![[Forrige artikkel]](/historie/MB/gifs/previous.gif)
![[Innholdsfortegnelse]](/historie/MB/gifs/up.gif)
![[Neste artikkel]](/historie/MB/gifs/next.gif)
Skal vi tro Nicholas Negroponte, skal den nye generasjon av digitalt kyndige, eller digerati, som han kaller dem, arve jorden.Nicholas Negroponte er forfatteren av boken Being digital som gikk rett inn på non-fiction bestselger-listene i USA. Sammensatt av diverse innlegg fra Negropontes egen hånd og opprinnelig skrevet for hans faste spalte i det populære computermagasinet Wired, virker boken likevel tenkt, skrevet og redigert som en sammenhengende helhet.
Negroponte er grunnlegger og direktør ved det såkalte Media Lab ved Massachusetts Institute of Technology (MIT). Siden opprettelsen i 1979 har dette senteret for forskning omkring og utvikling av avansert data-teknologi profitert på en blanding av visjoner og ambisjoner, idŽrikdom og nærmest sykelig arbeidslyst. Resultatene har ikke latt ikke vente på seg, - triumfene har vært mange.
«Kulturens digitale felt» er i en voldsom ekspansjon. Hver måned logger mer enn Žn million nye brukere seg inn på Internettet. Gjennomsnittsalderen på disse er idag 23 år. Et tall som dessuten er raskt nedadgående. De representerer i påfallende stor grad relativt uprivilegerte grupper, som ofte er uten utdannelse. Etterhvert har de dukket opp i større antall i byer og land der den digitale tidsalder starter fra begynnelsen fremfor gradvis utvikling relatert til analoge medier.
Dette betyr, i følge Negroponte, at et land som Mexico, med omlag 90 millioner innbyggere der halvparten er under 20 år gamle, i løpet av kort tid kan komme til å ligge langt foran eksempelvis Tyskland, som har omtrent like mange mennesker, men med en helt annen demografisk sammensetning. I Tyskland er over halvparten av befolkningen over 40, og i tillegg til tregheten som ligger i en aldrende befolkning, har Tyskland også en innarbeidet mediestruktur som ikke like helhjertet inkorporerer nye tilskudd. Den digitale revolusjonen har som sitt kanskje fremste og potensielt mest radikale kjennemerke at den ikke kjenner materielle begrensninger, som for eksempel en befolknings samlede velstand. Takket være de digitale medienes muligheter kan derfor et land som Mexico komme til å hente inn mye av det forspranget de rike landene i verden har bygget seg opp gjennom flere hundre år. Thailand har eksempelvis allerede flere mobiltelefoner pr. innbygger enn USA.
Internett viser sine fortrinn, ikke minst de politisk frigjørende, særlig i metropoler som Singapore, - ytringsfriheten er begrenset, nettverkskapasiteten er god og tilgjengeligheten bortimot almen. Tradisjonell sensur har lite eller intet å stille opp mot telekommunikasjonens ubegrensede muligheter. Generelle kopirettigheter må vike for enkeltvise kontrakter, og temmelig lovløse tilstander råder med hensyn til bruks- og eierrettigheter over åndsverk som slippes på Internet. Under slike forhold er det naturligvis mange farer som truer, hvilket Negroponte slett ikke er blind for. Likevel mener han at mulighetene langt overskrider begrensningene, at det positive potensialet totalt sett er adskillig større og sterkere enn det negative. Optimister som ham selv skal derfor få sin lønn lenge før de kommer til himmelen.
Derfor må man spørre: Kommer vi alle sammen om ti år til å ha kastet TV-ene og således se Dagsrevyen på computeren? Forsvinner videosjappene like fort fordi vi vil hente filmene vi har lyst til å se fra Internettets filmbibliotek? Skal Internettet endelig besørge en ny økonomisk verdensordning der rettferdigheten for første gang i historien skjer fyllest? Neppe.
Being Digital mangler tilstrekkelige motforestillinger terper derfor på temaer som umiddelbart berøres av og er beslektet med disse bits vidunderlige nye verden: Båndvidde, «bytes» og binære representasjoner, copyright og katoderør, desentralisering, dybdepersepsjon og dynamisk grafikk, fax og fiberoptikk, holografi, hypermedier og høyfrekvent hukommelse, informasjon, Internet og interaktivitet. Flere stikkord? Laser og «loops,» modem, multimedia og mikroprosessorer, nettverk og Nintendo, PC, privatliv og postinformasjonsbasert tidsalder, roboter, «remote control» og romsimulasjon, silikon, stjerner og satellitter.
Negroponte har maktet å skrive en argumenterende og underholdende introduksjon til en fremtid som møter oss raskere enn de fleste har innsett. «Fremtiden er nå,» hevder han på sedvanlig pompøst, men knapt forførende vis. «Og den er digital».
I den digitale verdens imaginære fellesskap og holografi-simulerte landskap finnes ingen territorielle grenser. Her er man frigjort fra tid og rom. Det er likevel her Negroponte på godt og vondt foretrekker å reise. I den digitale verden er han utvilsomt blant de første kosmopolitter og fremste astronauter, eller, som han selv ynder å kalle disse Internettets travle turister; Internauter. Men det er altså mer mellom himmel og jord enn mellom permene i hans egen bok. Og det har han lett for å glemme.
Nicholas Negroponte:
Being digital
New York: Alfred A. Knopf, 243 sider
Anmeldt av Niels Jacob Harbitz
(Akademika bokhandel, Oslo)
BT:
DATABITS: Fremtidens teknologiske genmateriale har allerede etablert seg som kulturens uunnværlige DNA, sier Negroponte, i et fra nå av uavlatelig kommuniserende verdenssamfunn.
[ Hjem ][ Søk ][ Hjelp ] [ Samfunn | Zone | Kultur | Opinion ]