Lovløst rom:Cybersex på internettet

(New York) Hardcore hyrdestund på hardware. «Munnsex,» «bestialitet,» «nakne kjendiser» eller «små Lolita-piker». Valget er ditt om du logger deg inn på Internett.

AV NIELS JACOB HARBITZ

Digital sex i alle variasjoner er tilgjengelig for alle som er «online,» det vil si alle som har «linket» sin datamaskin til et av de store internasjonale computernettverkene. Forsøk på å forby «råkjørere» på «the information superhighway» har ikke lykkes. Du har altså ennå muligheten til en hardcore hyrdestund på eget hardware - om lysten vekkes av å tukle med et keyboard.

Juridisk maktesløse

Inne på «Amateur Actions» oppslagstavle blir du møtt av «stasjonens» utilslørte egenreklame; «the nastiest place on earth». Til tross for at «Amateur Actions» eiere i fjor ble straffedømt for å sende obskønt materiale over nettverkene tilsluttet Internettet, er tilbudet fremdeles tilgjengelig. Den eneste forskjellen fra tidligere er en advarsel til alle nye brukere: «Amateur Action BBS er kun for borgere av de Forente Stater for privat bruk! AA BBS er forbudt for postinspektører og tystere samt alskens voktere og utøvere av lover og regler!» Til nå har mer enn Žn million brukere likevel logget seg inn og gjort seg kjent med ett eller flere tilbud på «Amateur Actions» eksotiske meny.

«Amateur Action» er langt fra det eneste tilbudet amerikanere har om de søker utløp for sine erotiske lyster over computerens skjermbilde. Seksuelt eksplisitt fiksjon og digitaliserte fotografier av nakne mennesker er vanlig vare på Amerikas raskt voksende computernettverk. Det samme gjelder fora der det utveksles seksuelle opplevelser, erfaringer, foreninger for egne og andres fantasier. Både juridiske og teknologiske eksperter står temmelig maktesløse overfor denne utviklingen. Cyberspace er et lovløst rom. Og et Senatsforslag med sikte på å ekskludere dette fra landets informasjonsnettverk er blitt forhåndsdømt som upraktisk, ugjennomførlig og til og med grunnlovs-stridig.

Håpløs kamp

Ikke desto mindre godkjente Senatets HandelskomitŽ nylig enstemmig et lovforslag som gjør det mulig å bøtelegge eller straffe med fengsel i opp til to år enhver som med vitende og vilje sender «obskønt, utuktig, pirrende, grovt eller uanstendig» materiale ut over nettverket. Loven vil om den trer i kraft omfatte det verdensomspennende Internettet.

Tilsvarende lover er allerede virksomme i flere delstater i USA. Senator Jim Exon fra Nebraska er blant Capitol-høydens ivrigste når det gjelder å få kontroll med nettverkene. Hans bekymrer seg for alle barna som kommer til å bli eksponert for sex- og voldsscener som, om de hadde vært vist på film, ville vært «x-rated,» det vil si, hatt voksen-grense. «Problemet,» sier Exon, «er at med innføringen av disse nettverkene blir enhver computer i praksis også en trykkpresse og en bokhandel. Nettverkene kommer dessuten til å påvirke og forandre aviser, radio og fjernsyn på måter vi ennå ikke kjenner eller kan forestille oss. For i det hele tatt å ha muligheten til å styre utviklingen må vi gripe inn med retningslinjer og restriksjoner nå».

Om han så synes å kjempe mot vindmøller har Exon utvilsomt et poeng. I løpet av få år er det dukket opp mer enn 70.000 private computerbaserte «oppslagstavler» og et enda større antall private nettverk for kommersielle foretak. America Online, Prodigy Services og Compuserve, som er blant de største av de kommersielle nettverkene, har mer enn seks millioner abonnenter. Det mer kjente Internettet er intet annet enn en stor samling, et slags paraplynettverk, som binder mange av de andre nettverkene sammen. Det har brukere i minst 150 land, langt de fleste av dem utenfor USA. Likevel går svært mye av kommunikasjonen over Internettet innom USA og er således gjenstand for påvirkning fra den teknologiske utviklingen, den juridiske håndteringen og det stadig voksende tilbudet av varer og tjenester som kastes ut over Internettet via et eller flere av de mindre nettverkene i USA.

Massakre eller markblomster?

Storparten av materialet som befinner seg på Internettet er harmløs og samfunnsgavnlig informasjon. Mediets mest elementære oppbygning, i digitale koder, eller bits, av uendelige rekker av enere og nuller, gjør det vanskelig å skille ut bestemte typer innhold. Som en programutvikler påpeker er det vanskelig å slå fast om en uendelige serie av enere og nuller er et bilde av en eng med markblomster eller et stykke pervers pornografi, om det er en utskrift av Grunnloven eller en bestialsk massakre.

«Enhver som har den minste kjennskap til hvordan Internettet fungerer innser det latterlige i å forsøke å forby bestemte typer innhold,» sier Ron Newman, som inntil nylig arbeidet for det såkalte

Media Lab ved Massachusetts Institute of Technology. Om Senator Exons forslag har han ikke annet å si enn at «det kommer til å bli ledd ut, - for så å bli ignorert av Internettets brukere. Det vil dessuten latterliggjøre Amerika og amerikanere for hele verden».

Uten rettslig presedens på dette området støtter juristene seg til dommer i tilknytning til for eksempel telefon-sex. Her har en liberal holdning og færrest mulige restriksjoner vært det eneste gjennomførlige.

Andre eksperter trøster seg med at selv om alt materiale som er lagt inn på Internett er tilgjengelig for alle, skiller dette mediet seg fra andre ved å kreve større egeninnsats av brukerne. Brukerne må lete seg fram til det sex-relaterte materialet. I det enorme utbudet på det globale nettverket, kan materialet attpåtil være svært vanskelig å finne. Det kreves som regel mer enn vanlig teknologisk kyndighet for å finne frem til det man er på jakt etter.

Pornografi-filter

Det er imidlertid ikke godt nok for en rekke skoler og organisasjoner. De har begynt å eksperimentere for å sperre adgangen til nettverkene som overfører pornografisk materiale. Et av disse er Usenet som man har adgang til over Internettet. Over halvparten av de 20 mest populære diskusjonsfora blant Usenets mer enn 10.000 tilgjengelige samtalegrupper, har sex-relaterte emner på dagsordenen. stenge adgangen til disse gruppene ved en skole lar seg gjøre. Hva elevene gjør på egne maskiner etter skoletid, er det imidlertid bare barnas foresatte som kan kontrollere.

I Grand Rapids, Michigan, har Siecom Inc. sett markedspotensialet i ulike former for filtrering av computernettverkene. Også på universitetsnivå er misbruk av dataressursene i ferd med å bli et påtagelig problem. Ved Carnegie-Mellon-universitetet i Pittsburgh har man sett seg nødt til å sperre adgangen til Usenet etter at ikke-akademisk bruk av dataressursene i perioder opptok en altfor for stor del av den totale kapasiteten.

Bannord ut, passord inn

Enkelte av nettverkene begynner også å vise snev av ansvarsfølelse. Talsmann for Prodigy Services, sier at Prodigy «ikke ønsker å være surrogatforeldre for noen. Vi forteller imidlertid våre drøye to millioner brukere om det gode, det onde og det grusomme som skjuler seg bak vinduene og rullegardinene. Så får det være opp til hver enkelt å velge». Prodigy krever dessuten av enhver bruker som tegner abonnement at han skal vise et gyldig kredittkort. Slik regner man med at det står et voksent menneske bak avgjørelsen om å aktivere tilgangen til Prodigys tilbud og tjenester. Dette nettverket har også installert et softwarefilter som scanner enhver melding som passerer selskapets «oppslagstavler». Det søker etter og reagerer på obskøne ord, og sletter meldingen ordene inngår i.

America Online har valgt en enklere løsning. Der skjules navnene på nyhetsbulletiner og samtalegrupper med pornografisk innhold, slik at man må kjenne navnene fra annet hold og skrive dem inn selv, slik man på arbeidsplasser skriver gir funksjoner ved hemmelige passord.

Talsmenn for flere av nettverkene, erfarne brukere av Internettet og juridiske eksperter er enige om at foreldre og lærere kan ha adskillig større innflytelse enn regjeringers lover og regler med hensyn til hvordan barn og ungdom bruker de nye tjenestene. Dan L. Biurk, professor ved det juridiske fakultet ved George Mason-universitetet i Fairfax, Virginia, ser liten reell mulighet for å håndheve en strengere lovgivning. «Om man skal beskytte barn mot bestemte deler av innholdet, må dette også gjøres utilgjengelig for voksne. Det betyr i praksis å redusere den voksne diskurs i dette landet til et nivå som passer for barn».

McLuhan

Salig McLuhan mente at man kan skille mellom «kalde» og «varme» medier, uten at dette nødvendigvis hadde noe med deres potensiale for pornografisk innhold å gjøre. Han hadde imidlertid problemer med å argumentere overbevisende for hvorfor hvert enke medium var enten «kaldt» eller «varmt». Med de nye computernettverkene skulle all tvil være feid tilside. Ethvert forsøk på å «kjøle» dem ned, har vært mislykket. I cyberspace finnes det ikke noe slikt som impotens.

Computernettverkene er evig unge og virile. Deres hete og heftighet, med andre ord deres «varme,» er det i alle fall ingen som har kunnet true.

BT:

USA: Senatets HandelskomitŽ godkjente nylig et lovforslag om bøter eller fengselsstraff på opp til to år for enhver som sender «obskønt, utuktig, pirrende, grovt eller uanstendig» materiale ut over Internet.

boks:

Senator Exons forslag kan «komme til å bli ledd ut, - for så å bli ignorert av Internettets brukere».


[Hjem][Søk][Hjelp]  [Samfunn | Kultur | Zone | Opinion | Bøker | Ute & Inne]