-Syd-Afrika er på rett vei

-Flere og flere tidligere opponenter gir nå sin tilslutning til den nåværende konstitusjonelle avtale, og har med det akseptert at en "quick-fix" ikke er mulig i Syd-Afrika. Dette hevder den nye Sør-Afrikanske ambassadør, Stephen Pandula Gawe, i et intervju med Morgenbladet.

AV HOWARD GAMBLE

Morgenbladet: Utarbeidelsen av den nye konstitusjon er nå i gang og skal være ferdig innen juli 1996. En av det sentrale områder under diskusjon er provins-spørsmålet, og hvorvidt enkelte provinser skal få større autonomit. Begrepet «Assymetrisk Føderalisme» er blitt nevnt i flere sammenhenger? Ser du dette som en reell løsning, særskilt med hensyn til Kwa- Natal?

Gawe: Vi er fortsatt i innledningsfasen med hensyn til den nye konstitusjon. Vi er faktisk fortsatt usikre på om de forskjellige parter fortsatt inntar forhandlingsposisjoner eller om de fremstiller konkrete innstillinger. Tålmodighet trengs fordi flere forskjellige innslag både innenfra enkelte partier og partiene generelt må behandles. Det blir en langvarig prosess, og situasjonen md få lov til d utvikle seg videre før det blir mulig å kommentere tendenser. Foreløpig er alt uklart.

M: I et interview med General Constand Viljoen for litt over ett år siden presiserte han ovenfor meg at opprettelsen av ett Volkstaat for Afrikanerfolket var Frihetsfrontens fremste mål. Siden har regjeringen drøftet dette med Volkstaat council. Hva konkret har kommet ut av dette?

G: Det er en av de områder hvor det uklart hva som egentlig er ønsket. På en side er det fremsatt krav om en Volkstaat, mens på den andre side står rettigheter for minoritetene på dagsorden. Dagens regjering ønsker å takle en ubegrunnet frykt for undertrykkelse fremfor å haste seg med å finne konstitusjonelle ordninger. Kravet om egen stat avtar vil sannsynligvis avta i takt med at vi overbeviser minoritetene om at deres frykt for undertrykkelse er grunnløs. Her igjen er en diskusjon som kommer til å kreve tid. Det som er meget gledelig, er at General Viljoen og flere innenfor hans parti, bidrar svært positivt til den politiske utvikling i Syd Afrika for øyeblikket. At han engasjerer seg sterk bidrar i seg selv til å berolige mennesker og muligens vise veien frem til en løsning som ikke nødvendigvis innebærer konstitusjonelle ordninger.

M: Målet med bygging av en million boliger for de hjemløse i løpet av en femårs periode ser ikke ut til å gå etter planen, med kun noen få hundre bygget hittil. Hva konkret er problemene? Er målsettingen for RDP(Rekonstruksjon og Utviklings Programmet) som opprinnelig formulert, realistisk?

G: Det har på endel omrdder vært uenighet mellom den sentrale regjering og provinsene. Begge utviklet f eks. hver på sin side planer for boligbygging som senere måtte synkroniseres. Slike overgangsproblemer er nå behandlet og jeg tror at vi kommer til å se en raskere utvikling i tiden fremover. Prinsipielt tror jeg nok at målettingen innenfor RDP er realistisk, men samarbeidsproblemene innledningsvis kan forståelig nok gi det motsatte inntrykk.

M: Er infra- strukturen inntakt. Finns det en byggebransje for eksempel som kan klare å bygge en million boliger i løpet av fem år?

G: Det er klar at flere mennesker må utdannes, men opplæring er innebygd i programmet. Det ene kommer til å påvirke det andre, og på sikt er programmet både positivt og skapende.

M: Problemene som landet nå står ovenfor etter Apartheid-årene krever en stor porsjon forståelse i befolkningen. Den moderate linjen som regjeringen har valgt, med stabil vekst og langsom reform over et større tidsrom, må balanseres med sosial rettferdighet. Hvordan er stemningen blant folket i forhold til dette? Aksepterer fagbevegelsen og ungdommen at en «Quick- fix» ikke er mulig, eller kommer de til å kreve mere radikale løsninger i tiden fremover?

G: Jeg ser meget positivt på situasjonen. Hvis vi betrakter problemet og dens utvikling over et lengre tidsrom, ser vi bevegelse mot realismen. Blant de som var sterke opponenter til den nåværende konstitusjonelle avtale, er det en voksende tendens til å akseptere forholdene. For ett år siden var det store forventninger - særlig blant mange arbeidere. Man forventet en umiddelbar fordobling av lønn, og da det uteble, oppstod en serie arbeidskonflikter. De problemer er til en viss grad fortsatt til stede, men løse etter som de oppstår. En økning av forståelse for realitetene som landet står ovenfor fører nok frem til stabilitet, og stabiliteten skal skape grunnlag for vekst. Ungdommen har bestandig ytret seg radikalt. Det er ikke noe som er i vekst. De er bestandig blitt sett på som den del av folket som forsøker å presse Mandela til mere radikale løsninger. Det er ikke akkurat overraskende. Det som er beroligende er at mange faktisk aksepterer regjeringens linje, noe som har vært oppofrende for dem.

M: Og fagbevegelsen…?

G: Vi har vært vitne til mye uro, men kan på samme tid ikke forvente at fagbevegelsen aksepterer alt regjeringen foreslår. De representerer tross alt de svakeste i samfunnet. Men jeg vil presisere deres forståelse for situasjonen. De fremsetter høye krav, men aksepterer begrensninger.

M: Fagbevegelsens ledere forstå situasjonen, men er det ikke en aldri så liten kløft mellom lederne og grasroten, for å si det mildt?

G: Flere blant grasroten fremstår som meget radikal, men det er en demokratisk prosess som preger utvikling. Det kommer nok til å fortsette.

M: Sannhetskommisjonen begynner snart sitt arbeid. Er det særlig klokt å begynne å grafse i krigens grusomheter? Blir de en renselssesprosess eller en politisk motivert heksejakt? Kan ikke dette føre frem til økende uro?

G: Regjeringens intensjoner er ikke å forfølge. Meningen er å forsikre at folket vet hva som skjedde. Slik at historien kommer frem i dagens lys. Men det er klart at saken må behandles på en svært forsiktig måte. Det er regjeringens intensjon, slik jeg forstår det. Innledningsvis kommer det nok til å skape elementer av uro. Det kan knapt unngås.

M: Kriminaliteten i landet sies å være nesten ute av kontroll, med stor misnøye blant politiet. Korpset er underbemannet, underbetalt, og mange betrakte politiet fortsatt som undertrykkere. Har politiet regjeringens full støtte. Er krigen mot kriminalitet som nå er iverksatt effektiv?

G: Politiet har regjeringens støtte og granskerfor øyeblikket arbeidsforhold og lønninger. Om politiet er betraktet blant folket som undertrykkere eller beskyttere, har med historien d gjøre. Politiet var i en årrekke i spissen i kampen mot forandringer. Holdninger som ble formet fra den tiden kan ikke forandres fra en dag til en annen. Det tar tid. Regjeringer arbeider aktivt med problemet og det positive er at politiet selv forstå at de har regjeringens støtte.

M: Integrasjon av tidligere Umkonte we Sizwe enheter i det nye SANDF ser ut til å være svært problematisk. Eksakt hvor ligger kjerneproblemet?

G: Det overrasket meg ikke at problemene oppsto innledningsvis. Mennesker fra forskjellige kulturer måtte forenes. På den ene siden en demokratisk kultur, på den andre en konvensjonell militæer kultur. Det var også store forskjeller med hensyn til utdanningsbakgrunn. Men regjeringens resolutte måte å takle problemet på for to måneder siden, ga de riktige signaler, og mitt inntrvkk nå er at problemene er løst.

M: Det påstås at Presidentens etterfølger nødvendigvis må tilhøre Xhosa stammen. Det sies at Cyril Ramaphosas største hindring på veien til Presidentembetet er at han ikke er Xhosa. Og omvendt for Thabo Mbeki. Er stammefaktorene like viktige i Syd- Afrika som i flere andre afrikanske land?

G: Til en viss grad spiller stammefaktoren en rolle. I enkelle tilfeller er det slik at folk velger et menneske p.g.a. stammetilhørighet, men kan ikke generalisere utifra slike tilfeller.Bortsett fra Inkatha er det ingen parti som utelukkende representerer en bestemt etnisk gruppe. Analyser av valgresultatet motbeviser den påstanden. Når det gjelder Thabo Mbeki, er det få politikere av hans format i landet. Han ble valgt pd grunnlag av sine evner - ikke fordi han tilhørerXhosa stammen.

M: Flere mener at President Mandela nesten alene har skapt den stemning av forsoning og samarbeid som råder i landet for øyeblikket. Det sies også at hans tid som President er begrenset. Kommer eventuelle etterfølgere til å nyte samme respekt, eller blir tverr- politisk samarbeid vanskeliger uten ham?

G: Det er et svært interessant spørsmål, som jeg dessverre må avstå fra å svare på. Det blir kun spekulasjoner.

M: Til slutt, hva ser De som de viktigste arbeidsområder i Ambassadør-oppgaven i tiden fremover?

G: Norge, sammen med de andre Nordiske land, er et land som vi i Syd- Afrika identifiserer oss sterk med. Norge var var de fremste støttespillere i kampen for innføringen av demokrati. Det er mye vi beundrer. Den rene, enkle livsstil, arbeidsmoralen. Jeg vil ikke bruke for sterke ord, men Nordmenn er rollefigurer for oss. I det sammenheng er jeg meget glad for å ha blitt sendt hit. Når det gjelder viktige arbeidsområder har Norge uttrykt støtte til rekonstruksjons-og utviklings programmet, noe som er svært viktig. Det blir ett viktig område å følge opp. Den rene økonomisk siden er et annet. Jeg tror at jeg ikke behøver å overbevise Norsk forretningsliv at det er gode investerings muligheter i landet. Gjenside handel er noe jeg ogsd ønsker d utvikle videre. Vi har en rekke produkter som er meget konkurranse dyktig. Jeg ønsker ogsd d fd istand utviklings avtaler. Vi har svært mye å læere, og Norge kan spille en viktig rolle i utviklingen, særlig hvis mulighetene åpnes for flere Syd- Afrikanere til å skaffe seg kunnskaper som er av avgjørende betydning for landets videre fremover.

[ Hjem ][ Søk ][ Hjelp ]  [ Samfunn | Kultur | Zone | Opinion | Bøker | Ute & Inne ]

Artikkel automatisk generert, 20/05-95, kl. 19.00 redaksjon@morgenbladet.no
Copyright © Morgenbladet og Oslonett AS.