[Forrige artikkel] [Innholdsfortegnelse] [Neste artikkel]

Ord som løfter

Barokk spanier tar seg over Norskerenna
Det er med smaken som med baken, den vil heller ha fett på knokene.

Men - jo mer velsmakende smakebiten er, jo bedre merker en benet som går gjennom den, og innsigelsen setter seg lettere fast i halsen i en behagelig samtale. Det er en skadelig tåpe som føyer gemenhet til råskap.

Halen bak sitatstreken er Baltasar Graciáns, og til tross for advarselen mot for mye saftighet (les: motsigelseslyst), er det mye fett til knokene i de 300 aforismene som nå er utkommet fra hans hånd på norsk. Vel en gammelklok jesuitt, dette, med levnetsregler for den spanske barokk og gullalder, men òg en seiglivet litterær søyle, fundert i oppbruddet til en forvirringens tid da gudsbildet krakelerte og kosmologien kollapset. En mann for sin tid - og vår - et pedagogisk eggehue, gjerne det, og dog allikevel en som kunne speile en tidevervstummel som annet enn kjepphøy idealist (og hvilke lettsprengte uerøyne kan så meget som dét, opp mot vår tids omverdenstrykk - uten de moralske skylapper?)

Her er columbiegg som står, og det gjør de med den autoritet som er nedlagt i aforismen som form: kretsende sirk- og sekulær, bydende ved den appell å kunne utvirke, ikke en hodeløs høyere sannhets almenhet, men det av alminnelig erfaringsgrunn som ligger oss alle for snublende nær, om vi ei har hell med det å løfte oss på albuene etter gnomisk utsyn langs livssveien, gjennom Graciáns øyne som en serie aforistiske punktnedslag uten underliggende klokkertromoral.

Det handler om å leve, om å dannes, ikke essensielt ved å realisere seg, men ved å trene smak og fingerspitzgefühl til de rette trekk i en livets labyrint hvor det ikke øynes utgang - Gracián har syn for de moderne kompleksiteter - annet enn som utfall, de heldigst mulige om det gis akt på situasjoner, disponibiliteter - derfor her en «håndbok i aktsomhetens kunst», hvor dømmekraft og klokskap er betingelsen. Alt annet er uegentlig, betinget av vår menneskelige (og, joda, ugudelige -) dårskap og lastefullhet.

En perleparade

Det er sagt at aforismen er både det korte essay og lærde tankespråk, fragmentet med tydelig autoritet, definisjons- og domskraft, et sært mikstum av impresjon og deduksjon, tanke-eksperiment og diktum, noe både dunkelt og åpenbart, men med det til signum at den er konsis og slående, asketisk og dog glitrende på grunn av sin ulastelige formuleringskunst. Hos Gracián får vi det alt sammen, fordelt på tekstavsnitt med stikktitler som i seg selv er mye av en perleparade av behendige forholdsregler for å bekvemme seg med en livsførsel. Derunder paraderer den aforistiske stilistikken med sine overtalelsesmidler - paronomasien, tautologien, de kiasmatiske vendinger og paradoksier… knep for det som er å si når referenten er på pikkelesten, altså god filosofi som vet å husere i og med språket.

Å få slikt munnrett på plass i norskspråklige gevanter er en bragebragd verdig en Bastian. For meg å se, uten kunnskap i noen form for spansk, har oversetter Knut Ove Eliassen her innlagt seg fortjenester i den retning. Stoff som dette krever minst like mye en meddikter som gjendikter, og er det sant at det munnrette er selve lakmustesten for den gode aforistikk (enda mer enn for dens blyge fetter poesien) - ja, da er oversetters innsats i dette stykket mer enn alminnelig kompetent. Fortjenestefullt er det også at han, i tillegg til Inger Elisabeth Hansen, som etter - (hhv. forord) gir en idé- og livshistorisk ramme Gracián kan forstås innenfor. En hake som egger til innsigelse er det imidlertid at den aforistiske formens aktualitet ikke blir utdypet.

Baltasar Gracián:
En håndbok i aktsomhetens livskunst
Pax Palimpsest, 158 s., 188 kr.
Anmeldt av Arne Stav
[Forrige artikkel] [Innholdsfortegnelse] [Neste artikkel] 
[ Hjem ][ Søk ][ Hjelp ]  [ Samfunn | Kultur | Zone | Opinion | Bøker | Ute & Inne ]
Artikkel automatisk generert, 20/05-95, kl. 19.00 redaksjon@morgenbladet.no
Copyright © Morgenbladet og Oslonett AS.