av kommunikasjon at vi ikke har noe annet valg enn å tro at det går? Og at i det øyeblikket vi ikke behøvde for eksempel telefon, ville linjen være død? Kan det ikke hende at når Hans Hansen vil ringe sin mor i Fauske, så virker det ene og alene fordi han vil det så skrekkelig gjerne?

Naturvitenskapen peker nese til religionen og påberoper seg å være kommet et steg lenger fordi ingen kjemiske eller fysiske forsøk har klart å fremstille Gud i fast eller flytende form, heller ikke som en gass. Gud passer altså ikke inn i det periodiske system, og heller ikke i andre system. Når Gud er så himla usystematisk ber han om det. Lærebøkene må følge Darwin og sunn fornuft defineres av naturvitenskapen.

Men jeg tror ikke på det periodiske system. Jeg tror ikke på Gud heller, og ikke på fly. Og langt mer uforståelig enn alt uforståelig er andregradslikninger, jeg tror ikke et sekund på dem heller. Jeg tror at grunnen til at visse mennesker får gode karakterer i matematikk, er at de har gått på limpinnen og tror matematikk er mulig.

Jeg for min del tror på katter og Den Norske Bokklubben. Jeg tror på mine 200.000 i studiegjeld og håper at i det øyeblikk jeg slutter å tro på dem, forsvinner de.

Amen.

[Forrige artikkel] [Innholdsfortegnelse] [Neste artikkel]


[Hjem][Søk][Hjelp] [Samfunn | Kultur | Zone | Opinion | Bøker | Ute & Inne]
Artikkel automatisk generert, 02/06-95, kl. 01.10 redaksjon@morgenbladet.no
Copyright © Morgenbladet og Oslonett AS.