![[Forrige artikkel]](/historie/MB/gifs/previous.gif)
![[Innholdsfortegnelse]](/historie/MB/gifs/up.gif)
![[Neste artikkel]](/historie/MB/gifs/next.gif)
Leseren blir observatørens observatør i Nicole Müllers For det er det jævlige med kjærlighetenPå de to første sidene av boken beskrives skjelettet av en historie. Ett forhold mellom to kvinner hvor den ene er gift. Historien ender med at den gifte kvinnen velger mannen fremfor hovedpersonen i boken, forfatteren selv. På de neste sidene gis det kjøtt til historien gjennom 498 korte observasjoner. For det er det jævlige med kjærligheten har ingen kronologisk rekkefølge. Observasjonene utgjør en subjektiv helhet, en kvinne som beskriver sin kjærlighet, mens den levde og tapet av den. Om hverandre. Det er ingen forskjønnende bok.
Müller viser sin særegne form for observasjonsevne gjennom beskrivelsen av sin elskede som hun i boken kaller V.
«4. Første gang hun gikk foran meg, var nede på den trøsteløse metrostasjonen. Hun hadde på seg en grå buksedrakt med kort jakke. Gul høyhalset genser. Høyre skritt, venstre skritt. Den litt for store rompa hennes vugget opp og ned foran meg. Jeg var sjokkert over at hun bare sånn helt naturlig stilte rompa si til skue. Jeg ville ha skjult den under en lang jakke.»
Müller forteller at hun som eldste barn i familien aldri har kommet over at moren svek da hun fikk et barn til. (And she has been writing about it ever since).
«132. En gang tabbet jeg meg ut. Vi lå i sengen om morgenen, og V. ba meg om å gjøre henne en tjeneste (skjenke opp te eller noe sånt). Som regel svarte jeg ironisk «Oui, madame.» Men istedet sa jeg: «Oui, maman.» Det gikk mange uker før jeg klarte å tilgi meg selv for det overtrampet. Tankevekkende.»
En annen sorg hun har er det faktum at hun er lesbisk og aldri kan få barn:
«19. Det er jævlig å tenke på at jeg hele mitt liv kommer til å bare kommer til å føde tørre papirark med spisse kanter.»
Kvaliteten på observasjonene eller delene er svært varierende. For meg var det var vanskelig å få noen virkelig innlevelse i det hun skriver. Hun observerer andre, hun observerer seg selv. Som leser står du utenfor og får servert biter av hennes privatliv.
Det virker som hun bærer livet som et tungt åk på skuldrene. Hun beskriver tomhet. Smålighet. Problemfylt kjærlighet. Hverdagsdetaljer. Hun vil at leserne skal se henne, hennes livs sorg, men fantasien hennes mener hun leserne ikke har kapasitet til å forstå.
«En ting kan mine kjære lesere være takknemlige for: at jeg har latt være å gi utførlige beskrivelser av de innviklede drømmene mine.» Toppen av det hele er hennes avslutning: 498.» Alt ligger foran deg. Jeg er helbredet. Tusen takk.» Er alle de potensielle lesere terapeuter for hennes kjærlighetssorg? Dette minner mer om en dagbok enn stor litteratur.
BT: NICOLE MÜLLER: Dagbok mer enn litteratur.
Nicole Müller:
For det er det jævlige med kjærligheten
Oversatt av Turid Nystøl Rian
Emilia 1995
Anmeldt av Tiril Bryn
[Hjem][Søk][Hjelp] [Samfunn | Kultur | Zone | Opinion | Bøker | Ute & Inne]