[Forrige artikkel] [Innholdsfortegnelse] [Neste artikkel]

FN-et våpen i propagandakrigen?

-FN-styrkene har oppnådd mye i det tidligere Jugoslavia, men vi har problemer med å tilpasse oss media-samfunnet, konstaterer UNPROFORs tidligere kommandør, general de Lapresle.

AV ANDREAS VIESTAD

På et seminar i Oslo denne uken var det tid for selvransakelse i FN - da aktører fra de fredsbevarende styrker i tidligere Jugoslavia, UNPROFOR, møttes for diskutere hva man har lært av engasjementet i konfliktområdet.

Våpen i propagandakrigen

Det er bred enighet - også innad - om at FN-operasjonen i det tidligere Jugoslavia ikke har vært noen suksess. De 37 landene som deltar har forskjellige ideer om hva oppdraget går ut på, og mellom de politiske og militære nivåene av operasjonen hersker det betydelig uenighet og kommunikasjonsproblemer. Imens er krigen idet tidligere Jugoslavia like langt fra en løsning. I denne situasjonen må FNs rolle under lupen; skal organisasjonen lage fred, skal den forhandle, eller krige? Er luftangrep løsningen? I en politisk konflikt der propaganda er et vel så viktig våpen som det militære, får tilstedeværelsen et nytt inhold. -Vi må bruke støyens kraft, fremholder en annen tidligere kommandør, general Wahlgren. Hvis vi viser at vi har makt, og evne til å bruke den hvis vi må, vil vi bli respektert. Deretter må vi nå frem med informasjon om hva vi gjør. Verdenssamfunnet har aldri hatt en bedre militær styrke til rådighet, men vi har havnet i kryssilden i propagandakrigen. Det vi ikke forsto tidsnok i det tidligere Jugoslavia, var hvilken rolle vi skulle spille i forhold til massemedia. I forhold til den internasjonale pressen har det vært vanskelig å kommunisere hva vi gjør, men overfor de nasjonale massemediene har det vært katastrofalt. Å sende tropper inn områder uten å ha et forsvarlig informasjonsnett er en umulighet i disse "nye konfliktene" vi trolig kan vente flere av i årene som kommer. Både i det tidligere Jugoslavia og Rwanda, de verste konfliktene i vår tid, har media spilt en helt sentral rolle. Uten den aktive deltakelsen av landenes respektive fjernsyns- og radio-stasjoner, ville ikke konfliktene blitt så blodige. Verdensorganisasjonen må dempe denne krigshissingen, men det er nå en gang ikke FNs oppgave å gå inn i en konflikt før absolutt nødvendig.

Medieskapt krig

UNPROFORs informasjonsdirektør Michael Williams er også klar. -Vi må aldri gå inn med propaganda eller mot-propaganda. Det vil gjøre oss til deltakere. Vår rolle må være å bidra med objektiv informasjon, kanskje vil vi på denne måten klare å kjølne ned konflikten, om ikke annet slik at partene kan gå inn i en meningsfull dialog. Vi må aldri glemme at dette er en mediaskapt krig, uansett hvor dypt hatet synes å sitte i befolkningen. I denne situasjonen må FN legge stor vekt på å gi informasjon, ikke bare sende tropper.

En annen lærdom trukket på konferansen, var at FN må bli flinkere til å kommunisere med seg selv. Oppdraget er formulert av politikere, men skal utføres av generaler, og dette er ikke alltid like lett. De militære må lære å samarbeide bedre med fredsforhandlerne, sier Williams.

Det er talløse fredsavtaler siden FN begynte sitt arbeide i det tidligere Jugoslavia, og fremdeles synes verdensorganisasjonen fomlende i sitt arbeide der. Stadige debatter om hvorvidt man bør gå til luftangrep, eller ikke, og trusler som fremsettes uten å bli implementert, virker skadelig på organisasjonen. Nå er det mulig for massemedia å nå frem til alle aktørene i konflikten på kort tid, og når FN synes å bruke det offentlige rom til å diskutere med seg selv, svekker dette troverdigheten. Denne typen indre uenighet har alltid eksistert under FN-operasjoner, og har ført til at det har oppstått en kultur som ikke fungerer i Jugoslavia-konflikten. Mediadekningen har med andre ord ikke vært godt nok forberedt. Når ukens møte i Oslo er det første møtet av sitt slag, illustrerer det mangelen på kommunikasjon i organisasjonen. Aldri før har FN-folk, involvert i vidt forskjellige deler av operasjonen i tidligere Jugoslavia møtt hverandre for å evaluere og diskutere engasjementet i området.

-Arbeidet vi har gjort i Oslo er viktig, sier Suzan Woodward en av sjefsanalytikerne i UNPROFOR, -for vi må vente mange slike FN-operasjoner i tiden som kommer. Så lenge det globalt skjer en økt økonomisk liberalisering, med påfølgende maktoppløsning og politisk disintegrasjon, vil det bryte ut nye væpnede konflikter, sier Woodward pessimistisk. -De store maktene føler fortsatt at de burde engasjere seg internasjonalt for å beskytte grenser, menneskerettigheter og etniske grupper som er særlig utsatte. Derfor vil vi få bruk for flere liknende FN-styrker, og vi må ikke gjenta operasjonen i Jugoslavia.

[Forrige artikkel] [Innholdsfortegnelse] [Neste artikkel] 

[Hjem][Søk][Hjelp]  [Samfunn | Kultur | Zone | Opinion | Bøker | Ute & Inne]
Artikkel automatisk generert, 27/05-95, kl. 19.15 redaksjon@morgenbladet.no
Copyright © Morgenbladet og Oslonett AS.