[Forrige artikkel] [Innholdsfortegnelse] [Neste artikkel]

Homser, dop og våpen med en ekspert

Queer er et av Burroughs' streiteste verk. I stilen.
Queer er i utgangspunktet del to av William S. Burroughs' debutroman Junkie som kom ut i 1952. Da den ble publisert, med undertittelen: Confessions of an Underdeemed Drug Addict (boken ble omredigert, tilføyd tidligere sensurerte passasjer, og gitt ut på nytt i 1985, da med tittelen Junky) var dette egentlig for sterke saker så den ble gitt under pseudonymet «William Lee», og trykket back-to-back med en annen bok om dop skrevet av en tidligere narkotikapolitimann. Burroughs var selvfølgelig fornøyd med å bli gitt ut, men fikk bare lusne $800 i forskudd på en bok som ble trykket i 100 000 eksemplarer.

En bok om en heroinist var på kanten i etterkrigstidens USA, og Queer var selvfølgelig altfor for våget, tittelen gir en pekepinn om hva konseptet er; homser. Boken har ingen eksplisitte sexscener, og er ikke særlig sjokkerende sett med dagens øyne, men på tidlig femtitall var mennesker med denne legningen innelåst i skapene sine.

Queer ble ikke gitt ut i USA før 1985.

Burroughs er en levende legende. Han er født i 1914, heroinist før annen verdenskrig, var en del av beatgenerasjonen, og har siden gjennombruddet med Naken lunsj på slutten av femtitallet (utgitt etter rettsak p.g.a. det drøye innholdet) samarbeidet med all verdens kunstnere; Derek Jarman, Ministry, Gus Van Sant, Disposable Heroes of Hipoprisy, m.fl og er i full virksomhet fortsatt. Han har aldri lagt skjul på sin legning og sitt åpne forhold til ulovlige medikamenter. En uheldig hendelse føyer seg inn i hans legende: Han skjøt sin kone i 1951 under en dopbasert Willhelm Tell-lek med skytevåpen. I dag er han sett på som en av de store fornyerne av moderne skrivekunst.

Queer ble påbegynt våren 1951 og handler om et vennskap/forhold Burroughs hadde med en ung amerikaner i Mexico, i boken kalt Gene Allerton. Hovedpersonen er ikledd favorittpsudonymet «Lee,» Lee får med Alleton på en reise til Ecuador på leting det obskure dopet Yage, som ifølge indianske myter kan gi telepatiske evner. Boken sees på som en fortsettelse til Junky, men fungerer utmerket på egenhånd, selvom slektsskapet er der, ikke minst i siste setningen i Junky hvor Lee uttaler: «Yage may be the final fix.»

I motsetning til forløperen er Queer skrevet i tredjeperson, men den er sentrert rundt hovedpersonen og hans jakt på den ultimate dopeen og Allerton. Det er en semi-biografisk fortelling, basert på Burroughs' opplevelser i Mexico 1949/50, hvor han dro for å slippe unna en narkotikaanklage i USA. Burroughs er kjent for å skrive vanskelig tilgjengelige, delvis surrealistiske verk, men Queer er en streit fortelling. Innholdet er derimot alt annet enn streit, hovedpersonen henger på lugubre barer, putter i seg diverse rusmidler og ønsker å putte en av sine kroppdeler inni diverse menn. Allerton blir delvis kisen hans, men han er ikke 100 prosent med på det, og påfører Lee en rekke skuffelser.

I forordet beskrives Mexico slik: «Når det kom til autoritet var mexicanske politibetjente at sammenlikne med sporvognskondutører.» Et perfekt sted for en kar med så lyssky drifter som Burroughs, og hovedpersonen Lee har gått fra å være selvsikker og trygg på seg selv i Junkie, til å være en mann i oppløsning i Queer, en mann som leter desperat etter menneskelig kontakt, uten ha kontroll over hvor det bærer hen. Burroughs forklarer dette med at en junkie bare sitter og venter på neste skudd uten noen tilløp til potens, mens den nedtrappende Lee i Mexico begynner å få tilbake behovet for menneskelig kontakt.

Som alltid hos Burroughs er det humor, men det er en noe spesiell sådan: «…jeg sverger ved min mors kusse og måtte lynet ramme min pik, hvis det ikke er sant.»

For de som er blitt skremt av utilgjengeligheten i gjennombruddsverket Naken lunsj og hans senere eksprimenter i den såkalte cut-upteknikken, er dette en storartet mulighet til å tilnærme seg Burroughs' univers. Queer er lettlest, med mye dialog som viser at mannen har et musikalsk øre. Denne danske oversettelsen flyter bra, om den gjennomførte slanghåndteringen i originalutgaven er fordansket riktig på riktig måte er ikke helt enkelt å si, men det virker slik.

Forlaget Rævens Sorte Bibliotek har tidligere gitt ut boker som Shelbys Last Exit to Brooklyn og Almod--vars Patty Diffusa - Toiletternes Venus, de satser med andre ord på bøker med et snev av undergrunn, og da er naturligvis ikke Burroughs til å komme utenom.

William S. Burroughs:
Queer
Rævens Sorte Bibliotek 1995
143 sider
Oversatt av Jokum Rohde
Anmeldt av Morten Abrahamsen
BT: BURROUGHS: Forfatteren som ung heroinist.

[Forrige artikkel] [Innholdsfortegnelse] [Neste artikkel]


[Hjem][Søk][Hjelp] [Samfunn | Kultur | Zone | Opinion | Bøker | Ute & Inne]
Artikkel automatisk generert, 27/05-95, kl. 19.15 redaksjon@morgenbladet.no
Copyright © Morgenbladet og Oslonett AS.