Kjernefamilie for menn

Faren tror sønnen savner en mor. Og sønnen tror faren savner en kvinne. En mer pragmatisk enn sentimental omtanke er drivkreftene i den svenske filmen Sixten Giftekniv.

KJETIL KORSLUND

Et meget forsonende trekk med den svenske filmen Sixten Giftekniv er for det første at den handler om nåtid. Da mistenker man ihvertfall ikke direkte filmskaperen for å røre rundt i sin egen gryte. Det er attpåtil en kvinnelig regissør som har laget filmen om en liten kjernefamilie hvor mangelen på feminine erfaringer er en utfordring som stadig må takles.

Faren til Sixten er redd for at sønnen savner sin mor veldig. Derfor har Sixten funnet ut at det er best å ikke la faren få anledning til å bekymre seg: Spis godt og le mye, er hans egen resept. Og på vei til skolen hopper han lystig avgårde så lenge han vet faren kan se ham fra vinduet. På skolen blir Sixten jevnlig trakassert av tre gjøker fra samme klasse. Istedenfor at dette blir et tragisk traume, ser Sixten på dem som noen idioter det er best å styre unna. Poeng: Selv barn har en mulighet til å velge hva de vil irritere seg over. På den annen side oppmuntrer Sixten selv til mobbing. Han ankommer skolen i et antrekk som er nærmest ubeskrivelig (fordi vaskemaskinen hjemme ikke virker). Han beroliger faren med at «det skal være sånn nå».

Sixten pleier sin potensielle love-interest i den litt blyge Emma (som er fantastisk sjarmerende når hun står og napper i badedrakten sin fordi hun er for sjenert til å si noe) og tilbringer forøvrig tiden sammen med kompisen Jonte som oppfatter seg selv som et stort lyrisk talent. De to kameratene er bekymret for at faren til Sixten savner en kvinne, og setter i gang å lete for ham. De svarer på en kontaktannonse hvor en «sensuell kvinne» søker partner, og sender et bilde av pappaen kun iført boxershorts. De lurer pappaen på kino og kontaktannonsemarerittet fremtrer i all sin prakt. Damen er innpåtrengende og mildt sagt uspiselig - «ikke som i reklamen».

Sixten Giftekniv skiller seg fra andre filmer i samme genre ved at den ikke er belærende og ved at de «magiske» øyeblikkene dukker opp på uventede steder. Sjarmen med barndommen er jo nettopp fraværet av trenerte muligheter og at hver dag byr på blanke ark. I skarp motsetning til de fleste barndomsskildringer på film som er svært dannelsesorienterte og ofte bare har som funksjon å forklare det ferdigskapte voksne individ som tas for gitt, som en balsam for de som tenker og føler: De kunne tross alt ikke vært annerledes.

Sixten Giftekniv Regi: Catti Edfeldt Sverige 1994

LIVET UTEN MAMMA: Gårsdagens sokk består ikke lukteprøven. Peter Viitanen som Sixten.

[ Hjem ][ Søk ][ Hjelp ]  [ Samfunn | Kultur | Zone | Opinion | Bøker | Ute & Inne ]

Artikkel automatisk generert, 20/05-95, kl. 19.00 redaksjon@morgenbladet.no
Copyright © Morgenbladet og Oslonett AS.