Folksploitation

Film uten kvaliteter laget av menn uten egenskaper.

BJØRN GABRIELSEN

Dette kan skje fordi sensuren er sjangerbetinget. De aller dårligeste kampsport- eller skrekkfilmer finner aldri veien til de tradisjonelle kinoer. Det gjør til gjengjeld heller ikke gode filmer i samme sjanger. Komedier tar man øyensynlig mindre alvorlig.

Dum & dummere handler om å få en politimann til å drikke urin fra en ølflaske, om å selge en død fugl til en blind gutt, om å sette sterk pepper på noens hamburger mens de ser en annen vei. La oss være litt fordomsfrie her: Kanskje dette kan gjøres morsomt. Men det gjøres ikke morsomt i Dum & dummere, og resultatet blir ytterst pinlig. De «sprø» innfallene er så få at etter hver gag holder skuespillerene «gærne» ansiktsuttrykk i to minutter slik at det formodede latterbrøl i salen får gitt seg. Her er det en lang vei til Howard Hawks The Big Sleep der vittighetene satt så tett at skuespillerene måtte snakke i munnen på hverandre fra begynnelse til slutt for å komme i mål.

Skuespilleren Jim Carey har oppnådd en viss status i noen kretser. Han utviser utvilsomt en kroppsbeherskelse og en timing man knapt har sett siden stumfilmens dager, men får man lite igjen for i Dum & dummere. Til det er filmen, vel, den er for dum.

Publikumspotensialet til denne type «folkelige» komedier består av to grupper. Den ene er de genuint infantile, mennesker som tolker forbeholdenhet ovenfor underbuksehumor som snobberi, mennesker som ikke klarer å skille mellom almenn dannethet og forakt for «vanlige folk». Dersom «folkelighet» innebærer godkjenning av mageregulerende midler som humoristisk i seg, så regn ikke med meg.

Den andre gruppen som ser og underholdes av denne type filmer, er mer enigmatisk. Det finnes nemlig mennesker som ler av Dum & Dummere selv om de har alle forutsetninger for å vite bedre. Ingenting tyder på at dette er en pervertert form for kulturell selvproletarisering. At denne type grov spekulasjon i kretinerhumor faktisk har en forholdsvis bred appell er et mysterie av nesten kosmiske proporsjoner; en seier for menneskets individualisme og fullstendige uforutsigbarhet.

Det er meningsløst å forholde seg ironisk til avføring i ansiktet. Det er i tillegg en noe utdatert tilnærmingsmåte. Denne innfallsvinkelen må derfor utelukkes i vurderingen av populariteten til Dum & dummere.

Det finnes ingen motsetning mellom folkelighet og kvalitet. Menneskeforakten ligger hos de som profiterer på hver enkelt tilskuers dårligeste sider, ikke hos de som påpeker dette.

Regissør Peter Farrelly har tidligere laget filmen It's Pat, sammen med bl.a. Quentin Tarantino som vel er iferd med å spre seg vel tynt utover leiva. Den filmen var så dårlig at den ble trukket tilbake etter noen prøvevisninger, og vil istedet slippes ut på video. Dette kan tyde på at den er dårligere enn Dum & dummere.

Jeg synes jeg følte hjernen min slå knute på seg.

Dum og dummere

Regi: Peter Farrelly

USA 1994

BT: ... DUMMEST: Én av mange dumme scener.

[Hjem][Søk][Hjelp]  [Samfunn | Kultur | Zone | Opinion | Bøker | Ute & Inne]

Artikkel automatisk generert, 27/05-95, kl. 19.15 redaksjon@morgenbladet.no
Copyright © Morgenbladet og Oslonett AS.