![[Forrige artikkel]](/historie/MB/gifs/previous.gif)
![[Innholdsfortegnelse]](/historie/MB/gifs/up.gif)
![[Neste artikkel]](/historie/MB/gifs/next.gif)
Det ryktes at smårollinger i Bærum får sin første computer på 3-årsdagen, en liten kasse som fremkaller en gris på skjermen og gryntelyd i øret når vesla trykker på grisesymbolet. Javel, en tar hatten av for fremskrittet, men det gikk an å peke på galten og si nøff i billedbøkenes dager også. Når ungen blir eldre, demonstrerer skjermen via to grønne og to røde epler på et fat at 2 pluss 2 er 4. Javel, ingen er vel uenige i det, og ingen har noe imot at det ene epleparet flytter seg av seg selv til en fruktkurv, hvorpå tallet 2 lyser som en digital åpenbaring. Er du lite imponert, røper det bare hvor håpløst langt du ligger etter. Det er jo ikke grisetrynet med eplet som er poenget, men at barnet så tidlig som mulig overvinner maskinfrykten, datablokkeringen og tastaturvegringen, så hun alt fra barnsben kan tråkle seg inn på de elektroniske motorveiene og cruise i vei, gire sin megaRAM computer og fly med megaBAUD fart ut og inn av databaser og digitale bibliotek, hilse i forbifarten på en nølende «newbie» («ny bie»), før hun katapulter seg ut til fri flyt i cyberspace.
Er cyberspace det nye paradis? Et kritisk blikk på forfedrene, som kalte eksimoenes isøde for Grønland og forblåste Newfoundland for Landet med vindruene, minner om at markedsføringens kunst er gammel, og at reklamen overdriver. For det hviskes alt om «bumper-to-bumper traffic» - ikke bare i Los Angeles, New Mexico og Shanghai - nei, på nettet vel! Derfor må båndvidden utbedres, derfor yrer og kryr det nå i buskene langs Sørlandsbanen av folk som lurer på NSB, som har hemmelige reserver liggende i form av fiberoptiske kabler langs skinnegangen. De brukes til å sende røde og grønne lyssignaler mellom Arendal og Hol og Nittedal og Gol, og nettprofitørene klør i lommebøkene etter å få koplet seg på. Men den snille gule dragen på Norges Lover kveiler seg bekyttende rundt. Foreløbig.
Men bare vent. Snart kommer HD-TV (high definition) for fullt, og multimediene klumper seg sammen i hypermediasystemer som du koser deg med om kveldene om du har en dose HTML - Hyper Text Markup Language. Kan denne Markup være i slekt med Needless Markup i Beverly Hills, alias luksusmagasinet Nieman Marcus? Hvor du betaler mer for det samme. Og uten grunn - hvis grunnen da ikke er at de fortsatt gjør business F2F - «face-to-face». For det kan du tross alt ikke på nettet. Du kan nok få til et virtuelt prøverom, og utstyrt med elektronisk hjelm og gripeklo kan du lissomta og lissomføle på tweeden i skjørt eller bukse - før du taster inn forskjellige numre på telefonen: størrelse, alder og årstall. Så flytter du musa på skjermen til OKEI, klikker to ganger, alternativt trykker en gang på stjernetegnet ditt og en gang på firkanttott - og så er det bare å vente. Buksene kommer riktignok ikke langs de erobrede NSB-kablene, men i posten 6 uker senere, og der må du hente dem, på postkontoret, to kvartal fra den avdankede klesbutikken på hjørnet. Men det er bedre sånn, hva, du er lykkeligere nå, ikke sant?
[ Hjem ][ Søk ][ Hjelp ] [ Samfunn | Zone | Kultur | Opinion ]