![[Forrige artikkel]](/historie/MB/gifs/previous.gif)
![[Innholdsfortegnelse]](/historie/MB/gifs/up.gif)
![[Neste artikkel]](/historie/MB/gifs/next.gif)
Vi har i media nylig sett til dels grelle eksempler på avlytting og videofilming av privatpersoner i fritiden såvel som på arbeidsplasser og i redaksjonslokaler.
Manuell video-overvåking krever våkenhet eller er tidkrevende ved gjennomgang i etterkant. Ved automatisk overvåking frigjøres ressurser, og vaktmannskap tilkalles først når alarmen utløses. Videobildet fra selve alarmsituasjonen kan fryses, samtidig med at etterfølgende hendelser kan observeres direkte. Enkeltbilder fra før, under og etter en alarmsituasjon kan lagres for dokumentasjonsformål. I ettertid kan disse avspilles som nærmere studium av hendelsesforløpet slik at de er anvenbare i en eventuell politietterforskning.
Mønstergjenkjenning
Teknikken som benyttes til å analysere digitale bilder er mønstergjenkjenning. Det er i dag mulig å gjenkjenne ulike typer objekter i bevegelse og samtidig ta hensyn til faktorer som hastighet, antall og størrelse. Mønstergjenkjenning i utemiljø kompliseres ut fra stadige skiftinger i utendørsscenariet. Gjennom døgnet endres regn- og snøfall, lys, og apparaturen er følsom for bevegende skygger fra løv og busker påvirket av vind.
En anvendt teknikk for å analysere et utemiljø er å sammenligne tilstander i bildets soner. «Normaltilstander» for de ulike sonene filmes, og alle bilder som gir spesielle avvik fra disse, utløser alarmen.
Ragnar Haavaldsen i Detec medgir at systemer basert på denne teknikken har utløst for mange feilalarmer, og gjort dem lite egnet, spesielt til fjernovervåking. På denne bakgrunn har 3-manns bedriften Detec - styrket med kompetanse fra Regnesentralen og SINTEF Oslo - inngått et samarbeid med ovenfornevnte aktører for å utvikle et robust fjern-overvåkingssystem. Ny teknologi gjør det nå mulig å ta hensyn til bevegelsesmønstre i utendørsscenen og nyere overvåkingssystemer har med dette tatt et langt steg framover.
En begrensning i teknologien er fremdeles at man vanskelig kan skille personer fra hverandre i et bilde, m.a.o. sette regler for at noen lovlig kan oppholde seg på et sted, og andre ikke. Dårlig oppløsning på videosensorer gjør det umulig å gjenkjenne ansikter på avstand. I motsatt fall kunne Rune Gerhardsen få et system som avslørte mistenkelig adferd i Torggata basert på bevegelsesmønstre og bilder fra f.eks. politiregisteret.
Flyvende øyne ?
I følge forsker Mats Carlin ved SINTEF, innebærer ikke innføring av slike automatiske sikkerhetssystemer en økt grad av overvåking. I de fleste tilfellene vil de erstatte manuelle videosystemer. I dag har ikke teknologien kommet langt nok til å kunne anvendes ut over sikkerhetsformål og trafikktelling. Når teknologien derimot er i stand til å gjenkjenne personer, er saken en helt annen. Carlin mener bestemt at dette ligger utenfor vår levetid. Inntil videre ser det dermed ikke ut til at det er noen fare for «flyvende øyne» som følger med på kjøpevaner, treningsmengder og seksualadferd.
BT:
OVERVÅKNING: Kan Rune Gerhardsen snart avsløre mistenkelig adferd i Torggata koblet til bilder fra politiregisteret?
[Hjem][Søk][Hjelp] [Samfunn | Kultur | Zone | Opinion | Bøker | Ute & Inne]