[Forrige artikkel] [Innholdsfortegnelse] [Neste artikkel]

Diagnose: autist

Donna Williams er en ung australsk kvinne som har skrevet en svært lesverdig bok om sitt liv som autist. Det er en fortelling om å være annerledes, og om en verden der ute som ikke forstår.
Hva er egentlig autisme? De fleste har vel en formening om hva denne lidelsen innebærer. Noen virkelig innsikt, derimot, er det få forunt å ha. I psykologien finnes definisjoner på forskjellige typer av autisme - men disse vil i stor grad beskrive symptomer, og ikke selve opplevelsen. Kliniske beskrivelser har sin verdi, men lite kan måle seg med egenerfaring. Donna Williams' siste bok Fra ingen til en er noe så sjeldent som en autists beskrivelse av sin egen tilstand.

På papegøyevis

I 1992 kom hennes første bok, selvbiografien Ingen ingensteds. Den vakte oppsikt, og ble raskt en internasjonal bestselger. Fra ingen til en - nylig utkommet i norsk språkdrakt - er også selvbiografisk. Den beskriver forfatterens søken etter en selvstendig følelse av egen eksistens, og hennes ønske om å føle samhørighet med verden rundt seg. Hun var såkalt høytfungerende autist, som rent praktisk til en viss grad greide seg i samfunnet - men hun fungerte kun som overflate. I sosiale sammenhenger kunne hun bare uttrykke seg på papegøyevis - ved å bruke ordene uten å forstå deres mening. Hun lærte seg samfunnets regler, og fungerte som en programmert robot. Likevel vedkom ikke verden henne, idet den simpelthen ikke fantes i hennes bevissthet. Dette igjen fordi hun ikke hadde noen opplevelse av et eget jeg hverken i fortid eller fremtid. Altså ubevisst eksistens i en rekke av løsrevne øyeblikk. Hun levde nærmest uten å vite det, i en verden som ikke fantes - fanget i en kropp hun ikke visste var sin.

Beskrivelsen av den autistiske tilstanden er både fascinerende, gripende - og uforståelig. Uforståelig i den forstand at man som betrakter aldri virkelig kan sette seg inn i graden av smerte og isolasjon som forfatteren må ha følt. Som treåring opplevet hun at menneskene rundt henne «døde», at de skled bort fra henne og forsvant. Hun vokste opp i sin egen, nesten absurd isolerte verden, uten noen anelse om betydningen av følelser. I hennes verden var tingene, fremfor menneskene, med-eksistenser å regne med - trygge og forutsigbare. Hun kunne for eksempel fortelle skoene sine hvor hun skulle, og de tok henne dit.

Donna Williams skriver godt og usentimentalt. Om man som utenforstående ikke griper det fulle omfanget av hennes tilstand, så greier hun likevel å formidle en stemning - en følelse av sin totale isolasjon. Fortellingen er lang, og kretser naturlig nok hele tiden rundt autismen - og frigjøringen fra denne. Iblant blir det litt for mye av det samme, og leseren kan få følelsen av å ha lest ting før. Nesten tre hundre sider autisme blir i meste laget. Dessverre, må man nesten si - bokens andre åpenbare kvaliteter tatt i betraktning. Dette er likevel ikke noen fundamental innvending, idet det ligger i sakens natur at fortellingen må gjenspeile den lange veien forfatteren selv har måttet gå.

Mentalt isolat

På mange måter handler denne boken om mer allmenne sider ved livet enn kun autisme. Med fare for å virke banal kan den sies å berøre ting som toleranse, forståelse og empati. Forfatterens forståelse av at andre mennesker ikke har hatt noen som helst forutsetning for å tolke hennes sosiale signaler, viser at hun idag har nådd langt. Hennes tidligere totalt feilaktige bedømmelse av andres adferd skapte misforståelser, mulighet for misbruk - og virket således dobbelt forsterkende på den sosial distanse.

Da diagnosen ble stilt, falt imidlertid mye på plass. Donna Williams forsto med ett mer, og startet sin kamp mot autismen. Fullstendig frisk blir hun kanskje aldri. Likevel har hun kommet dithen at hun er seg bevisst et eget jeg. I tillegg er hun idag i stand til å oppleve menneskelig nærhet - etter nærmere tretti år i mentalt isolat.

Donna Williams
Fra ingen til en
Pax Forlag
Anmeldt av Christopher Hals Gylseth
BT:

AUTISME: Donna Williams kom dithen at hun er seg bevisst et eget jeg - etter nærmere tretti år i mentalt isolat.

[Forrige artikkel] [Innholdsfortegnelse] [Neste artikkel] 

[Hjem][Søk][Hjelp]  [Samfunn | Kultur | Zone | Opinion | Bøker | Ute & Inne]
Artikkel automatisk generert, 27/05-95, kl. 19.16 redaksjon@morgenbladet.no
Copyright © Morgenbladet og Oslonett AS.