[Forrige artikkel] [Innholdsfortegnelse] [Neste artikkel]

Monopol-monstre

DIGITALT

AV TERJE RASMUSSEN

Ny teknologi betyr nye demokratiske muligheter, men også nye konflikter. Ett av prinsippene det kommer til å stå strid om, er prinsippet om «Common Carrier» (Felles plattform). Prinsippet skal sikre mangfold, dvs. at flere informasjonsleverandører kan spre sin informasjon selv om nettene eies av noen få operatører. Riktignok er slikt nokså ideelt, for det har aldri fungert fullt ut hverken innen presse, kringkasting eller kabel-TV. I stedet er det vanlig med andre indirekte styringsregler. Når det gjelder diverse telekommunikasjon (eller for den del offentlige transportmidler) må mangfoldet sikres ved at transportøren ikke har full kontroll med hva som transporteres. Det må også settes av plass for dem som ikke kan betale full markedspris.

Så lenge teleselskapene bare overførte telefon og data var dette et lite problem. Når de etterhvert overfører «innhold», eksempelvis videoprogrammer av ulike slag blir situasjonen anderledes fordi slikt er dyrt å produsere. I USA ønsker FCC at «Common Carrier» skal gjelde for overføring av alle typer informasjon. Hvis ikke vil den nye super-infrastrukturen bare stå til disposisjon for informasjonssamfunnets business-class.

Mot «Common Carrier» står det noen kaller «monster-prinsippet», at samme operatør eier det fysiske nettet og samtidig har full kontroll over innholdet. Det mest aktuelle eksemplet er et forslag fra Bell Atlantic, det kanskje mest offensive teleselskapet i USA. Etterhvert som summetonen også leveres som bilde, ønsker selskapet også å kontrollere alt som ble sendt over nettet. Rettere sagt, BA ønsket å selge all overføringskapasitet til markedspris. Pengene ligger i å selge innhold, ikke å bare overføre det. Vertikal integrasjon betyr store penger, men står i konflikt med ønsket om mangfold i Cyberspace.

Etter at Atlantic Bell fikk tommelen ned av FCC, har de skrinlagt sine planer foreløpig. I USA og andre steder får teleselskapene tillatelse til å investerere i kringkasting og kabel-TV, fordi teleselskapene ellers får sine inntekter undergravet av andre selskaper, og blir ute av stand til å investere i ny fiberoptisk infrastruktur. I Norge presser også Telenor på for å kunne få spillerom til å overføre video i sine nett og investere videre i kabelnett både i Norge og utlandet, - for ikke å bli tatt på senga av konkurrentene som etablerer seg i Norge. Telenor er i dag den største eieren av kabelnett i Norge. Problemet er selvsagt at de store teleselskapene slik kan få kontrollen over alle nett helt frem til den enkelte husholdning, fordi de ikke investerer i nye nettverk, men også kjøper opp det som finnes av kabel. Det som skulle sikre konkurranse, kan i stedet slå over i monopolmonstre. For fremtidens informasjonspolitikk er det en utfordring å sikre at videosummetonen - enten den føres frem via telekommunikasjoner eller kabel-TV - blir tilgjengelig for flere enn de som kan betale markedets video-tellerskritt.

[Forrige artikkel] [Innholdsfortegnelse] [Neste artikkel] 

[ Hjem ][ Søk ][ Hjelp ]  [ Samfunn | Zone | Kultur | Opinion ]
Artikkel automatisk generert, 11/05-95, kl. 22.38 redaksjon@morgenbladet.no
Copyright © Morgenbladet og Oslonett AS.