Medier og filosofi: Virtuelle lengsler

Når over 300 forskere fra humaniora tar med seg ånden for å dra til Philadelphia på kongress om virtuell kroppsliggjøring, øyner man ironien.

AV TRULS LIE

Kroppen og det tekstlige rom er på agendaen i USA. En yngre generasjon professorer og forskere innfant seg på kongressen Virtual Incorporations - Textual spaces arrangert av International Association for Philosophy and Literature.

Med alvor annonserte professorene seksjoner om: Psychotropic Bodies; Writing the World, Virtually; Cyborgs and Cybernets in Cyberspace; Virtual Bodies, Textual Bodies, Fleshy Bodies; Dreams, Death and «Safe Sex» for Virtual Bodies og Virtual Hegel.

Frihet fra hva?

Skulle tro humanistene virkelig har det gøy for tiden. Man diskuterer virtuelle fenomener fra Cyberspace til «sosiale» møter, og lar seg fascinere av teknologiens muligheter. Temaet er frihet og frigjøring. Vi skal frigjøres. Men står det så dårlig til med den virkelige verden at vi må frigjøres fra denne virkeligheten? Hva ville en frigjøring her innebære? Friheten til livet som lek og spill? Er vi så skrekkslagne over virkelighetens begrensninger - at vi ikler tilværelsen hodehjelmer og datahansker eller -drakter for ytterligere å utvide vår «vanlige» tv- og telefonhverdag?

Internet og offentlighet

Det er imidlertid en viss friskhet over den litterære og filosofiske stand som stiller opp på teknologi-nære mønstringer.

Filosofen Mark Poster - kjent for boken «The Mode of Information» - etterlyste et Cyberdemokrati på Internet. Internet og andre medier har dessverre fjernet mange fra det personlige møtet på torvplassen, samfunnshuset eller kaffebaren.

Poster påpekte også Internets udemokratiske karakter. For å kunne benytte tjenesten trengs kunnskap samt betalingsevne for PC/Modem. Internet har også regler for adressering, passordbruk, nye programmer og programkoder som hindrer utbredelse av en offentlighet hvor alle kan delta.

Internet løser også opp skillet privatsfære/offentlighet i en nettverden hvor fri kommunikasjon og kopiering er dets varemerke. Elektronisk post yngler på sekundet via kopieringslister, og privatpersoner bretter ut egne nettsider for offentligheten med alt fra bilde av kjæresten til personlige betroelser.

Cyborger

Når mennesket oppfant termen Cyborger ble det grunnlagt i myten om frihet fra kroppens begrensinger. Men filosofen Roger Cooper påpekte her at vi mennesker ikke har kropp, men er kropp. Tanken er bygd opp av en erfaringsverden som er romlig og opplevd gjennom kroppens sanseapparat. Vi vil derfor aldri kunne distansere oss fra kroppen, fordi tanken springer ut av den. Tanken om frihet - først fra naturens åk og nå kroppen - er selv en myte. Skal man tenke om Cyborgeren må man tenke tanken slik kroppen gjør det, sier han.

Ved siden av Knut Ove Eliassen, var Morten Søby eneste representant fra hjemlandet med foredraget Virtual Reality: Prosthesis for Body and Mind.

Proteser er ikke noe nytt. Forlengelser av kroppen var der allerede med huleboerens treklubbe. I dag går både mikroskopet og telelinsen hinsides hva øyet kan oppnå. Protesen har gjennom teknologien naturalisert sansene, - slik vi er vant til med brillen. Naturalisert teknologi utelukker imidlertid andre erfaringer, hvilket er det samme poenget Freud påpeker om sivilisasjonsprosessens ambivalente karakter. Teknologien gir en gevinst, men samtidig også et tap. Mennesket som protese-gud lager stadig problemer for seg selv.

Men kroppen har i den virtuelle virkelighet endelig muligheten for å rehabiliteres etter århundrers disiplinering, ifølge Søby. Gjennom ny teknologi kan mennesket øke sanseinntaket og utvide sin forståelse, sier han.

300 foredrag

Det er på sin plass å nevne at Philadelphias lille forsker-offentlighet ble svar skyldig da en kvinnelig deltager vanskelig kunne fatte behovet for å frigjøres fra kroppen.

Nå skal alle foredragene samles og utgis - om tre år. Ikke dårlig for folk opptatt av medier.

Morgenbladet kommer tilbake med intervjuer fra kongressen.

Boks?

Tre-dimensjonal kino

Philadelphia-kongressens kritikk over det moderne mennesket og dets fremtidsoptimisme virket teoretisk og famlende. Senere i New York var det derfor med en viss skepsis jeg gikk på tre-dimensjonal kinoforestilling på Sony Theatres. Lerret på 30 meter, to raske fremvisere, lyd fra salens fire hjørner og moderne hodehjelmer skulle bevege filmopplevelsen ut i rommet.

Beklager, - men det var for likt virkeligheten. Rett og slett så dyktig gjort at det heller skremte. Rødmende ville jeg nesten beklage til skuespillerne Tom Hulche og Elisabeth McGovern at jeg trengte meg på ved restaurantbordet.

Men dette er også underholdning tross alt - skrik og latter over å få et fly i fanget tydeliggjorde at man ble revet med. Film i tre dimensjoner vil komme for å bli - så snart denne teknologien kommersialiseres. Her har vi sannsynligvis tv'ens arvtager ved årtusenskiftet.

Inntrykket tar over

Kongressen i Philadelphia om Virtual Incorporations ga et forvarsel -konkretisert i New York. I fremtiden vil distansen mellom de medierte og virkelige opplevelsene bli enda vanskeligere å skille. Sanseinntrykkene kan bli for sterke og virkelige til at virkeligheten blir verdt bryet. Hva hjelper det å fortelle at du ikke var «der» når tredimensjonal film skildrer vold og pornografi så inntrykksfullt at du ikke kan skille?

bt:

MARK POSTER: «Internet er udemokratisk» (Foto: Truls Lie)

bt:

ROGER COOPER: «Vi har ikke kropp, men er kropp. Tanken springer ut fra kroppen» (Foto: Truls Lie)

bt:

3D-FILM: Sanseinntrykkene blir så sterke og virkelige at virkeligheten ikke lenger er verdt bryet (foto: Truls Lie)


[Hjem][Søk][Hjelp]  [Samfunn | Kultur | Zone | Opinion | Bøker | Ute & Inne]