Fundamentalt

Et forholdsvis fordomsfritt fokus på forskjellige former for fundamentalisme.

«Islams seier over islamismen»

Bare et ord begynner med «fundament...», oppreiser hun sin hvesende, 20/05-95, kl. 18.59ummende stemme: Den lille kvinnen blir en eneste stor brodd. Men det er ikke Islam hun vil ramme med sine stikkende ord. Snarere dens fundamentalistiske vrengebilde.

MALIKA BOUSOUFF INTERVJUET AV PåL MATHIESEN

Intellektuell flørting med fundamentalisme er dårlig nytt, ifølge den algirske forfatterinnen og journalisten Malika Bousouff. Som en veps er hun på meg når jeg ymter frempå om fordomsfrihet til fenomenet. Ikke engang «fundamentale verdier» vil hun høre snakk om, selvom disse verdiene skulle være aldri så humane, identitesskapende eller høyverdige.

Det begynte med at vi gled behagelig konverserende ned i Grand Hotels ytterst sekulære møblement. Den påfølgende bløtkakespisingen gjorde ikke evenementet mindre mykt. Og i det taffelmusikken begynte å strømme Chopin-toner over oss var det nesten som om verdens ondskap bestod i en ørliten duggdråpe under solen. Jeg kastet meg derfor ut i det - full av luftig intellektualitet.

Muhammeds kone

- Betrakter De islamismen som et moderne fenomen?

- Nei. Jeg betrakter ikke islamismen som et moderne fenomen. Men den er utvilsomt et fenomen som oppstår som en reaksjon på at samfunnet er på vei bort fra det tradisjonelle og over i noe annet; hvor mennesker opplever at de mister sin opprinnelige identitet.

- Man ønsker seg tilbake?

- Ja. Men det interessante er at de griper til tradisjoner som ikke er deres egne. Islamismen i Algerie har ingen basis i algeriske tradisjoner. Tradisjonene importeres fra Iran og andre land i Midtøsten.

- Kristne intellektuelle i Vesten ser den samme tendens innenfor kristen fundamentalisme. De karakteriserer denne religionsformen som moderne, men det gjør altså ikke du?

- Jeg vil heller kalle det et nytt fenomen.

- Jeg forstår.

- La meg gi et eksempel: Profeten Muhammeds kone var forretningskvinne. I sin opprinnelige form var Islam frigjørende for kvinnen. Islamismen forsøker å sperre kvinnen inne. På denne måten er islamismen en ny konsepsjon. De ønsker å gjeninnføre slaveriet. Et slaveri som lå Profeten meget, meget fjernt.

Status

- Hvilken status tror du Islam vil få i et eventuelt demokratisk Algerie?

- Den status Islam alltid har hatt. Den er tross alt en 1200 år gammel tradisjon i vårt land.

- Men vil det være mulig å gjeninnføre den tradisjonelle Islam når islamistene er så sterke?

- De er ikke så sterke.

- Jeg trodde de utgjorde 30-40 prosent?

- Det var ikke den religiøse ressursen som ga islamistene så stor oppslutning ved valget. Det var en protest mot det sittende regimet. Et rop om sosial rettferdighet.

3xMor

Vår algirske jorunalist-veps, som midlertidig overstrømmes av det søte livs sol under Henrik Ibsens gestalt, har en veldig reell dødsdom hengende over seg i hjemlandet. Hennes nyutkomne bok Vivre traguee forteller om et liv som forfulgt. Hun kan ikke sove to netter på samme sted, og møter hver nye dag som om det kan være hennes siste. Før møtet med henne var jeg skeptisk til denne klisjeen: En stakkars U-landsintellektuell som klager sin nød til det solidariske Norge. Men Malika Bousouff er ikke slik. Hun kompromitterer seg ikke for noen. Det gir henne tyngde.

- Hvilke verdier anser du for å være de fundamentale i Islam?

- Jeg tar avstand fra bruken av ordet «fundamental». Men den «rene» Islams verdier er de universelle: Frihet, likhet.

- Brorskap?

- Toleranse. Respekt for naboen. 3 ganger så mye respekt for moren som for faren.

- Hvabehager?

- Det er en historie fra Koranen. En ung mann stiller Profeten følgende spørsmål: Hvor er paradiset? Profeten svarer: Under din mors føtter. Den unge mannen gjentar spørsmålet to ganger til og profetens svar er nøyaktig det samme. Først når han stiller spørsmålet for fjerde gang svarer Profeten: Under din fars føtter.

- Han kom frem til det viktigste sist?

- Nei, her er det det matematiske forholdet vi legger vekt på.

Staten

Bousoff ønsker seg en verdslig stat i Algerie. Det farligste med fundamentalismen er, etter hennes syn, at den ikke skiller mellom politikk og religion. Hun siterer en kjent forfatter som skal ha sagt at det 21. århundre kommer til å bli religionens århundre. Hun håper ikke at det blir slik, i betydningen at vi får flere teokratier.

- Men ville det ikke vært helt OK med en religiøs islamsk stat hvis den bare var konsekvent islamsk, i betydningen human, tolerant, frigjørende?

- Nei. Historien har vist oss at de religiøse griper inn i det politiske i krisetider. Men det går aldri bra.

På dette punkt er hennes religionskritikk uhyre konsekvent. Hun anser at Islam har en avgjørende og sentral plass i kulturen, men mener samtidig at enhver sammenblanding mellom politikk og religion i seg selv fører til fundamentalisme. Ihvertfall når det gjelder de monoteistiske religioner.

Vesten

- Vesten har et ganske klisjéfullt fiendebilde av hele den islamske verden. Er dette også en form for fundamentalisme?

- Bien sur. Selvfølgelig.

- Hva synes De om G. H. Brundtlands forslag på Kairo-konferansen om at Vesten, gjennom hjelpeorganisasjoner, burde bygge abortklinikker i arabiske land?

- Først og fremst må jobben gjøres av folk som er på stedet.

Dette er et internt anliggende. Folks holdninger kan ikke forandres gjennom påtrykk utenfra, men kun innenfra. Løsningen kommer alltid innenifra.

- Er De selv tilhenger av fri abort?

- Det skulle bare mangle! Og jeg tror ikke veien er så lang, heller. Et land som Tunis har jo en slik lov allerede.

Individualitet

- I Deres bok gjentas stadig insisteringen på å være selvstendig, uavhenig, nesten som en besettelse. Er dette også Deres skarpeste kritikk av fundamentalismen; at den ikke tillater idividuell frihet?

- Ja, og det er beviset på dens totalitære karakter. Kommunisme, nazisme og fundamentalisme; i bunn og grunn er de alle like.

- Problemet er altså ikke det religiøse aspekt, men det totalitære aspekt?

- Nettopp. Jeg vil faktisk gå så langt som å si at de religiøse som bruker religionen som intrument for å oppnå makt, ikke er religiøse!

- Men til tross for de «ikke-religiøses» dødsdom reiser du hele tiden tilbake til ditt hjemland. Hva er ditt motiv for ikke å velge «Rushdiemetoden»?

- Jeg er ikke Rushdie.

- Men allikevel?

- Jeg skylder det mine falne kolleger. En kamp bare utkjempes der den faktisk finnes. Jeg ser ikke på meg selv som modig, kanskje heller lettere suicidal?

Madame Malika ler sin rustne røklatter. Legger brodden til side for en stakket stund. Og spiser litt kake.

Inkonsekvens

- I mange land i vesten er den religiøse identiteten nesten visket ut. Tror De noe lignende kan skje hvis den islamske verden demokratiseres?

- For de første: Demokratitanken er i høyeste grad levende i Islam. Hvis den islamske verden hadde fulgt opp utviklingen, moderiseringen, osv., ville den utmerket godt ha kunnet tilpasset seg den moderne verden. Det ligger ingen uforenlighet mellom Islam og demokratiet. Det er fundamentalistenes anti-moderne perspektiv som er absurd: deres bokstavtro korantolkning skulle i ytterste konsekvens bety at de bare kunne ri på kameler. I og med at Koranen ikke sier noe om bilen. Men fundamentalistene har både moderne kjøretøyer, kommunikasjonsteknologi og høyst moderne våpen!

Det er forsåvidt ingen stor intellektuell bragd å påvise fundamentalismens åpenbare inkonsekvenser. Når sant skal sier er det er barnslig lett å «avsløre» dem. De påberoper seg da heller ikke logikkens univers. Men den fryd Malika Bousouff utviser i sin «avsløring» av sine fiender, sier noe om alvoret i hennes virkelighet. I fortsettelsen av dette synes ikke feminisme å være et ueffent tema.

Feminisme

- Hva er ditt forhold til vestlige feminister?

- Jeg anser ikke meg selv som feminist, i den forstand vestlige feminister er det. Jeg mener at kvinnen i utgangspunket er mannen overlegen, såvel fysisk som meltalt.

- Jasså!

- Jeg mener dessuten at kvinnefrigjøringens viktigste anliggende må være den individuelle kamp. Lovgivning og slikt er ikke nok.

Ren

- I åpningen av boken din skriver du at du vasker deg grundig hver morgen før du går ut, fordi det kan være «din dag». Dagen du blir tatt av dage. Hva er bakgrunnen for dette ritualet?

- Det har å gjøre med min religion. Jeg gir på en måte avkall på livet. Jeg gir avkall på all den dritten, all den møkka som dette livet tross alt medfører. Jeg aksepterer at døden er noe som kan komme når som helst når jeg er hjemme. En taxisjåfør kan være alt annet enn en taxisjåfør. Gjennom dette ritualet nærmer jeg meg liksom den andre siden. Paradiset. Som også er rent.

Hun stiller en fundamentalist-flørtende luksus-skribent i delvis forlegenhet, Malika Bousouff. Det er et billig, intellektuelt poeng å si at hennes anti-fundamentalisme er fundamental. Jeg sier det likevel. Men mest tenker jeg på at den lille vepsen snart returnerer til avisredaksjonen i «Soir d'Algerie», 20/05-95, kl. 18.59ummende tett oppi makthavernes ansikter. De som vil fjerne hennes brodd må ta hele kroppen. Jeg skal be til Gud om at de ikke gjør det.

Morgenbladet takker Kjell Roger Soleim ved Institutt for Humanistisk Kvinneforskning, Universitetet iBergen, for initiativ og samarbeid.


[ Hjem ][ Søk ][ Hjelp ]  [ Samfunn | Kultur | Zone | Opinion | Bøker | Ute & Inne ]