![[Forrige artikkel]](/historie/MB/gifs/previous.gif)
![[Innholdsfortegnelse]](/historie/MB/gifs/up.gif)
![[Neste artikkel]](/historie/MB/gifs/next.gif)
En godt utklekket norsk film. Aller morsomst for ironikere uten likhetstrekk med hovedpersonene.
Konrad, en merkelig, gulkledd skapning i rullestol, ankommer med minibuss og blir senket ned på gårdstunet med hydraulisk heis mens radioen i stuen sender et opptak fra den første månelandingen i 1969.
På samme måte kan man si at Bent Hamer har ruget frem en sær filmskapning som vi sjelden, kanskje aldri, har sett i det gravalvorlige filmlandet Norge. Eggs er en film som tar'n helt ut, i den forstand at den ikke forsøker å unnskylde sin gjennomført underfundige og absurde humor.
Handlingen i Eggs er minimal. Moe og Far, to brødre i 70-årene, har tilbrakt hele livet i et isolert hus på Vestlandet et sted. Vi får aldri vite hva de har drevet med tidligere i livet, bortsett fra at Far en gang tilbrakte to dager i Småland, og på den stunden klarte han å sette unge på en svensk jente. For Moe er det vanskelig å takle at Far har vært ute i den store verden, men han biter det i seg og gjennomgår de daglige rutinene i fred og fordragelighet, helt til Konrad, Fars sønn, landet på gårdstunet en kald vinterdag.
Konrad sier ikke stort, men han samler på fugle-egg som han har liggende i en kasse på fanget. Dessuten klukker han som høne når han blir urolig og banker i veggen når han vil ha banan-milkshake, det eneste han spiser. Moe og Far har måttet investere i en miksmaster og kassevis med bananer på grunn av Konrads matvaner.
Fortiden har altså innhentet Far, Konrad forstyrrer den apatiske harmonien i huset og vi aner et snarlig oppgjør. Men først dukker Vernon og Blomdal opp med ukens leveranse av kolonialvarer, og Cylindia Vølund kommer for å gjøre rent i huset. Ellers fordriver brødrene dagene med å spille kort eller høre på radioen, siden de ikke har TV. Far sitter ofte på do og Moe drikker en del vann. Dessuten har de hver sin flaske med "noe sterkt" som de har gjemt i hver sin kakeboks.
Moe og Far lever på sin egen lille klode der hver dag starter med Nitimen og frokostgrøt, og det er dette urnorske hverdagsuniverset Bent Hamer inviterer oss inn i. Manusforfatter og regissør Hamer har hatt en sær idé og han har gjennomført den til siste bilde. Erik Poppes kamera dveler ved de nitriste gjenstandene og faste gjøremålene som rammer inn Moe og Fars monotone tilværelse, slik at man tvinges til å gjøre seg opp en mening om det man ser. I hvert fall fikk jeg flere ganger en magekrøllende følelse av at Herregud, så gjennomført kjedelig det går an å leve livet sitt. Et slags Nitime-katharsis, med andre ord.
Derfor kan jeg ikke fri meg fra å mene at Hamer har laget en strøken film for de av oss med ironiske tilbøyeligheter, de som vet at ingen kan mistenke dem for å ligne på Moe og Far. Bent Hamer sier selv at han har laget en film for både unge og gamle, og at han har tro på kommunikasjon mellom generasjonene. Jeg håper han har rett, selv om jeg tviler på om Moe og Far ville likt Eggs. De vet knapt nok hva en kino er og har aldri sett en film.
Eggs
Regi: Bent Hamer
Norge, 1995
BT: BANANAS: Den sultne sønn vil ha bananmilkshake'n sin.
[Hjem][Søk][Hjelp] [Samfunn | Kultur | Zone | Opinion | Bøker | Ute & Inne]