[Forrige artikkel] [Innholdsfortegnelse] [Neste artikkel]

Amandas hageparty

Arena er et rom i konstant forandring, sier engelske Amanda Steggell som har laget danseforestillingen Arena 2, Ladies in the garden party of my mind som har premiere på Black Box store scene i kveld.

AV TIRIL BRYN

- Jeg har jobbet mye med rom, sier Steggell. «Mindpictures». Jeg kan si til danseren; nå er du inne i en liten korridor. Eller som i Alices eventyrland, svips ned i en tunnel og ut i en kjempesal. Romfølelsen kan utrykke ting man ikke kan si med ord. Jeg bruker dansen til å forandre romopplevesen med dynamikk, lys og lyd. Scenen er en arena med en fem meter høy hvit duk som er buet. Den reflekterer lyset. Hele rommet kan få én farge, og den reflekteres både i duken og kostymene som er i plastikk.

- Hvorfor navnet, Ladies in the garden party of my mind?

- Det er komponisten Ole Henrik Moes assosiasjon. Jeg fortalte ham om hvordan forestillingen skulle være og han sa: det høres ut som et hageparty. Som Amandas hageparty. Ladies fordi det bare er kvinner med i forestillingen, en hage er organisk, men temmet og det vokser ugress i den. Et party er et sted folk kommer og går. De som kommer setter farge på stedet og påvirker omgivelsene. In my mind er fordi det er virtuelt ikke virkelig, et sted fortiden og fremtiden kommer og går uten logisk rekkefølge. Et «mindscape» eller drømmelandskap.

Dronning Elisabeth i plast

- Jeg har valgt å jobbe med dansere fra forskjellige sjangere. Moderne freelance-dansere, jazzdansere, en flamencodanser og vi har en operasangerinne som danser. Resten av danserne er klassisk skolert. Danserne har forskjellige innfallsvinkler til musikken, f.eks jobber jazzjentene direkte og «snappy», men de klassiske danserne har en annen måte å nærme seg stoffet på. Danserne er interessert i hverandres form og gir impulser frem og tilbake.

- Er forestillingen utviklet gjennom mye improvisasjon?

- Noen ganger har jeg bedt danserne gjøre akkurat som jeg viser dem. Andre ganger jobber de ut fra gitte tema, men jeg gir hele tiden rammene.

- Hvor henter du inspirasjon fra?

- Jeg er blant annet inspirert av stildansen Galliard fra Elizabeth den førstes tid. Hun plukket ut sine mannlige statsråder etter at hun hadde sett dem danse Galliard. Hun mente dansen viste deres kreativitet og ærlighet. Det er en dans som krever mye oppfinnsomhet. I denne forestillingen har prøvd å forestille oss hvordan Dronning Elizabeth har pøvd ut forskjellige trinn av for seg selv på kammerset. Vi har også et flamencoinnslag, Gloria flamenco, som kommer inn som gjest i Arena. Jeg har sett henne opptre og elsker hennes uttrykk. Hun har noe som jeg ikke har i blodet.

- Også har dere et operainnslag?

- Jeg er ganske fascinert i opera, det er vakkert når de synger på italiensk eller norsk for den saks skyld. I denne forestillingen forbindes det ikke noe innhold til i ordene i sangen.

- Opera handler som oftest om det samme ulykkelig kjærlighet og tragiske dødsfall?

- Operasangerinnen i Arena 2 er ganske ensom. Hun synger for å høre sin egen stemme og henger seg opp i den. Hun doper seg med en stemmegaffel og A-tonen.

«Composed, composure, composing»

- Forestillingen har tre deler. Første del er kalt «Composed» og både musikken og dansen er fullstendig koreografert form. Dansen forteller en urgammel historie. I del to treffer man blant annet operasangerinnen. Siste delen er mer som en lek. Det blir vist lysbilder. Kommer det foreksempel en kopp på bildeskjermen, vet danserne hva de skal gjøre. Det er arbeidet frem et spesielt materiale til akkurat det bildet. Bildene blir stokket om hver kveld. Det gjør at danserne får brukt seg selv, det gir spenning og spontanitet og skaper en sterk her og nå-følelse. I denne delen kommer også gjestene inn og farger rommet med sin tilstedeværelse. Sampling, raslelyder fra kostymene og sirkulasjonstema skal fungere som en helhet. Det er også en rituell verden med dronning Elizabeth og en tro kopi av hennes kjole i plastikk, en plastikk flamencodrakt og en plastikkbunad. Ut av kaoset kan vi trekke frem et enkelt element. I forestillingen møter du også arena-jentene som er med i alle tre delene og tar imot gjestene som sirkulerer i hagepartyforestillingen.

BT: LADIES: Gloria Riveros i plastflamencodrakt foran arena-jentene, Snelle Hall, Kristine Øren og Siri Jøntvedt. Foto: Vibekke Tandberg.

[Forrige artikkel] [Innholdsfortegnelse] [Neste artikkel] 

[Hjem][Søk][Hjelp]  [Samfunn | Kultur | Zone | Opinion | Bøker | Ute & Inne]
Artikkel automatisk generert, 27/05-95, kl. 19.15 redaksjon@morgenbladet.no
Copyright © Morgenbladet og Oslonett AS.