[Forrige artikkel] [Innholdsfortegnelse] [Neste artikkel]

Hinsides skolefilosofien

Den som vil holde seg orientert om dagens etiske debatt, må kjenne Levinas. Han er en lithauisk filosof, som via sitt studium av Bergson og Husserl har tatt vårt århundres mest dramatiske oppgjør med Heidegger.

Selv om han er vokst opp i Frankrike, er radikaliteten i hans tenkning så betydelig at man assosierer hans skrifter med en fremmed, kanskje snarere østeuropeisk og jødisk kultur mer enn noe man kjenner fra Europa.

Man fornemmer i hans skrifter et Europa i apokalypsens tegn, hvor den egentlige etiske orientering ikke lenger kan skje via begreper eller gjennom regler, men gjennom «den andres ansikt».

Ironifisering

Det er fristende her å tale om at Levinas fullbyrder en ironifisering av erfaringen idet den andres ansikt fremstår forvandlet som et spor av det uendelige. Erfaringen av å stå overfor en bydende virkelighet forut for enhver ontologi kan sammenlignes med Moses erfaring på Horeb, der han først kan fornemme Jehovas passering bakfra - etter at han er gått forbi.

På samme måte som lovtavlene på Sinai fikk sin mening gjennom det forutgående møte med Jehova, får ifølge Levinas etikken sin mening gjennom det kvalifiserte møte med sporet i den andres ansikt, uten basis i noe vi forstår tildeler det oss ansvar liksom fra en uendelig transcendens.

I sporet av det uendelige presenteres som en debattbok om Emmanuel Levinas, med ca. 20 innlegg fra en rekke unge norske filosofer. De fleste innlegg er korte og forfatterne er ute i bestemte ærend, slik at boken er ganske lett å lese i forhold til annen litteratur om Levinas.

Følsom innføring

Boken innledes med et innlegg av Asbjørn Aarnes, som er den fremste fortolker av Levinas i Norge. Han begynner med å forklare hvorfor Levinas er så vanskelig å lese. Resultatet er en meget fin og følsom innføring på 10 sider, hvor han både trekker opp et assosiasjonsmønster omkring begrepene «annerledes enn væren», «den annens ansikt» og «sporet». Han samler Levinas filosofi omkring disse tre begrepene, samtidig som han indirekte også gir et perspektiv for de senere innlegg i boken.

Men boken inneholder også andre gode innlegg. Noen av dem er både mer analyserende og argumenterende enn det omtalte og kunne fortjent en grundigere utarbeidelse. Alle innleggene er imidlertid forskjellige. De står frem som uttrykk for forfatterens personlige forhold til Levinas, av og til kanskje for personlige, av og til på grensen av det uklare, av og til for enkle.

Det er imidlertid få av innleggende som ikke inneholder gullkorn og vil derfor kunne være av verdi for en nybegynner som vil orientere seg i Levinas filosofi.

Beskrivelsen av boken som en debattbok må forståelse i lys av følgende setning i forordet: «Flere av innlederne kom fra et seminar som i to-tre semestre hadde arbeidet med Levinas filosofi.» Det er da også kortfattede, poengterte forsøk på å belyse Levinas gjennom filosofer som Kierkegaard og Heidegger, eller via litteraturvitenskap og kunst som preger boken, ikke den samlende debatterende forpliktelse på entydighet og klargjøring.

Prosjektet kan altså ikke sammenlignes med Peter Kemps meget konsentrerte innføring i Levinas, men er et forsøk på å legge til rette for en gruppe av svært forskjellige lesere.

Forlag og akademi

Boken forklarer kanskje hvorfor tilslutningen til Levinas i Norge ikke er oppstått på de filosofiske instituttene, men snarere hos filosofer som ferdes mellom instituttene eller mellom forlagene og universitetene. Den kan betraktes som en insistering på at under all argumentativ debatt ligger en menneskelig appell, og at enhver kunnskapskultur som vil ta ansvar kun gjennom å opprette kontroll, umuliggjør realiseringen av ansvaret for den Andre.

Hans Kolstad, Hall Bjørnstad, Asbjørn Aarnes (red.)
I sporet av det uendelige. En debattbok om Emmanuel Levinas
Aschehoug Forlag, 283s, kr. 248,-
Anmeldt av Viggo Rossvær
[Forrige artikkel] [Innholdsfortegnelse] [Neste artikkel] 
[Hjem][Søk][Hjelp]  [Samfunn | Kultur | Zone | Opinion | Bøker | Ute & Inne]
Artikkel automatisk generert, 02/06-95, kl. 01.10 redaksjon@morgenbladet.no
Copyright © Morgenbladet og Oslonett AS.