![[Forrige artikkel]](/historie/MB/gifs/previous.gif)
![[Innholdsfortegnelse]](/historie/MB/gifs/up.gif)
![[Neste artikkel]](/historie/MB/gifs/next.gif)
Vil den nye teknologien gjøre kål på bøkene og kinoen? Vil datamaskiner drepe all form for inspirasjon?
Fakta er at verden splittes - mellom Macintoshbrukere og de som benytter MS-Dos. Jeg er fullt overbevist om at Macintosh er katolsk og MS-Dos er protestantisk. For å være mer nøyaktig: Macintosh er en katolsk «motreformant» som lider under jusuittenes oppdragelsesforskrift Ratio studiorum. Macintosh er livlig og vennlig og forteller sine troende hva de skal gjøre skritt for skritt for å nå målet; om ennå ikke himmelriket, så ihvertfall et ferdig utskrevet dokument. Macintosh er tro mot katekismen. Åpenbaringens vesen kommer til uttrykk i form av forståelige formler og prektige ikoner etter mottoet: Alle har rett til frelse!
Ms-Dos derimot er protestantisk, egentlig kalvinistisk. MS-Dos forutsetter en fri interpretasjon av skriftene, forlanger personlige og kvalende beslutninger, tvinger til følsomme og nyanserte tolkninger og fastslår at frelsen ikke er innen alles rekkevidde.
For å sette systemet i gang spiller brukeren selv en aktiv rolle. Programmet må man selv tolke. Fjernt fra det lystige barokke fellesskapet sitter Ms-Dos-bruker innesperret i ensomheten av sine egne, indre verdier.
Nå lar det seg derimot innvende at Dos i og med sin overgang til Windows nærmer seg Macintoshs motreformatoriske toleranse. Og slik er det faktisk: Windows representerer en anglikansk kirkeform - med store katedralseremonier, men samtidig med muligheten til plutselig å vende tilbake til Dos for å foreta et uendelig antall modifikasjoner. Bisarre beslutninger lar seg sette ut i livet; endelig kan man gi prestekallet til både homofile og kvinner.
Selvfølgelig har tekstbehandlingssystemenes katolisisme og protestantisme ikke noe å gjøre med brukerens kulturelle og religiøse innstilling. Allikevel må man spørre seg selv om ikke valget av det ene systemet til fordel for det andre på lang sikt vil komme til å føre til dyptgripende forandringer hos brukeren. Kan man for eksempel bruke Dos og samtidig ta parti for det royalistiske opprør mot den franske revolusjon? Ville Cèline ha skrevet med Word, Word Perfect eller Wordstar? Ville Descartes ha programmert i Pascal?
Er det programmeringsspråkene som i siste instans bestemmer hva man kommer frem til? Kan man kalle dem systemenes skjebne? Altså; dette er gammeltestamentlig, talmudisk og kabbalistisk. Akk, denne evindelige hebraiske lobbyen…
Spiegel/Morgenbladet
Oversatt av Anne-Kristine Kronborg
[ Hjem ][ Søk ][ Hjelp ] [ Samfunn | Zone | Kultur | Opinion ]