[Forrige artikkel] [Innholdsfortegnelse] [Neste artikkel]

BILLEDKUNST:Farve på tvers av form

AV SIMEN MIDGAARD

En utstilling over maleren Ludvig Karstens arbeider åpnet den 20. mai på Høvikodden Kunstsenter.
Ludvig Karsten er en av de mer betydningsfulle norske malere, - i en periode som inkluderer de helt store navn i norsk kunst. Han var sønn av en tyskfødt far med byggmesterforretning, som muliggjorde utdannelse for samtlige av sine barn. Allerede i 1892 innledet han in karriere, ved å begynne på tegneskole, og i 1895 begynte han på akademistudier i MŸnchen. Frem til 1893 blir han instruert av Christian Krogh, Eilif Petersen og Harriet Backer, og i 1895 reiser han til Roma og MŸnchen. I årene deretter foretar han de sedvanlige studieopphold i Paris og Berlin og han debuterer på Høstutstillingen i 1901. Fra 1911 av tilbringer Karsten store deler av året i København, med utstillingsvirksomhet der, i Paris, Berlin og Kristiania, inntil han dør i København i 1926, femti år gammel. Livet hans var preget av suksess, med jevnt over hyppige utstillinger, enkelte stipendier og solide priser på verkene, noe som muliggjorde et heller omflakkende og til dels bohemaktig liv.

Rastløshet i stil

Som maler synes Karsten å ha vært innom en rekke retninger, som Matisse, Munch, Cezanne. Utstillingen på Høvikodden rommer drøyt seksti verker, med store forskjeller seg i mellom hva gjelder penselføring, komposisjon og stil generelt. Den klare påvirkningen fra Munch er til stede, med skikkelser som fremtrer med knapp, poengtert aksentuering mot bakgrunner så uklare at man fornemmer bildet som et glimt tatt mot en veldig bevegelse, mens andre, som Liggende Akt 1909 tilnærmer seg en rå, kontrasterende penselføring som den man finner hos en tidlig Matisse. I sin samtid ble da også Karsten oppfattet som en villmann som fikk Munch til å blekne i sammenligning, hva koloritt og penselføring gjaldt. Men sprangene mellom fauvisme, ekspresjonisme og andre tendenser i hans samtid demonstrerer en sterk rastløshet i stil. Det utrykk som bærer sterkest karakter opptrer der han lar alle spatiale hensyn vike, og gir farven absolutt spillerom på tvers av form. Der formen, objektene, konverteres til farve og kun gis verdi som det. Eksempler kan være Gobelin, 1911 og Stilleben med hatt og stokk, 1912.

Søker fordypelse

Utstillingen bærer preg av alle de ulike retningene han var innom i sin korte karriere, som gjør det problematisk å bestemme hvor han egentlig ville eller hvor han egentlig var. Motivvalget er ellers ganske tradisjonelt for malere på den tiden, med portretter, landskap, stilleben og typiske norske landskaper lik de Munch malte fra sgårstrand. En ganske tilforlatelig og udramatisk motivkrets, men ofte gitt en intensitet gjennom malerens blikk som gir spennet mellom objekt og betrakter et opphold, der persepsjonen innfanger seg selv.

Min konklusjon angående utstillingen må være at jeg gjerne skulle sett at den var noe større. Som den er synes en rekke aspekter av en solid begavelse å tre frem, med innbyrdes variasjoner i stil og uttrykk, som sikkert er representativ, hensetter herværende anmelder i en rastløs søken etter fordypelse i en del av malerens mangfoldige repertoar.

Ludvig Karsten
Henie-Onstad Senteret, til 3. september

bt:

KARSTEN: Liggende Akt (1909) en rå, kontrasterende penselføring

[Forrige artikkel] [Innholdsfortegnelse] [Neste artikkel] 

[Hjem][Søk][Hjelp]  [Samfunn | Kultur | Zone | Opinion | Bøker | Ute & Inne]
Artikkel automatisk generert, 27/05-95, kl. 19.15 redaksjon@morgenbladet.no
Copyright © Morgenbladet og Oslonett AS.