[Forrige artikkel] [Innholdsfortegnelse] [Neste artikkel]

Dystert, ungdommelig og tidsriktig

Hvorfor gå i teateret for å se teater? Det finnes på kino også. Det angår ungdommen og tar opp alle de viktige problemene.
FILM

KJETIL KORSLUND

Regissøren Denys Arcand imponerte mange med sin forrige film Jesus fra Montreal hvor både kunst, religion og «oppstandelse» i et sekularisert samfunn ble behandlet på på en finurlig og lavstemt måte. Dessuten er Denys Arcand ikke en ung mann. Derfor er det litt merkelig at han står bak denne klumsete filmen som mens den «skynder seg sakte» forsøker å skreve over alle de viktige emnene den såkalte generasjon X sies å være opptatt av. Mye av forklaringen ligger i at Kjærlighetens sanne natur er en filmatisering av teaterstykket Unidentified Human Remains and the True Nature of Love av Bard Fraser. (Brad Fraser er en ung mann).

Selv uten kjennskap til dette stykket, er det fullt mulig å se at filmen bygger på det: Alle de viktige scenene finner sted i værelser hvor to eller flere viktige aktører til enhver tid konfronterer hverandre (spesielt en scene er svært teatralsk og lite filmatisk; hvor hovedpersonen kommer krabbende inn vinduet og en annen hjelpende hånd dukker opp fra intet, bare for å være «on the scene»). Filmen er mao. en litt for nøysom etteraping av stykket.

Så hva handler det om? En ung servitør, tidligere skuespiller i en dustete TV-serie, forsøker å få orden på livet sitt. Han bor sammen med Candy som han tidligere har hatt et forhold til, men i det siste har han begynt å fundere på sin egen seksuelle legning. Vennen Bernie, hvitsnippsarbeider, kommer og går, åpenbart frustrert. En kvinnelig gymlærer legger sin elsk på Candy, men det går ikke så bra, for hun er fremdeles heteroseksuell og legger sin elsk på Robert… og det er en god del aktører til, men den forvirringen overlates til dem som velger å se filmen.

Sa jeg tidsriktig? Hold fast: Forvirring rundt seksuell legning, truselen om å bli smittet av HIV, idolisering av TV-stjerner, litt sex med lær-og-remmer (som attpåtil skyldes dårlig oppvekst), okkultisme og synskhet, diskusjoner om hvorvidt vi blir manipulert av media og selvfølgelig en massemorder som tilsynelatende ikke har noe motiv - han er bare blitt sånn.

Ai ai ai. Hva slags verden er det vi lever i? Behøver det være slik? Underliggende tema er selvfølgelig moral og kjærlighet. Vi vil jo alle være lykkelige individer og kommunisere med andre lykkelige individer som vi stoler på og kan gå på teater og kino med.

Aktørene i denne filmen har det for travelt med å gestalte hele menyen av aktuelle problemstillinger til at man som tilskuer blir nysgjerrig eller engasjert. Derfor hjelper det lite at Arcand også denne gangen har vært flink til å «mørklegge» og nedtone alt som kunne ha resultert i overspill. Filmen har en stilfull overflate, men under ligger det som nevnt bare kompakt problemteater. Det er mulig jeg er blitt for gammel allerede. Hva er forresten den ideelle alder for en filmkritker?

Kjærlighetens sanne natur
(Love and Human Remains)
Regi: Denys Arcand
Canada 1993
BT:

UNDRING: Men hvorfor besvarer du ikke hennes kjærtegn da? Du har jo selv oppsøkt gym-studioet hvor hun jobber!

[Forrige artikkel] [Innholdsfortegnelse] [Neste artikkel] 

[Hjem][Søk][Hjelp]  [Samfunn | Kultur | Zone | Opinion | Bøker | Ute & Inne]
Artikkel automatisk generert, 02/06-95, kl. 01.10 redaksjon@morgenbladet.no
Copyright © Morgenbladet og Oslonett AS.