Syd-Afrika på rett vei

-Stadig flere tidligere opponenter gir nå tilslutning til den nye konstitusjonelle avtalen, og har med det akseptert at «quick-fix» ikke er mulig i Syd-Afrika. Det sier Syd-Afrikas nye ambassadør i Norge, Stephen Pandula Gawe, i et intervju med Morgenbladet.

AV HOWARD GAMBLE

Morgenbladet: Utarbeidelsen av den nye konstitusjon er nå i gang og skal være ferdig innen juli 1996. En av det sentrale områder under drøftingene er provins-spørsmålet, og hvorvidt enkelte av disse skal få større grad av autonomi. Begrepet «Assymetrisk Føderalisme» er blitt nevnt i flere sammenhenger. Ser De dette som en reell løsning, særskilt med hensyn til Kwa- Natal?

Gawe: Vi er fortsatt i innledningsfasen med hensyn til den nye konstitusjon. Vi er faktisk fortsatt usikre på om de forskjellige parter fremdeles inntar forhandlingsposisjoner eller om de fremstiller konkrete innstillinger. Tålmodighet er nødvendig fordi flere forskjellige innslag både innad i enkelte partier og partiene generelt må behandles. Det blir en langvarig prosess, og situasjonen må få lov til å utvikle seg videre før det blir mulig å kommentere tendenser. Foreløpig er alt uklart.

M: I et interview med General Constand Viljoen for litt over ett år siden presiserte han ovenfor meg at opprettelsen av ett Volkstaat for Afrikanerfolket var Frihetsfrontens fremste mål. Siden har regjeringen drøftet dette med Volkstaat council. Hva konkret har kommet ut av dette?

G: Det er et av de områder hvor det uklart hva som egentlig er ønsket. På en side er det fremsatt krav om en Volkstaat, mens rettigheter for minioritetene står på dagsorden på den annen. Dagens regjering ønsker å takle en ubegrunnet frykt for undertrykkelse fremfor å forhaste seg med å finne konstitusjonelle ordninger. Kravet om egen stat vil etter alt å dømme avta i takt med at minoritetene lar seg overbevise om at deres frykt for undertrykkelse er ubegrunnet. Her igjen er en diskusjon som kommer til å kreve tid. Det er meget gledelig at General Viljoen og flere innenfor hans parti, bidrar positivt til den politiske utvikling i Syd Afrika for øyeblikket. At han engasjerer seg sterk bidrar i seg selv til å berolige mennesker og muligens vise vei frem til en løsning som ikke nødvendigvis innebærer konstitusjonelle ordninger.

M: Målet med bygging av en million boliger for de hjemløse i løpet av en femårs periode ser ikke ut til å gå etter planen - foreløpig er kun noen få hundre bygget. Hva konkret er problemene? Er målsettingen for RDP (Rekonstruksjon og Utviklings Programmet) som opprinnelig formulert, realistisk?

G: Det har på endel områder vært uenighet mellom den sentrale regjering og provinsene.For eksempel utviklet begge instanser hver på sin side planer for boligbygging, som senere måtte synkroniseres. Slike overgangsproblemer er nå behandlet og jeg tror vi kommer til å se en raskere utvikling i tiden fremover. Prinsipielt tror jeg målsettingen innenfor RDP er realistisk, men samarbeidsproblemene innledningsvis kan forståelig nok gi det motsatte inntrykk.

M: Med finns det en byggebransje som kan klare å bygge en million boliger i løpet av fem år?

G: Det er klart at flere mennesker må utdannes, men opplæring er innebygd i programmet. Det ene kommer til å påvirke det andre, og på sikt er programmet både positivt og skapende.

M: Problemene som landet nå står ovenfor etter Apartheid-årene krever en stor porsjon forståelse fra befolkningens side. Den moderate linjen som regjeringen har valgt, med stabil vekst og langsom reform over et større tidsrom, må balanseres med sosial rettferdighet. Hvordan er stemningen blant folket i forhold til dette? Aksepterer fagbevegelsen og ungdommen at en «quick- fix» ikke er mulig, eller kommer de til å kreve mere radikale løsninger i tiden fremover?

G: Jeg ser meget positivt på situasjonen. Hvis vi betrakter problemet og dens utvikling over et lengre tidsrom, ser vi bevegelse mot realismen. Blant de som var sterke opponenter til den nåværende konstitusjonelle avtale, er det en voksende tendens til å akseptere forholdene. For ett år siden var det store forventninger - særlig blant mange arbeidere. Man forventet en umiddelbar fordobling av lønn - som uteble. Dermed oppstod en serie arbeidskonflikter. De problemer er til en viss grad fortsatt til stede og må løses etter som de oppstår. En økning av forståelse for realitetene som landet står ovenfor vil føre frem til stabilitet, og stabiliteten skal skape grunnlag for vekst. Ungdommen har bestandig ytret seg radikalt. Det er neppe en tiltagende tendes. De er bestandig blitt sett på som den del av folket som forsøker å presse Mandela til mere radikale løsninger. Det som imidlertid er beroligende, er det faktum at mange nå - oppofrende - aksepterer regjeringens linje.

M: Og fagbevegelsen…?

G: Vi har vært vitne til mye uro, men kan heller ikke forvente at fagbevegelsen aksepterer alt regjeringen foreslår. De representerer tross alt de svakeste i samfunnet. Men jeg vil presisere deres forståelse for situasjonen. De fremsetter høye krav, men aksepterer begrensninger.

M: Fagbevegelsens ledere forstå situasjonen, men er det ikke en aldri så liten kløft mellom lederne og grasroten, for å si det mildt?

G: Flere blant grasroten fremstår som meget radikal, men det er en demokratisk prosess som preger utvikling. Det kommer nok til å fortsette.

M: Sannhetskommisjonen begynner snart sitt arbeid. Er det særlig klokt å grafse i krigens grusomheter nå? Blir det en renselssesprosess eller en politisk motivert heksejakt - som fører frem til økende uro?

G: Regjeringens intensjoner er ikke å forfølge. Meningen er å forsikre at folket vet hva som skjedde - slik at historien kommer frem i dagens lys. Men saken må også behandles svært forsiktig. Det er regjeringens intensjon. Innledningsvis kommer det nok til å skape elementer av uro. Det kan knapt unngås.

M: Kriminaliteten i landet sies å være nesten ute av kontroll, med stor misnøye blant politiet. Korpset er underbemannet, underbetalt, og mange betrakte politiet fortsatt som undertrykkere. Har politiet regjeringens full støtte - og er den krig mot kriminalitet som nå pågår effektiv?

G: Politiet har regjeringens støtte og gransker for øyeblikket forhold tilknyttet arbeidsvilkår og lønninger. Om politiet betraktes som undertrykkere eller beskyttere blant folket, har med historien å gjøre. Politiet var i flere år motstandere av forandringer. Holdninger som ble formet fra den tiden kan ikke forandres fra en dag til neste. Regjeringer arbeider aktivt med problemet og det positive er at politiet selv forstår at de har regjeringens støtte.

M: Integrasjon av tidligere Umkonte we Sizwe enheter i det nye SANDF ser ut til å være svært problematisk. Eksakt hvor ligger kjerneproblemet?

G: Det overrasket meg ikke at problemene oppsto innledningsvis. Mennesker fra forskjellige kulturer måtte forenes. På den ene siden en demokratisk kultur, på den andre en konvensjonell militær kultur. Det var også store forskjeller med hensyn til utdanningsbakgrunn. Men regjeringens resolutte måte å takle problemet på for to måneder siden, ga de riktige signaler, og mitt inntrvkk nå er at problemene er løst.

M: Det påstås at Presidentens etterfølger nødvendigvis må tilhøre Xhosa-stammen. Det sies at Cyril Ramaphosas største hindring på veien til Presidentembetet er at han ikke er Xhosa. Og omvendt for Thabo Mbeki. Er stammefaktorene like viktige i Syd- Afrika som i flere andre afrikanske land?

G: Til en viss grad spiller stammefaktoren en rolle. I enkelle tilfeller er det slik at folk velger et menneske p.g.a. stammetilhørighet. Allikevel kan man ikke generalisere utifra slike eksempler. Bortsett fra Inkatha er det intet parti som utelukkende representerer en bestemt etnisk gruppe. Analyser av valgresultatet motbeviser den påstanden. Når det gjelder Thabo Mbeki, er det få politikere av hans format i landet. Han ble valgt på grunnlag av sine evner - ikke fordi han tilhørerXhosa stammen.

M: Til slutt, hva ser De som viktigste arbeidsområder i Ambassadør-oppgaven i tiden fremover?

G: Norge, sammen med de andre nordiske land, er land vi i Syd- Afrika identifiserer oss sterk med. Norge var en av de fremste støttespillere i kampen for innføringen av demokrati, men det er mye vi beundrer hos dere. Den rene, enkle livsstil, arbeidsmoralen. Jeg vil ikke bruke for sterke ord, men nordmenn er rollefigurer for oss. I det sammenheng er jeg meget glad for å ha blitt sendt hit. Når det gjelder viktige arbeidsområder har Norge uttrykt støtte til rekonstruksjons-og utviklings programmet, noe som er svært viktig. Det blir ett viktig område å følge opp. Den rene økonomisk siden er et annet. Jeg tror at jeg ikke behøver å overbevise Norsk forretningsliv at det er gode investerings muligheter i landet. Gjenside handel er noe jeg også ønsker å utvikle videre. Vi har en rekke produkter som er meget konkurranse dyktig. Jeg ønsker også å få istand utviklingsavtaler. Vi har svært mye å lære, og Norge kan spille en viktig rolle i utviklingen, særlig hvis mulighetene åpnes for at flere syd- afrikanere kan skaffe seg kunnskaper som er avgjørende for landet videre fremover.

BILDETEKST: OPTIMIST: -Jeg tror ikke det blir nødvendig å overbevise Norsk forretningsliv om at investeringsmulighetene er gode i Syd-Afrika, sier den nye ambassadøren i Norge, Stephen Pandula Grawe. FOTO: Howard Gamble

[Hjem][Søk][Hjelp]  [Samfunn | Kultur | Zone | Opinion | Bøker | Ute & Inne]

Artikkel automatisk generert, 27/05-95, kl. 19.14 redaksjon@morgenbladet.no
Copyright © Morgenbladet og Oslonett AS.