God dag?

Kjellermennesket insisterer på å gå sine egne veier og forbeholder seg retten til å være ufornuftig, sier Terje Sødal fra Skuespillerkompaniet som spiller Dostojevskijs kjellermenneske på Black Box' lille scene i helgen.

- Er det en god dag?

- Det er en litt stressende dag, men det er vakkert vær.

- Hvorfor blir han kalt kjellermennesket?

- Fordi han bor i en kjellerkrok. Han lager opptegnelser over hendelser tidligere i livet sitt. Det kan også være på grunn av hans dystre tanker, det er ikke akkurat noe lystspill dette her.

- Det eneste han ønsker er å følge sine egne luner?

- Hovedpersonen driver en egen liten krig mot rådende samfunnsretninger som rasjonalistene eller nihilistene som ville utslette hele det gamle samfunnet for å bygge opp et nytt et. Dostojevskij kritiserer den rasjonelle tankemåten og troen på at hvis alle følger ideologiene vil vi få et lykkelig samfunn. Det mest forferdelige Dostojevskij kunne tenke seg var Krystallpalasset i London, en hel bygning av glass og stål som var så gjennomsiktig at man måtte knytte neven i lommen. Skulle dette være fremtiden?

- Hvordan er forestillingen i forhold til boken?
- Vi har valgt ut deler vi synes er interessante og som fungerer dramatisk. Vi forsøker å gi et bilde av kjellermennesket og atmosfæren i Dostojevskijs bok og St. Petersburg mot slutten av 1800-tallet.
- Hvilke andre roller er med i stykket?

- Tjeneren Apollon og den prostituerte Lisa spilt av Mads Buer og Anette Hagnell. Hagnell spiller også piano, Beethovens Pathetique-sonate, i andre del av stykket.

- Basistreningen for skuespillerne er noe som kalles Decroixs «mime corporal»?

- Skuespilleren improviserer og regissøren gir retningslinjer og monterer forestillingen sammen til slutt. Det er i en fysisk teatertradisjon, i Norge først og fremst representert ved Grenland Friteater. Det kroppslige utrykket skal være sterkt, det blir lagt vekt på gester og teknikk. I motsetning til Stanislavskij-tradisjonen, som søker mest mulig psykologisk innelvese i en tekst, nærmer vi oss teksten teknisk, vi er f.eks opptatt av hvor mange forskjellige måter en tekst kan fremføres.

- Hva slags forhold har du til Dostojevskij?

- Jeg leste først mye av Hamsun før jeg begynte på Dostojevskij. Jeg synes det er underlig at Hamsun sier han ikke har lest Dostojevskij før han skrev Sult. Det er samme merkelige stemning i Sult som i f.eks Kjellermennesket. Du blir pinlig berørt på vegne av hovedpersonen. En slags nevrotisk atmosfære.

- Hva synes du om Dostojevskis utsagn: «Det er bare ved å elske livet at menneskene kan fatte livets mening»?

- Det får meg til å tenke på Dostojevskijs roman Et latterlig menneskes drøm hvor hovedpersonen har bestemt seg for å ta sitt eget liv. Før han får gjort det, sovner han og drømmer at han blir tatt med av noen underlige skapninger til en klode som er helt lik jorden før syndefallet. Menneskene lever side om side med dyrene og er åpne, naive og barnlige. De hungrer etter å høre ham fortelle om synd og forbrytelser. Etterhvert får disse tankene ringvirkninger og den uskyldige verden blir forandret. Han blir fortvilet over sine tankers virkninger. Når han våkner opp fra drømmen og ser pistolen, bestemmer han seg for å begynne å leve et nytt liv. Han løper ut for å finne en liten jente som hadde spurt om hjelp som han ikke hadde brydd seg om tidligere, fordi han skulle ta livet av seg. Selv om Dostojevskij skrev om deprimerende og tungsinnede emner er det helt opplagt at han hadde en sterk livsgnist. Mange mente at Dostojevskijs personer ikke hadde noe med virkeligheten å gjøre, men Dostojevskij selv påsto at de fantes. Han tok for seg mennesker som var langt ute. Han mente det var de som best speilet samfunnet, gjennom disse personenes handlinger fikk han frem viktige tendenser. Etter Forbrytelse og straff kom det en bølge med øksemord på gamle damer i Russland. Det var Raskolnikovs absurde ideer om at målet helliger middelet som spredde seg.

- Jeg trodde alltid at Dostojevski mente det motsatte, Raskolnikovs straff ble det vanvittige forfølgelsesvanviddet han led av etterpå?

- Nihilister og revolusjonære var forblindet. De tok det Dostojevskij skrev bokstavelig.

Tiril Bryn

BT: Terje Sødal

[Hjem][Søk][Hjelp]  [Samfunn | Kultur | Zone | Opinion | Bøker | Ute & Inne]

Artikkel automatisk generert, 27/05-95, kl. 19.16 redaksjon@morgenbladet.no
Copyright © Morgenbladet og Oslonett AS.