[Forrige artikkel] [Innholdsfortegnelse] [Neste artikkel]

Russlands øredøvende taushet

Moskva (Morgenbladet):Skal man dømme efter det som skjer i det russiske samfunn, er det ikke så lett å være fri som man skulle tro. Riktignok skapte glasnost under Mikhail Gorbatsjov et inntrykk av at gammelt grums ble feiet ut og at nye koster kom til: Folk fikk full ytringsfrihet - og brukte den så effektivt at Sovjetunionen gikk i grus.

AV HUGO ERIKSSEN

Men idag? Hvor er de nye filmene som tar oppgjør med foreldregenerasjonens medløperi? Hvor er de understryktes mesterverker, som angivelig lå skjult på kistebunnen og ventet på at tiden skulle bli moden for dem? Sannheten er jo at det er fordømt stille. Og om man tidligere kunne gitt bødlene skylden, har den kirkegårdsaktige stillhet andre årsaker idag.

Hvordan kan det for eksempel ha seg at det knapt finnes noen aggressiv, uavhengig, oppsøkende journalistikk i Russland i dag? Svaret er trolig at journalistene hverken kan, vil eller tør.Visst finnes det skandaler som gir skinn av oppsøkende journalistikk, men ved nærmere eftersyn er det sjelden slik. Istedet viser det seg at journalisten mot betaling har gjort bruk av kompromitterende materiale som en eller annen klan har samlet inn (eller kjøpt i KGB) for å «ta» sine konkurrenter. For når økonomisk makt kun sikres gjennom politiske kontakter (eller helst full politisk kontroll), utkjempes kampene mellom rivaliserende grupperinger gjennom stedfortredere i massemediene. Eller sagt på en annen måte: Ønsker man en minister fjernet, reiser du ikke mistillitsforslag i parlamentet, men kaster skitt på ham i pressen.

Men vel så forbløffende er den iver journalistene legger for dagen efter å la den selge. Selvfølgelig selger man seg ikke til alle - og hvertfall ikke samtidig, men en god lobbyist har aldri problemer med å finne en journalist i et dertil egnet medium. Bare prisen vil variere. Blant de innvidde sirkulerer sogar lister over tilgjengelige journalister.

Lønnsomhetskriterium

Den lettehet med hvilken journalister selger seg, er en av hoverårsakene til at pressefrihetens Russland har fått så få nye aviser og tidsskrifter: Det er kort og godt billigere sett fra lobbyistenes synspunkt å kjøpe seg spalteplass i eksisterende organer enn å investere i et nytt. Morgenbladet er for eksempel kjent med tilfelle hvor stoff er havnet på førstesiden i Izvestija for 5000 dollar. En næringslivsjournalist i samme avis har uttalt at han ikke setter fingrene til tastaturet for mindre enn 400 dollar.

Den eneste som med en viss suksess har lykkes i å grunnlegge nye publikasjoner, er råskinnet Aleksandr Jakovlev, sønn av Jegor Jakovlev - Moskovskie Novostis legendariske redaktør. Avisen Kommersant er blitt landets svar på Financial Times, mens ukemagasinet Kommersant Weekly er et must for spesielt interesserte. Jakovlev har forsøkt å utvikle en faktaorientert journalistikk fri for partipolitiske bindinger, men også han er kommet til kort: Finansielle vanskeligheter har drevet ham i fanget på Aleksandr Smolenskij, eieren av storbanken Stolichnyj, som selvsagt forventer politisk ryggdekning. Så hjelper da også et sentralisert datasystem til med overvåkningen av produksjonsprosessene: Ikke noe upassende ord om Smolenskijs mer eller mindre permanente allierte må på trykk.

Slike bindinger til næringslivet er kanskje ikke så enestående. Mer spesielt russisk er det at økonomiansvarlig i Jakovlevs forlagshus er tjenestegjørende oberst i den militære efterretningstjenesten, GRU. Så kan man lure på hvilke hestehandler som ligger bak en slik ordning. Det samme kan man lure på i Nezavisimaja Gazetas tilfelle. Avisen, som ble dannet på tampen av Gorbatsjovs perestrojka, var i en periode den liberale intelligentsias flaggskip, men har under Vitalij Tretjakovs ledelse efterhvert solgt seg så mange ganger til så ulike herrer at den er ribbet for enhver autoritet. Betegnende nok betyr da også navnet Den uavhengige avisen på russisk!

Informasjonskontroll

Om avisene sørger for en viss kjøpt pluralisme, står det verre til med fjernsynet. Det statlige TV 1 er for eksempel gjenstand for en omorganisering i kjølvannet av en gjeldskrise som medfører en de facto privatisering av denne kanalen. De nye «eierne» er en gruppe banker og konserner med særlig interesse av at dagens politiske kurs opprettholdes. I klartekst betyr dette at TV 1 nå er mobilisert for å sikre såkalt stabilitet og kontinuitet. Dette er russisk valgkamp i praksis. At parlamentet har yppet seg og krevet en realitetsbehandling av spørsmålet, har man ikke latt seg genere av. Det er da viktigere ting å holde på med. La heller næringslivet gjøre jobben!

Moskvas TV-kanal, MTK, er intet mindre enn et instrument for borgermester Jurij Luzhkov og hans venner. Underdanige journalister stiller de riktige, respektfulle spørsmål, og borgermesteren soler seg i glansen fra egen handlekraft og sakkunnskap.

Den private kanalen NTV ligger utvilsomt på et høyt teknisk nivå, men enhver som følger med i de politisk-økonomiske intriger i Moskva, kan ikke være i tvil om hvilken forbløffende grad stasjonen betjener sine eieres interesser. Og også her strutter det av folk med KGB-kontakter. TV 6, en annen privat kanal, har spesialisert seg på importerte billig-filmer og ren underholdning, men også denne kanalen betjener eierens varierende politiske interesser. Mens journalistene selger seg så godt de kan, vet deres politiske partnere utmerket godt hvilken verdifull vare informasjon er. Informasjonen har sin pris, og er du ikke villig til å betale den får du heller ingen tilgang. Det er for eksempel efter dette prinsippet stjernedemokraten Anatolij Tsjubais personlig viserer listen over hvilke journalister som skal inviteres - eller ikke - til hans pressekonferanser. Den samme praksis er Jegor Gaidar kjent for. Nå skal heller ingen tro at president Boris Jeltsin eller statsminister Viktor Tsjernomyrdin lar seg utfordre av aggressive og uavhengige journalister. De eksklusive intervjuene er derimot godt regissert. Og skulle det på en pressekonferanse dukke opp ubehagelige spørsmål, har de - som andre politikere med respektfor seg selv - lang erfaring i tomprat.

[Forrige artikkel] [Innholdsfortegnelse] [Neste artikkel] 

[Hjem][Søk][Hjelp]  [Samfunn | Kultur | Zone | Opinion | Bøker | Ute & Inne]
Artikkel automatisk generert, 27/05-95, kl. 19.14 redaksjon@morgenbladet.no
Copyright © Morgenbladet og Oslonett AS.