Stikk i strid

NIELS CHR. GEELMUYDEN

Ikke fullt så prisverdig er hans vrimmel av usannheter. Jeg vil behandle dem i den rekkefølge de fremtrer.

1. Einar Johnsen skriver at Joar Tranøy har forfattet et «skriv» og ikke en «forskningsrapport». Når en seriøs forsker under sitt doktorgradsarbeid fremlegger en innbundet rapport på seksti sider, med et hundretalls kildehenvisninger og referanser, er det nedrig å by folk den tro at det handler om et «skriv». Dessuten er det nonsens å hevde at «skrivet ble trukket tilbake fra Kriminologisk Institutt da det ikke hadde sannhetsverdi». Rapporten ble nemlig ikke utgitt i regi av Institutt for Kriminologi. Det er utgitt av Joar Tranøy i egenskap av uavhengig forsker.

2. Einar Johnsen gir inntrykk av at man i Danmark gav LSD som selvstendig - transcendental - behandling, mens man i Norge brukte LSD psykolytisk. Gordon Johnsen har selv skrevet at trascendentale doser ble brukt i psykolytisk behandling. Professor Alnæs har påpekt at det ikke er noen vesentlig forskjell på de to behandlingsformer. Men en forskjell er det på Danmark og Norge: I Danmark gir man pasientskadeerstatning til mennesker som ble mishandlet med LSD.

3. Einar Johnsen påstår at det var 379 personer som ble behandlet med LSD ved Modum, og ikke 562. Hans far uttalte til Dagbladet 25 juni 1966 at «vi har behandlet 2 000 - 3 000 pasienter med LSD». Under mistanke av at «vi» her brukes synonymt med «CIA-assosierte psykiatre i den vestlige verden» gjorde Tranøy for sin del et anslag på basis av sanatoriets egne årsberetninger.

4. Einar Johnsen skriver at det det gjennomsnittlig ble gitt seks behandlinger til hver pasient, tilsammen 2 205 over et tidsrom på 10 år. Gordon Johnsen skriver i læreboken «Psykoterapi», 1968, om «behandlinger som i antall er gått opp i femsifrede tall». Vitnesbyrdet fra en av de mange som ble overført fra Modum til Gaustad for lobotomering, forteller om 24 LSD-behandlinger.

5. Einar Johnsen hevder at det «som regel ble gitt doser mellom 50 og 100 microgram». «We don't have any special techniqes. We give two to four hundred mcg», uttalte Gordon Johnsen ifølge referatet fra CIA-konferansen på Long Island i 1965. Det er en opplysning som ifølge Tranøy korresponderer bedre med de journaler han har fått innsyn i.

6. Einar Johnsen påstår at pasientene ikke var psykotiske. Desto mer tragisk er det at pasientene ble psykotiske som følge av behandlingen. Dette var endog en tilsiktet virkning, slik det fremkommer i artikkelen «Modellpsykosens klinikk», skrevet av Gordon Johnsen. Allerede i 1955 skriver et ledende amerikansk fagtidsskrift om «The psychotic state produced by LSD».

7. Einar Johnsen gir inntrykk av at behandlingen var selvvalgt på basis av omfattende informasjon, og at den skjedde i full åpenhet. Om noen uker utkommer det en bok på Spartacus Forlag som utførlig vil tilbakevise påstanden om frivillighet. Påstanden om åpenhet er latterlig fordi alle seminarer om emnet ble avrundet med innstendige oppfordringer om at intet måtte tilflyte avisene eller almenheten. Hvilket det jo faktisk heller ikke har gjort.

8. Einar Johnsen påstår at «psykoterapi ved hjelp av LSD viste seg å bringe et gjennombrudd i behandlingen av denne gruppe pasienter». Hvorfor ble så behandlingen ved Modum aldri presentert i en evalueringsrapport? Sannheten er at Gordon Johnsen i 1970 skriftlig holdt muligheten åpen for at lobotomi faktisk ville være å foretrekke overfor denne gruppen pasienter. Sannheten er at Det Amerikanske Psykiatriforbundet frarådet bruk av LSD på mennesker så tidlig som i 1966 fordi det ikke lot seg gjøre å påvise noen nyttevirkninger av stoffet.

9. Einar Johnsen skriver at hverken reiser, forskning eller lønn ved Modum Bad ble finansiert av CIA. Tranøy har ikke gjort annet enn å sannsynliggjøre at det forelå en slik forbindelse. Gordon Johnsens nærmeste kolleger i Sverige og Danmark, heholdsvis Lennart Kaij og Geert Jørgensen, har begge innrømmet betydelig økonomisk bistand fra CIA/Sandoz. Tildels ble midlene fordelt gjennom dekkfondet Human Ecology Fund. Ved Lier Sykehus, hvor man tilførte 20 kvinner LSD, er det dokumentert direkte overføringer fra Det Amerikanske Forsvarsdepartement. Når man dertil vet at CIA i efterkrigstiden brukte 25 millioner dollar til internasjonal LSD-forskning, er det bent frem lite troverdig at den anførende LSD-psykiater i Nord-Europa ikke fikk en cent.

10. Einar Johnsen poengterer at LSD, amfetamin, atropin og elektrosjokk aldri ble brukt overfor den enkelte pasient samtidig. Det har jeg heller aldri påstatt. Vitner har derimot fortalt at elektrosjokk ble anvendt som avstraffelsesform. Teatersjef Ellen Horn har offentlig gitt til kjenne at hennes far ble gjenstand for disse preparater anvendt i kombinasjon ved Modum Bad. Han fikk ødelagt sitt liv på den måten. Til Kapital uttalte hun 10. mars 1995: «Hadde far vært i live fortsatt, skulle jeg brakt saken inn for rettsapparatet. Men når både den som mishandlet og den som ble mishandlet er falt fra, kaster det liksom så lite av seg.»

11. Einar Johnsen påstår at det ikke ble registrert selvmord eller drap i tilknytning til LSD-behandlingen i Norge. Gordon Johnsen skriver i boken «Psykoterapi», side 158: «De første års behandlinger forårsaket utvilsomt endel suicid». Flere steder har både han og hans underordnede, Ole H. Robak, påpekt den store selvmordsfare forbundet med behandlingen. «Alle som har vært gjennnom en kur vet at eftermiddagstimene kan være spesielt onde, at det da kan hende ulykker er ikke usannsynlig», uttalte Johnsen til Dagbladet i 1966. Man tilføyer forhåpentlig ikke pasienter et anti-psykotisk høydosepreparat med alvorlige bivirkninger som chlorpromazin med mindre man har skjellig grunn til å gjøre det. Ved Hov i Land, hvor man praktiserte LSD-behandling i langt mindre målestokk enn ved Modum Bad, er det registrert en rekke selvmord. Hva drap angår ble det allerede i 1964 avholdt et foredrag i København under tittelen «Homicide after treatment with LSD». Gordon Johnsen var en av tilhørerne.

12. Einar Johnsen hevder at ingen pasienter ble overført til psykokirurgisk behandling ved Gaustad efter LSD-behandling ved Modum. Det ergerlige for Johnsen er jo bare at det har stått frem enkeltpersoner i pressen og vitnet om nettopp det. Dessuten finner man i Gaustads testarkiv Rorschach-tester hvor Gordon Johnsen konkluderer med «ubevisst latent homoseksuelle trekk». Alt tyder i retning av at Gordon Johnsen samarbeidet nært med psykokirurg Sem-Jacobsen.

13. Einar Johnsen påstår at ingen pasienter ble misbrukt seksuelt. Joar Tranøy har vært i kontakt med tre kvinnelige pasienter som uavhengig av hverandre beretter detaljert om seksuelle overgrep. Selvfølgelig vet man ikke om de snakker sant. Men det er vanskelig å begripe hvilken egeninteresse de skulle ha av å oppdikte slike anklager mot sin presumptive hjelper og helbreder.

14. Det er ingen tvil om at Gordon Johnsen bedrev distribusjon av narkotika. «Vi har sendt Prebenzinal (bestående av amfetamin, atropin og/eller belladonna) til pasienter fra Finnmark til Lindesnes», skriver Gordon Johnsen i et brev til Karl Evang av 28/12 - 1956.

15. Einar Johnsen gir inntrykk av at LSD ble ansett for å være et farefritt og kurant terapeutisk virkemiddel dengang det var i bruk. Enten er han ubelest, eller han farer med løgn. Alvorlige komplikasjoner ble påvist av S. Cohen allerede i 1959. I Svenska Läkartidningen rapporterte man om «alvarlige biverkningar» i 1967. Her påpekte man spesielt store skadvirkninger hos mennesker i psykisk ubalanse. I 1968 ble det internasjonalt påvist alvorlige kromosomskader ved injisering av LSD. Fra sentralt hold i CIA gik det ut anmodning til psykiatre i alle land om at LSD herefter bare måtte anvendes på rotter. Ved Modum Bad fortsatte man å injisere LSD i mennesker frem til 1973.

På ett punkt er jeg fullt og helt enig med Einar Johnsen: Det er trist og vondt at slike opplysninger skal tilflyte almenheten 12 år efter at hovedpersonen er døden. Herav bør vi alle kunne trekke den lærdom at hemmelighold og lukkethet av den art man praktiserte ved Modum Bad i det lange løp ikke gavner noen. Den overveiende del av Tranøys avsløringer baserer seg på Gordon Johnsens egne uttalelser og nedtegnelser. Det er synd at Einar Johnsen velger å forsvare sin far ved å bringe hans efterrettelighet i vanry. Ikke minst fordi vi alle til denne dag har ansett Gordon Johnsen for å være et sannferdig og pålitelig menneske - uavhengig av hans legegjerning.

Einar Johnsen avrunder sitt innlegg med å beklage politiets opptreden overfor meg i 1976. Det synes jeg ikke han skal gjøre. Jeg ba om et livsfarlig narkotisk stoff, og utsatte ved min apparisjon og mitt ærend de ansatte i apoteket for en betydelig nervepåkjenning. Efter mitt skjønn fikk jeg den straff jeg fortjente. Slik småfolk gjerne gjør.

[Hjem][Søk][Hjelp]  [Samfunn | Kultur | Zone | Opinion | Bøker | Ute & Inne]

Artikkel automatisk generert, 27/05-95, kl. 19.15 redaksjon@morgenbladet.no
Copyright © Morgenbladet og Oslonett AS.