[Forrige artikkel] [Innholdsfortegnelse] [Neste artikkel]

Back in Black: Back to back

AV BJøNNULF EVENRUD

Kunstnerne har hengt arbeidene sine parvis i de tre rommene på Galleri Heer. De jobber begge videre med vante teknikker; Fenn med lagvis, til tider transparent lakkfarge på store formater (Transparent konstruksjon I-III) , Sæverud med malte vegg-relieffer (The Thrill of Being Sheltered in Your Arms, Heart of Darkness og Echoing Back). Denne gangen er arbeidene gjennomgående holdt i sorte toner. Sæverud maler ulike relieff-plan med vekselvist matt og blank sort, Fenn maler lagvis med hvit, transparent sort, grått og i ett tilfelle beige-hvit farge.

Labyrintisk hakekors

Harald Fenns bilder er bygget opp i to hovedlag: underst et geometrisk mønster, paralellt med formatet, - og i det siste maleriet diagonalt på formatet. Øverst i de to første maleriene er det et «kryssnett» dannet av mer eller mindre tilfeldig vinklede linjer i lys spraymaling, og vertikale tykke svarte striper i det siste. Det underste laget i alle maleriene er labyrintiske hakekorsmønstre. Hvorfor hakekors? En åpenbar referanse er Frank Stellas tidlige, svarte stripemalerier (Die Fahne Hoch!, Arbeit macht frei oa., ca. 1960). Slik Nerdrum drømmer om Rembrandt-malerier som aldri er malt, drømmer Fenn om maleriene Stella aldri «våget» å male. I «Transparent Konstruksjon II» ser vi Fenn hugge seg gjennom en østasiatisk jungel iført «klassisk» tropehjelm for å tilegne seg et mønster cooler-than-Stella: Stellas ugjorte hakekorsmaleri skimtes gjennom et tett bambuskratt (det ovenfor nevnte «kryssnettet») som kunstneren er i ferd med å forsere eller legge bak seg etter den nattlige malerakten.

Frastøtende tiltrekning

Slik Fenn bruker hakekorset har Sæverud i lengre tid brukt former som assosierer til tanks og krigsfly. I det største relieffet, «The thrill of Being Sheltered in Your Arms» har han dog oppnådd en mer troverdig psykologisk kompleksitet, idet den Stealth-fly aktige, symmetrisk/emblematiske formen i tillegg til agressivitet åpenbart inngir et kvinnelig-moderlig inntrykk, noe som forsterkes av den implisitt incestuøse tittelen. Forholdet mellom relieffets moderlige og farlige side kompliseres av måten malingen er påført. De vekselsvis matte og blanke flatene introduserer en asymetrisk bevegelse i forhold til formens frontalitet, noe som nærmest fungerer ekspresjonistisk i sin aktualisering av formens register av attraksjon og frastøtning.

I pressemeldingen heter det: «På en polyfon og tidvis schizofren kunstarena, med «moving pictures» og installasjoner dampende av seksuelle referanser, oppsøker de m.a.o en utrykksform som innbyr til stille refleksjon og kjølig distanse, [[Eth]] det formale verket. En utrykksform som låner tillit til noe så enkelt som menneskets evne til å se.»

«The Thrill of…» er det eneste arbeidet der Sæverud makter å skape en dynamikk mellom relieffets form og den maleriske behandlingen. The Heart of Darkness og Echoing Back mangler begge visuell dynamikk. Førstnevnte er plump i formen, og distribusjonen av matt/blank maling gjør det desto verre ved å svekke en form som fra før ikke bærer seg selv. Sistnevnte har kun en sidelengs dynamikk: relieffaspektet og malingen er ikke utnyttet nevneverdig og kunne like gjerne vært utelatt.

Fenn er også ujevn hva visuell interesse angår. I «Transparent konstruksjon I» mangler det fullstendig. Nr. - II er bedre både i valør - og størrelsesforhold mellom de ulike lagene (men er også opphavet til jungel-scenen ovenfor) Det mest velykkede er «Transparent Konstruksjon III», der figur-grunn relasjonene er så ustabile at den minste forandring i betrakterens øyne, feks. en liten kniping med øyelokket eller et lite blunk, får store konsekvenser. Hakekorsmønsteret, som her er på sitt mest subtile, i tillegg til å være overmalt av tykke, vertikale svarte striper, spiller en vesentlig rolle i selve betraktningen: man legger merke til at det så og si er mer tydelig enn synlig, idet den naturlige mønster-gjenkjennelsen, aktualisert av hakekorsets symbolverdi bryter inn i den tette, men mer nøytrale overmalingen. Her har Fenn gjort det beste ut av virkemidlene.

Fenn/Sæverud regnes som lovende billedkunstnere, og utmerker seg i sin generasjon for sin ærklærte tilknytning til den amerikanske formalistiske tradisjonen. Men det de viderefører derfra er snarere en viss stilistisk machisimo enn kunstneriske problemstillinger. Noe som på en typisk måte karakteriserer Fenn/Sæveruds måte å bygge arbeider på, er trakteringen på utstillingsåpningen: Borg Bryggeriers nye øl «Black Label» servert i matt svart spraylakkerte flasker [[Eth]]man kan lure på om ikke mangedoblingen av «svart» i farge, titler, referanser og traktering ikke har mer med symbol-lesning enn med «evnen til å se» å gjøre. Tautologien er ikke lett å bryte. Det visuelle ved prosjektet svekkes ved en posering i forhold til et veldig lokalt sosialt miljø. Allikevel klarer ikke kunstnerne helt å spolere sin egen utstilling og undertegnedes «evne til å se» ut over symptomer på sosial strategi. Det interessante er at det er arbeidene som har størst visuell interesse som også refererer utover det sirkulære.

Harald Fenn og Thomas Sæverud
«Back in Black»
Galleri Heer 20/5-13/6

bt1:

STEALTHFLYET: en due på radarskjermen, et feminint nattfly med uvanlig lav hastighet. «The Thrill of Being Sheltered in Your Arms» av T. Sæverud.

bt2:

TRANSPARENT: På sitt beste mer tydelig enn synlig. «Transparent konstruksjon 1» av H. Fenn.

[Forrige artikkel] [Innholdsfortegnelse] [Neste artikkel] 

[Hjem][Søk][Hjelp]  [Samfunn | Kultur | Zone | Opinion | Bøker | Ute & Inne]
Artikkel automatisk generert, 27/05-95, kl. 19.15 redaksjon@morgenbladet.no
Copyright © Morgenbladet og Oslonett AS.