Bourdieu satt i scene
Den franske sosiologen Pierre Bourdieu besøkte i forrige uke
Oslo i forbindelse med lanseringen av den norske oversettelsen Distinksjonen.
AV SUSANNA M. SOLLI
Hovedverket er nå lansert av Pax forlag. Engelske utgaver allerede sirkulert
på det norske markedet i flere år og har medvirket til at Bourdieu
allerede er et kjent navn. I likhet med en håndfull andre intellektuelle i
vår tid har Bourdieu fått en stjernestatus. Det var dermed ikke
overraskende at Blinderns største auditorium var breddfullt og
vel så det, ved forelesningen som var åpen for almuen. Folk
strømmet til for å bivåne iscenesettelsen av Bourdieu,
- for å se kroppen bak teksten. Men for dem som var kommet for å
overvære en bravur-forelesning eller en framvisning av fransk eleganse kan nok
det hele ha fortonet seg som noe av et anti-klimaks. Bourdieu framsto snarere
som en ydmyk og lavmelt person som var opptatt av å formidle sin
ambivalens i forhold til forelesningssituasjonen. Han viste i denne forbindelse
til sin tiltredelsesforelesning ved Collge de France hvor han nettopp i
forelesningens form reflekterer over forelesningen. Alle praksisformer, alle
sosiale situasjoner har en synlig, erkjent side og en mer underliggende
tilslørt. For en sosiolog er det i følge Bourdieu
umulig ikke å bli tynget av de sosiale og rituelle forutsetningene ved en
slik seanse. Ut fra dette kan de små skrittene til siden, de små
sidekommentarene til hans egen fremføring forstås som en
meta-illustrasjon til et av Bourdieus grunnleggende poenger: -
Nødvendigheten av å rette det sosiologiske blikket mot
sosiologien selv.
Det sosiale rommet
Under tittelen Physical Space, Social Space, Habitus, kretset
forelesningen rundt begrepet sosialt rom. Begrepet forutsettes som
grunnleggende i Distinksjonen hvor prosjektet er å
synliggjøre det sosiale rommet. Utfra dette kan vi betrakte
begrepet som en rekonstruksjon av det fysiske rommets sosiale
betydningsinnhold. Bourdieu understreker samtidig at det sosiale rommet
transformeres og distribueres over i det fysiske rommet. Byene, for eksempel,
har en bestemt organisering med østkant og vestkant, pene
strøk og dårlige strøk.
Når vi forstår og fortolker virkeligheten gjør vi i
følge Bourdieu dette ut fra henvisning til en underliggende
symbolsk organisering og hierarkisering. Denne underliggende strukturen vil
Bourdieu få fram i dagen ved å tegne et kart over det sosiale rommet.
Det er ut fra plassering innen kartet at Bourdieu kan skille ut sosiale
klasser, og er i følge ham også det eneste stedet de
eksisterer. I forelesningen slo han kategorisk fast at sosiale klasser ikke
eksisterer noe annet sted enn på papiret.
Bourdieu-seminar
Når utvalgte Bourdieu-forskere dagen etter var samlet i lukket seminar ble
felt-begrepet inngående drøftet med utgangspunkt i
deltagernes svært ulike forskningsprosjekter. Her fikk vi bekreftet hvor åpne
Bourdieus begreper er. Ellers fungerte seminaret som en hurtigreise gjennom
Bourdieus sosiologi hvor han med utgangspunkt i spesifikke
spørsmål fikk en foranledning til å utvikle
yndlingstemaer og kjepphester. Han endte opp med en beskrivelse av et av sine
senere prosjekter som kan betraktes som en videreutvikling av
Distinksjonen. I La Misere du Monde (Verdens elendighet)
tar Bourdieu for seg de dårligst stilte i det franske samfunnet. Dette
verket springer ut av en skuffelse over sosialist-regjeringen, og et
ønske om å intervenere politisk. Gjennom intensive
samtaleintervjuer er intensjonen her å sette leseren i samme posisjon som
intervjueren under intervjuet, og på denne måten gjøre
private situasjoner offentlige. Boken har blitt en bestselger i Frankrike, og
blitt foreslått dramatisert av en tysk dramatiker. Det interessante med
dette er at Bourdieu stadig antyder nye veier og utviklingsmuligheter for
sosiologisk praksis og erkjennelse. Kanskje er ikke sosiologiens potensiale
ennå uttømt?
BT:
PIERRE BOURDIEU: sosiale klasser ikke eksisterer noe annet sted enn på
papiret.
[Hjem][Søk][Hjelp] [Samfunn | Kultur | Zone | Opinion | Bøker | Ute & Inne]
Artikkel automatisk generert, 27/05-95, kl. 19.15
redaksjon@morgenbladet.no
Copyright © Morgenbladet og Oslonett AS.