[Forrige artikkel] [Innholdsfortegnelse] [Neste artikkel]

Pressefrihet før EU-medlemskap

Praha (Morgenbladet): I fjor åpnet Brussel døren på gløtt for seks land i det postkommunistiske Europa ved å inngå assosieringsavtaler. Men før noen forhandlinger om EU-innlemmelse kan begynne, vil EU forsikre seg om at de demokratiske institusjonene i disse land fungerer.

TERJE B. ENGLUND

Siden en av pressens oppgaver er å våke over dette, har et EU-utvalg gått den fjerde statsmakt nærmere etter i sømmene. Utvalget likte ikke alt de så.Treg privatisering av statseid presse er problem som går igjen. Nasjonal kapital er ikke sterk nok til å ta over, og man frykter at utenlandske interesser skal få en for sterk posisjon. Mange av landene har heller ikke vedtatt noen ny presselov etter 1989, men nøyd seg med å flikke på den gamle. Av de fire landene som har størst utsikter til snarlig medlemskap - Polen, Ungarn, Tsjekkia og Slovakia - kommer kun en av kandidatene fra det uten riper i lakken.

Tsjekkia - flinkest i klassen

I følge en rapport som nylig ble fremlagt, er pressefriheten i Tsjekkia «tilfredstillende» og på høyde med EU-landene (unntatt Hellas). Privatiseringen av massemediene har gått raskt. Foruten en riksdekkende fjernsynskanal er i dag over 40 prosent av pressen eid av utenlandske interesser. Men også tsjekkisk presse får sitt pass påskrevet. Det faglige nivået er ikke godt nok, og undersøkende journalistikk er fremdeles på bleiestadiet. Dessuten er tsjekkiske journalister for servile. Pressen heller generelt til høyre, og har av misforstått lojalitet til Vaclav Klaus' sentrum-høyrekoalisjon pålagt seg selv en mild form for selvsensur. Et unntak i så måte er det tidligere partiorganet Rude Pravo, som hverken er hemmet av sympati til regjeringen eller manglende profesjonell erfaring.

Polen og Ungarn havner i kategorien «nesten tilfredstillende» sammen med EU's kroniske problembarn Hellas. I Polen vakte det bestyrtelse i pressekretser da en journalist i den liberale Gazeta Wyborcza i fjor ble dømt til å oppgi sin informasjonskilde. Likeledes fikk president Walesa før jul avsatt to medlemmer av kringkastingsrådet som han fant ubehagelige. Pressens organisasjoner reagerte imidlertid kontant da den nylige avgåtte statsminister Waldemar Pawlak prøvde å skifte ut sjefen for nyhetsbyrået PAP, og polsk presse får honnør for arbeidet med å avsløre de tallrike korrupsjonsskandalene som har rystet landet.

Skiftende eierinteresser

I Ungarn har især privatiseringen av pressen blitt gjenstand for kritikk. Landets største tabloidavis, Mai Nap, ble først kjøpt opp av Rupert Murdock, men senere kjøpt tilbake av staten. Det samme gjentok seg etter at franske Hersant overtok den konservative Magyar Nemzet. Dette har ledet til anklager om at regjeringen Horn bare ønsker å selge til politiske støttespillere. Det største problemet har imidlertid vist seg i kringkastingen, som i fem år har vært åsted for en svært hardhendt personalpolitikk. Da Jozef Antalls konservative MDF kom til makten i 1990, ble toppjournalister som ikke støttet MDF, sendt på dør. Sosialisten Gyula Horn gjentok det samme med konservative journlister etter valget i fjor sommer. Formodentlig vil en ny presselov - som fremdeles er helt i det blå - sette en stopper for dette.

Slovakia må som den eneste av de fire EU-kandidatene finne seg i karakteristikken «problematisk» (sammen med blant annet Romania og Bulgaria). Etter hoderullingene som statsminister Meciar regisserte i parlamentet i november, kontrollerer regjeringen både radio, fjernsyn og nyhetsbyrået TA SR. Kritiske journalister ble konsekvent omtalt som nasjonale forrædere og et populært, satirisk fjernsynsprogram er tatt av luften. Den siste tiden har forholdet mellom regjering og pressen forverret seg ytterligere. Som protest mot planene om moms-økning for aviser med utenlandske eiere (som vil være ensbetydende med økonomisk undergang), kom 12 store dagsaviser nylig ut med hvit forside med påskriften: «Vi er foruroliget». Regjeringsmedlemmene har etter dette nektet å delta på pressekonferanser under henvisning til at de 12 store avisene «har villedet opinionen, skadet Slovakias interesser i utlandet, forbrutt seg mot ytringsfriheten og opptrådt intolerant, arrogant og ukultivert».

[Forrige artikkel] [Innholdsfortegnelse] [Neste artikkel]


[ Hjem ][ Søk ][ Hjelp ] [ Samfunn | Zone | Kultur | Opinion ]
Artikkel automatisk generert, 11/05-95, kl. 22.38 redaksjon@morgenbladet.no
Copyright © Morgenbladet og Oslonett AS.