[Forrige artikkel] [Innholdsfortegnelse] [Neste artikkel]

Hamsunhuset - mobil bobil

Hamsunbrev fra 1896 til 1907 er på turnŽ; redigert og utgitt av Harald Næss. Altså brev som er post-Sult, post-Pan, og post-Mysterier; som dessuten: publisert korrespondanse der adressaten får form og figur gjennom Hamsuns varierende toneleier - alt etter forholdet. En seriepublikasjon (i seks bind) som impliserer en voyeurisme en masse: vi som leser, og ser i det vi leser.
Enten vi er født i 1913, eller 1972; det er dansk-norsk rettskrivning ved selve fin de siŽcle; fra SuŽde-NorvŽge til SuŽde et NorvŽge; et All-Skandinavia (inklusive Finland) kulturoperatøren Hamsun benytter pragmatisk - og nasjonalromantisk (med et «Nei!» for Oscar 2. og et «Ja!» for det trans-nordiske forlagsfellesskapet).

Opportunisten Hamsun, som impliserer enmannspartiet Hamsun; den skrivende som fører sin sak (sitt prosjekt - sier vi), som flytter etter pengene og flytter pengene: kule og kø over, og på bordet. Forfatteren finansierer seg, bruker papiret og postgangen som egenkapital og likviditet; ja, Knut H er flytende, fordi han fortsatt flyter, fordi vi her og nå kollektivt sitter i «Førr-Femogførr», uansett når vi satte oss ned i hver vår tid og kikket mannen etter i lommene, og knabber av det han knabbet - i sin tid.

Vi setter ham på film - sier vi. Vi stiliserer Hamarøya og Nørholm, og leser inn i Hamsun Munchs eufori og eutanasi; det vi leser inn er egen psykiatri og anestesi. Men o. k., mannen og mennesket fortsetter som allmenn speed, hinsides regulativene vi poder inn om korrekt dietikk (Dostojevskij var Hamsuns lesedop); Rausch, som han kunne ha substansivert det i sin tid, når rus var et ord med stor R. Tiden Knud Pedersen, som ikke gror igjen, som er mer motor - vei og industri enn sti, en tid som forblir gutt og farsfigur, en stil blant oss - som først og sist er stil. Bransjens stil, som var der kronene og komplimentene kommer fra - først og fremst Tyskland, der Hamarøya og Kristiania hadde stor omsetning, der kultururbanistene villig kjøpte og leste om en topografi med 40 prosent ukultiverbart barfjell - to, tre kapitler før kinematografien; det er der han er nå, i widescreen-format. Som betyr: fra konvolutt til kino. Og dessuten - the things we do for love.

Så motorveien er metafysikken, der Munch-Hamsun-Undset ruller, kontinentalt og infrakulturelt. Maria Fuglevaag Warsinski har Edvard M. på tapeten, så hva er det Vibeke L. venter på - en splitterny kvinnelig katolikk? når hun allerede er der? IdŽen om Ida Elisabeth, felles-nordisk fullfinansiert. Eller: Bjerkebæk behind bars - ad aeternum. Med barnlig prolog av Trond Viggo. Kanskje til og med Gro møter opp på premiŽren - i samfunnssalen. Det er eksport vi elsker, i manko på en ny Knut, som ideelt bør hete Sigrid.

Det er Sigrid som er tiden som skal komme, slik Grete Berget prosjekterer, på toppen av sine barfjell. Sigrid Hamarøy fra Stampesletta. Gud skje lov at vi skriver i en festivaltid; den kommer igjen, seriøs-seriell om ikke syklisk. Bergenserne burde vurdere å invitere Hamsun vestover til mai-96, til sitt vårspill. Han er knapt så hårsår som Mykle, og dessuten er all litteratur som tar turen innom Hamsun Hamsuns profitt Eller trafikk. Men det har ikke noe med post- eller veivesenet å gjøre. Eller UP. Hamsun i brevformat traff den som skulle treffes; brevgenren begynner med et treff.

La oss ta motorveien en gang til: brevtrafikken begynner her; Hamarøytrafikken begynner her. Det står i stil til det Hamsun opprinnelig var: Knud Pedersen. Litterater kicker på bokstaver og navn: nå heter det sosiolekt - en intern-individuell politikk som det er bra å ha, for å føre saken som skriften går ut på. Det skal markeres hvem det er som foregår; skal det filmatiseres blir det fort å se det som skrift som markedføres: litteratur ligger på bunnen av lerretet, om det skal på lerretet. Det er dogmet for film/litteratur som styrer unna film/litteratur-dopet. Det er dopet som styrer klar av Stampesletta; det er dop som skrives med stor D. Dopet holder munn-duret sammen og skriver «Jeg er Rausch tappet i 1899 som Gro ikke får fatt i». Men igjen, o. k., - det tar tid å snuse i en sti som stinker av «do the right thing»; og det er ikke hele Hamsun-utsynet vi skal jobbe oss inn i; det er de der E-mail-litteratene vi skal bli og føre med fingrene. Alle zusammen. Uanonymt anmeldt. Brev Gro ikke kan gro igjen. Brev Grete og Trond Viggo ikke kan berge.Send dem i serier fra Grosjny, til Knud på ti år i Lom, og takkebrev til Harald Næss som ruser motoren og holder vogna igang. Fin de siŽcle-modellen, som er kontanter fra 1995 i 1896.

Få det i bokform - på lerretet.

Knut Hamsuns brev 1896-1907
Utgitt av Harald Næss
Gyldendal Norsk Forlag
Anmeldt av Kurt Sweeney
BT: KNUT HAMSUN: Hva skal vi gjøre med ham? Lage film? Late som om han er Sigrid Undset?

[Forrige artikkel] [Innholdsfortegnelse] [Neste artikkel]


[Hjem][Søk][Hjelp] [Samfunn | Kultur | Zone | Opinion | Bøker | Ute & Inne]
Artikkel automatisk generert, 02/06-95, kl. 01.10 redaksjon@morgenbladet.no
Copyright © Morgenbladet og Oslonett AS.