![[Forrige artikkel]](/historie/MB/gifs/previous.gif)
![[Innholdsfortegnelse]](/historie/MB/gifs/up.gif)
![[Neste artikkel]](/historie/MB/gifs/next.gif)
Fange og fri er en musikalsk visjon, inspirert av situasjoner og hendelser i legpredikanten Hans Nielsen Hauges liv i begynnelsen av 1800-årene. Verket er formgitt som en kronologisk dokumentarforestilling der Hauges liv er det sentrale tema. Slik får vi en billedsuite, ikke egentlig en musikkdramatisk utvikling i tradisjonell forstand. Hauge er den lille mann som gjør opprør mot kirke og stat, og som får sin indre kraft fra sin like usvikelige lydighet mot Kristus. Det er Konventikkelplakaten fra 1741 som får ham i fengsel, for den loven forbød alle oppbyggelige møter i private hjem.
Hauges barndomshjem og oppvekst var sterkt preget av den pietisme som hadde dominert norsk kirkeliv i første halvdel av 1700-tallet, og som gjennom virkemidler som konfirmasjonsforberedelser, andaktsbøker og salmer ga folk begreper om hva sann kristendom er. Hauge fikk det inn med morsmelken, men kunne også ta et tak, nevenyttig som han var. Nå skal han i Johannes skikkelse også være hovedpersonen i en kirkeopera om seg selv, og Trond Halstein Moe gjør den rollen, også flere steder enn kun i Bergen. Hovland har brukt åtte år på arbeidet med verket som oprrasjef Simensen bestilte i 1985. Partituret byr på oppgaver for femti musikere og en rekke av korsangerne ved DNO har ledende roller i verket. Fange og fri er på lengde med en middels spillefilm, og i kirekversjonen som også skal til kirkejubileet i Moster, er en scene der fele, dans, hor og synd samt Satans makt og galskap er de bærende ideene, utelatt. Likevel skal Johannes lokkes i en felle av ungdommer som provoserer ham ved hjelp av en vakker pike; han skal trues av onde makter om natten; han skal bygge en mølle sammen med et arbeidslag; han skal anklages for løgn, bedrag og løslevned - og Johannes skal strikke!
Egil Hovland har lang erfaring med gjennomkomponerte gudstjenester som tar opp elementer av bevegelse og drama i seg, blant annet ti bibel-spill. Om hans opus 134 - Fange og fri - blir kronen på livsverket hans gjenstår å se, men en ting er sikkert: Musikken begynte underveis i skaperprosessen å styre både handlingen og den dramatiske utviklingen. Tekster ble forkastet og nye kom til for å tjene det saom tross alt er og blir det viktigste i en opera: musikken. Hovland siterer dessuten seg selv i form av en sang fra Lysvesper, og sier selv om operaen: «Jeg ville gjøre operahuset til et kirkerom og scenen til en prekestol».
-min.
[Hjem][Søk][Hjelp] [Samfunn | Kultur | Zone | Opinion | Bøker | Ute & Inne]