[Forrige artikkel] [Innholdsfortegnelse] [Neste artikkel]

Simonsens smil

AV PåL MATHIESEN

Denne fremmedfryktens fanebærer fyller fritiden med å skrive statsborgerskaps-søknader for pakistanske bestemødre. Sist helg stod muslimsk bryllupsfest på programmet. Det er nesten for godt til å være sannt…
Tenkende mennesker med sans for det politisk korrekte skal pr. definisjon være skeptiske til sånne Simonsen-typer. Sånne råglisende populister som sannsynligvis snakker deg etter munnen. Bare for å slippe unna sannhetens ubehageligere sider. Vel. Kanskje er FrP`eren en kamelon, en «skap-fundamentalist», med det rette alibiene? Kanskje lot jeg meg lure i to samfulle timer i

Stortingskantinen? Kanskje var det noe med smilet hans? Noe som burde fortalt meg at jeg var utsatt for en lurendreiers list?

Hvorfor kunne ikke Jan Simonsen bare være en ensporet rasist - den fundamentalistiske drittsekken jeg håpet å finne?

Tvangstrøye

- I hvilken grad vil du si at fundamentalisme kan være noe positivt?

- Akkurat! Et dypt åpningsspørsmål…

- Det er nok ikke akkurat revolver-intervjuer jeg bedriver, nei.

- Den gang jeg var litt yngre, litt mer firkantet ideologisk, mente jeg at det ikke kunne være noe galt i å være fundamentalistisk for frihet. Men jeg har vel kommet til at selv en liberalistisk frihetsideologi, kan bli en tvangstrøye hvis den blir fundamentalistisk.

- En tvangstrøye FrP i høyeste grad kastet av seg her ifjor?

- Når bøker av moderne liberalistiske ideologer blir en slags Bibel, blir frihetskampen ufri.

Intervjuerens forhåpninger om å kunne karakterisere FrP som et fundamentalistisk parti får seg et støkk allerede i åpningen. Det overtydlige fokuseringen på «Nei til innvandring» - skulle kanskje kunne åpne for en slik karakteristikk. Men Simonsen er raskt ute med å beskrive partiet som «moderat-liberalistisk». Man prøver derfor en annen vinkling..

- Finnes det krefter eller bevegelser i Norge idag du vil karakterisere som fundamentalister?

- Man kunne jo tenke seg at en del av disse ny-rasistiske gruppene kunne kalles noe slikt.

- Nettopp!

- Men jeg tror det er feil. De har jo ingen ideologi. De aller fleste er ungdommer som søker samhørighet. Noe å sloss mot. Mange av dem er bare pøbler som ønsker å sjikanere innvandrere.

- Vil du avgrense denne mekanismen til bare å gjelde pøbel-ungdomm?

Simonsen vakler litt. Smilet hviler seg. Og for virkelig å mistenkeliggjøre ham, gjengis hans svar etter Geelmuydens Brundtland-metode:

- Det er nok en del av disse, hva skal vi si… innvandrermotstandere, som er, når de

iallefall har klare synspunkter, kanskje er…kan du si…noe…ja…jeg kanskje…som kan defineres som fundamentalistiske i sitt syn på innvandrere altså. På innvandring, for…som…det da gjenspeiler seg på den måten at, når du snakker med de, så snakker de ikke om noe annet.

Enkeltindivider

- Kan du forklare meg på hvilken måte Fremskrittspartiets innvandringspolitikk skiller seg ut fra dette?

- Ja. Veldig sterkt ved at vi, etter min mening, ikke er negative til innvandrere som personer. Som enkeltindivider. Vi vurderer mennesker som frie, selvstendige enkeltindivider. Ikke som gruppe.

- Dere er imot generaliseringen av innvandrere?

- Ja. Jeg fikk en rasende telefon for et par år siden, fra en av de sentrale personene i en av disse gruppene ute på høyresiden. Jeg kjempet for å få en ny kokk inn til landet fra Pakistan, til en restaurant. Restauranten måtte nedlegge hvis en slik person ikke kunne skaffes. Høyreekstremisten skjelte meg ut og hevedet at jeg ødela for…

- Saka?

- Ja. Men jeg trakk parallellen til oljeindustrien i Stavanger som stadig skaffer seg kompetanse utenfra. «Det er ikke det samme, for de er ikke muslimer», skrek vedkommende til meg da…

Kinarestaurant

Jan Simonsen ler. Og latteren er hjertelig. Ekte. Og han ler enda mer når han forteller at samme mann dessuten var forarget over en nyetablert kina-restaurant på hjemstedet, sågar i nærheten av buss-stasjonen!

- Men han stemmer på deg til høsten?

- Poenget er at vi forsøker å få orden på et system. Vi er systemkritiske, ikke menneskefiendtlige. Vi er individorienterte, ikke generaliserende.

- Men likefullt stemmer Hr. Desperado på deg?

- Vi konkluderer jo med at vi ønsker en mer restriktiv innvandrer-politikk. Derfor kan det synes vanskelig å forhindre at han stemmer på oss, vi er nok det partiet som ligger nærmest hans syn i den konkrete saken.

På meg virket den drevne politikeren både ærlig og oppriktig. Selvfølgelig føler en Morgenblad-idealist, som er åpen for tanken om fri innvandring, seg støtt av Simonsens kamp for en restriktiv asylpolitikk. Men jeg tør hevde at mannen faktisk ikke er fanatisk på dette området. Ikke særlig mere fanatisk enn partiet som regjerer vårt land, ihvertfall. Han smiler overbærende av forsøkene på å fremstille FrP`s politikk på dette området som «rasistisk», mens Ap skulle representere «anstendigheten».

Privat innvandring

Dessuten opplyser Hr. Jan at FrP har en alternativ tilnærming. «Privat» innvandring. En mulighet for enkeltmennesker, organsiasjoner, institusjoner og foreninger til å betale for å ta inn egne flyktninger. Intressant? Vanvittig? Jeg vet ikke.

Drevet av et nærmest ubevisst ønske om, på en eller annen måte, å få stemplet mannen som fundamentalist trekker jeg et trumfkort ut av ermet:

- Du har uttalt at du tenderer til å være fundamentalistisk i kriminal-politikken?

- Jeg er fundamentalt opptatt av det.

- Hva består fundamentalismen i?

Han ler og smiler. Nervøs? Nesten ikke.

- Jeg har et klart og greitt syn: Jeg skiller ut kriminelle som dårlige mennesker. De må avsondres fra samfunnet forøvrig. Derfor må vi ha radikalt strengere straffer enn det vi har i Norge idag. Jeg kan godt innrømme at dette er en form for fundamentalisme, for her viker jeg ikke en tomme.

De snakket kanskje mer om dårlige mennesker enn barmhjertige samaritaner på søndagsskolene i Ryfylke i hine hårde dager. Men min trumftriumf blekner i lys av at det var Simonsen selv, i en telofonsamtale dagen før, som hadde karakterisert sitt kriminalsyn som «fundamentalsistisk».

- Betrakter du deg selv som anti-modernist?

- Ikke akkurat det, kanskje. Men du er inne på noe vesentlig: Folk ønsker et samfunn som er enklere. Det moderne mennesket er tvunget til å forholde seg til et altfor komplisert samfunn. Lover, regler, forskrifter på alle bauger og kanter.

- Strengere barneoppdragelse, respekt for de eldre, almen høflighet; de «gammeldagse» verdiene. Er det FrP-politikk?

- Ja, jeg føler det som en trend i våre rekker, selv om det ikke fremgår så veldig sterkt av partiprogrammet. Personlig har jeg et ganske liberalt livssyn. Jeg føler meg ikke støtt av å se folk løpe nakne omkring, for å si det slik.

Gud og Ollie

- Oliver North og gutta på ytterste høyrefløy i USA er ikke helt din skole?

- Både og. Kristne grunnverdier er forsåvidt en god ballast i livet. Men jeg er nok skeptisk til at den kristne fundamentalismen begynner å stå så sterkt. Den amerikanske høyrefløyen er blitt en blanding av markedsøkonomi, næringsliberalisme og kristen fundamentalisme. Det kan lett føre til et mindre fritt samfunn.

- Tror du på Gud?

- Ja, jeg tror det finns en Gud. Men jeg tror ikke nødvendigvis at det er den kristne Guden. Hvilken religion man tror på er jo veldig avhengig av hvor man tilfeldigvis er født..

- Meget sant.

- Mine Shia-muslimske kamerater er muslimer fordi deres foreldre oppdro dem innenfor den tradisjonen, ikke sant? Hvordan skal man da logisk forklare at et en religions gudsopplevelse er mer «riktig» enn en annen? På dette området må jo islam, jødedom, hinduisme og kristendom være likestillte. Den samme følelsen av logikk tilsier, for meg, at det finns en Gud som har satt hjulene igang. En rettferdig Gud.

Her en det rene Ghandi-takter over den smilende mannen. Det er nesten for mye av det gode…

Pluraliteten

- Da kan du kanskje også verdsette den livssyns-pluraliteten vi har i det norske samfunnet?

- Jeg har ingen problemer med at folk tror på ulike religioner i vårt samfunn. Jeg tror at mange av verdiene i de forskjellige religionene egentlig bunner i det samme. Mange av de muslimene jeg kjenner kunne gått rett inn i KrF! De har felles abortsyn, alkoholsyn, tanken om å hjelpe de fattige og så videre.

- Fred og fordragelighet?

- Jeg frykter selvfølgelig den islamske fundamentalismen. Men jeg har hundrevis av diskusjonstimer bak meg med mine muslimske, ikke-fundamentalistiske venner. Og jeg må si at jeg ofte har hatt probelemer med å forsvare meg! De har en ideologi som er ganske konsistent oppbygd, og ikke så lett å sette fast hvis man går i dybden. Dette er spennende brytninger…

- Men likevel vil du forhindre flere fra samme kultur å komme inn til Norge?

- Det handler om økonomi og arbeidsløshet. Vi har allerde 150.000 arbeidsledige i Norge. Det kan dessuten ikke bestrides at dagens innvandrings-politikk delvis er en direkte import av kriminelle elementer.

Der står vi, altså. En ørliten grad av irrasjonalitet må han nok tilskrives. Selv ikke en overbevist frihetstenker kan tro at individualismen er absolutt saliggjørende. Men han smiler godt. Smiler varmt, Jan Simonsen. Har ingenting imot at praktiserende homofiler er prester. Nei, jeg ser ingen falskhet i det smilet…

Billedtekst: Jan Simonsen: En solid smiler. Foto: May-Irene Aasen

Logo: Fundamentalt

Et forholdsvis fordomsfritt fokus på forskjellige former for

fundamentalisme

[Forrige artikkel] [Innholdsfortegnelse] [Neste artikkel]


[Hjem][Søk][Hjelp] [Samfunn | Kultur | Zone | Opinion | Bøker | Ute & Inne]
Artikkel automatisk generert, 02/06-95, kl. 01.09 redaksjon@morgenbladet.no
Copyright © Morgenbladet og Oslonett AS.