Tradisjon, modernitet eller nihilisme?
Essaysamlignen Tidens verdier springer ut av et tverrfaglig
forskningsseminar, og har artikler av velkjente navn som Dag Østerberg, Jon
Hellesnes, K. E. Tranøy, Martha Nussbaum og Francis Sejersted. Den gir en grei
innføring i sentrale temaer i dagens verdidebatt, men også et historisk
overblikk.
Moderne dygdsetikk
Flere av innleggene i boka tar utgangspunkt moralfilosofen Alasdair MacIntyres
analyser, ifølge hvilke vår moderne verden er grunnleggende ustabil. Ideologier
gir ikke lenger grunnlag for våre moralske valg. I den postmoderne verden er
individet henvist til seg selv, det må danne sin egen mening. Den postmoderne
nihilsme er en nødvendig konsekvens av det modernes oppsplittingen i ulike
verdisfærere. Svaret for MacIntyre er å vende seg mot tradisjonen og den
aristoteliske dydsetikk.
Martha Nussbaum gir en mer «moderne» variant av denne etikken. Hun ønsker å
forene dygdsetikken med modernitetens krav om universelle prinsipper.
Dygdsetikken har de beste forutsetninger for å forene dygd og opplysning, dvs.
å forene dygdene med den kantianske forutsetningen om universelle prinsipper.
Dygdsetikken opererer ikke med et avgrenset moralsk område, men gjør hele
mennesket relevant.
Forsvar for universelle verdier
Hellesnes mener postmodernismen reduserer moralske spørsmål til spørsmål om
estetikk. Postmoderne relativismen, pluss konfliktfylte situasjoner, blir
ifølge Hellesnes alles krig mot alle. For å unngå relativisme, og for å komme
fram til moralsk løsninger må vi forutsette idéen om noe universelt
fornuftig. Vi må f.eks. forutsettte at det er mulig å komme fra til et
ikke-partisk svar, skriver Hellesnes.
Martin Jay står i motsetning til Hellesnes. Han forsøker å påvise at
postmodernismen ikke er nihilistisk. Det postmodernismen er ikke uforenelig med
etikk. Den postmoderne etikk er opprørsk og motsetter seg positiv definering av
etisk teori. Postmodernister som Foucault, Lyotard og Baudrillard fremhever
nettopp den undertrykkende virkning de etiske systemer medfører. Derfor avviser
postmodernismen det universelle i etikken og viser til lokale, relative
verdier. Postmoderne etikk er ifølge Jay en motstand mot en ytre sosial orden.
Likevel slutter Jay seg til Habermas diskursetikk med sitt krav om
gjensidighet, som angivelig ligger i en rasjonell diskurs.
Thorben Hviid Nielsen (red):
Tidens verdier
Universitetsforlaget, 249s
Anmeldt av Laila-Johanne Larsen
[ Hjem ][ Søk ][ Hjelp ] [ Samfunn | Zone | Kultur | Opinion ]
Artikkel automatisk generert, 11/05-95, kl. 22.39
redaksjon@morgenbladet.no
Copyright © Morgenbladet og Oslonett AS.