En fantastisk stor opplevelse

Mike Newell følger opp suksessen Fire bryllup og en gravferd med en seriøs og nærmest genial film om en ung pike som begjærlig oppsøker det dekadente, skitne og håpløse livet ved et engelsk repertoar-teater.

KJETIL KORSLUND

Sjefen Meredith Potter (Hugh Grant) gjør det beste han kan ut av situasjonen. Han mottar sesongens skuespillere med ordene: «Dere er de beste skuespilleren jeg kan få…», alle smiler, «for de pengene jeg har til rådighet» - smilene forsvinner. Han vet at det ikke blir skapt stor kunst under hans ledelse, men utfører jobben med knallhard selvironi og lar ikke alle de tragiske skjebnene omkring seg vippe ham av pinnen.

Den unge piken Stella (Georgina Cates) oppsøker teateret for å søke jobben som assistent. Hun er møkk lei av å bo sammen med en kjedelig onkel og tante, hun vil bli voksen og komme i kontakt med det urbane teaterlivet som hun har gloriøse forestillinger om.

Potter ansetter henne umiddelbart da han ser hvor uerfaren og ung hun er. Det er nettopp slike mennesker han kan bruke. Stella forelsker seg, eller bestemmer seg for å forelske seg, i Potter. Hun har imidlertid problemer med å erklære seg. Dessuten er Potter for tiden «into boys»…

Stella sjarmerer hele staben med sin vitalitet og åpenhjertige kommentarer om liv og kjærlighet. Hun er så ekstremt villig til å tilpasse seg talemåter og fakter fra de for henne glamorøse kunstmenneskene at hun gaper over litt for mye. Avstanden fra hennes uskyldige oppvekst til det kyniske og sedate teateret blir en klassisk oppvisning i «uskyldig pike fra landet treffer skumle menn i byen». Hun har de samme problemene med å tilpasse seg som en utenforstående har når han skal forholde seg til en annen «stammes» ritualer.

Da en av ensemblets skuespillere kollapser midt i en forestilling, trenger man i hui og hast en stedfortreder til neste store rolle: Kaptein Krok i Peter Pan. Billettselgersken foreslår P.L.O'Hara (Alan Rickman), noe Potter i utgangspunktet synes er en dårlig idé, men han går etterhvert med på at O'Haras Kaptein Krok er legendarisk. Og O'Hara ankommer på motorsykkel. And he's been around…

«Hvorfor kom du tilbake?», spør billetttselgersken på tomannshånd. «For å se deg igjen», svarer O'Hara, men mye vann er rent i havet og det blir ingen gjenoppfrisking av romansen med den nå eldre og fyldige damen. O'Hara fester i stedet blikket på Stella. Hun røper sin uvitenhet overfor ham ved å sufflere ham når han tar en kunstpause - hun tror han har glemt fortsettelsen. Alle ler overbærende. Men O'Hara vet å gi kvinnene små komplimenter: På premieren fjerner han kunstpausen.

O'Hara gir Stella skyss hjem på sin motorsykkel og spør om hun ikke vil ha en kopp te. En perfekt mulighet for Stella til å øve seg på å gjøre det voksne gjør. Etter et relativt uskyldig kyss, hiver hun opp skjørtet og spriker med beina. O'Hara blir overrasket, men tar situasjonen og muligheten med fatning: «Det foregår ikke helt slik…du må ta av deg trusene først».

Unge Stellas første møte med et av de sentrale momenter i voksentilværelsen utløser hverken nytelse, begjær eller frykt. Hun er mer opptatt av det tekniske og perfeksjonen: «Jeg begynner å få tak på dettte med knulling nå», som hun sier etter andre penetrering. «Elsker du meg litt da?», spør O'Hara håpefullt. Men Stella bedyrer at det er en annen som har stjålet hennes hjerte.

Som nevnt ovenfor virker dette som en svært villet innbilning. Og O'Hara er fremdeles like trist. Han bærer på et savn og en hemmelighet som tidvis bringer ham ned til havnen hvor han blir stående og raute utover havet. Og til slutt får vi den den fatale innsikten som i en antikk tragedie.

An Awfully Big Adventure er en fantastisk stor opplevelse fordi den skildrer teaterets low-life med avslørende ironi og repekt samtidig. Skuespillerne er nødt til å bedra seg selv og baksnakke hverandre for å holde ut. Den gradvise avsløringen av plotet gjør at filmen får utfolde seg lagvis med fokus på forskjellige aspekter. Det er ingen entydig vinkling på hvor det bærer hen, og at en av de sentrale aktørene (O'Hara) ikke presenteres før midt i filmen, er et mestergrep som benyttes altfor sjelden på film. En annen grunn til at filmen lykkes, er det banale men samtidig viktige poenget at ingen er bedre egnet enn skuespillere til å fremstille skuespillere. Hugh Grant med sin tidligere rollehistorie tilfører imidlertid mot filmens intensjon mer sympati enn tilsiktet. Det hjelper ikke at vi får se ham kynisk og i bakrus badende i sitt eget oppkast. Dessuten er det lett å forstå at han ikke gidder å være «venn» med sitt bedrøvelige ensemble.

På den andre siden tilfører Alan Rickman en sleskhet (som ikke lar seg vaske vekk) med sin rollehistorie. Denne against-type castingen gir figurene tvetydighet som gjør dem utfordrende. Debutanten Georgina Cates er urovekkende frisk som et pust fra en annen verden, akkurat det hun skal være. Men også hun har lært seg noen teaterknep sin unge alder til tross: Hun skiftet identitet fra Clare Woodgate. Clare Woodgate hadde litt erfaring fra teater og TV, og hadde spilt i noen studentfilmer. En bakgrunn som ikke interesserte casting-agenten. Enter Georgina Cates uten tidligere erfaring…

Mike Newell kjøpte seg ingen lettvint suksess med Fire bryllup og en gravferd. Jeg har skiftet mening etter at jeg gav den filmen ganske sur kritikk under titelen «Se den sammen med svigermor!». Selv om den lett tilgjengelig var den også oppfinnsom, finstemt og med seriøse anslag bak alle løyene. Bak kulissene er tyngre og mer ambisiøs og viser i enda større grad Newells evne til å fortelle en historie uten å overdrive, til å latterliggjøre figurer uten å samtidig fjerne respekten og troverdigheten, og han er like fri for britisk film evige gnål om samvittighetsnag hos eldre menn som amerikansk film kynsike spekulering i lettkjøpte følelser.

Din billett til Bak kulissene er en fantastisk god investering. Applaus!

Bak kulissene (An Awfully Big Adventure) Regi: Mike Newell Storbritannia 1995

[Hjem][Søk][Hjelp]  [Samfunn | Kultur | Zone | Opinion | Bøker | Ute & Inne]

Artikkel automatisk generert, 02/06-95, kl. 01.10 redaksjon@morgenbladet.no
Copyright © Morgenbladet og Oslonett AS.