[Forrige artikkel] [Innholdsfortegnelse] [Neste artikkel]

I meningsdannelsens element

Gary Hills datastyrte videoinstallasjon Tall Ships var blant de mest populære verkene på den forrige Dokumenta-utstilling i Kassel. Nå er den på plass i Museet for samtidskunst.
AV SELENE WENDT

Gary Hill vokste opp i Santa Monica som en typisk California-surfer. I løpet av 70-tallet startet han sin kunstneriske karriere, først som skulptør og senere som videokunstner. Hill ble ikke kjent over natten, men i løpet av de siste fem årene har han oppnådd en sikker posisjon blant store amerikanske videokunstnere som Bill Viola og Bruce Naumann.

Gary Hills arbeider er basert på et komplekst møte mellom språk, form, og bevissthet. Han tar opp tvetydige spørsmål uten forsøk på å nå frem til endelige svar. Det er best beskrevet når han sier, «Jeg er interessert i det øyeblikk da noe får mening, og i det øyeblikk da meningens innhold begynner å oppløses».

Tilskuerens deltagelse

Tall Ships er en interaktiv videoinstallasjon der tilskueren spiller en avgjørende rolle i forhold til det som skjer. Når man først går inn i det lange, smale rommet blir man totalt omsluttet av mørket. Etter noen minutters famling oppdages noen diffuse lys-felter projisert på veggene, og tolv svart/hvitt skikkelser trer frem fra disse udefinerbare formene. Figurer av ulike kjønn, alder og etnisk bakgrunn, beveger seg sakte mot tilskueren, og oppholder seg der så lenge tilskueren står og ser. De trekker seg tilbake til deres opprinnelige stillestående posisjon så snart betrakteren går sin vei. Hvis tilskueren umiddelbart går tilbake vil figurene titte over skulderen før de endelig forsvinner i mørket igjen. Står tilskueren for lenge, vil skikkelsene snu seg «på eget initiativ».

Arbeidet minner kanskje om en Disneyland attraksjon, eller et møte mellom kunst og virtuell virkelighet, - virtuell kunst er en fristende beskrivelse. Men hvis man skulle nøye seg med å betrakte arbeidet som en oppfinnsom data-gimmick, finnes det mye teori som viser at det dreier seg om tankevekkende kunst. Mange ideer som tas opp, særlig Martin Heideggers teorier om kunst. Det som gir mest forståelse til Tall Ships er Heideggers tekst Kunstverkets opprinnelse fra 1950.

Hos Martin Heidegger er kunsten tilskrevet en vesentlig rolle i tilværelsen. Kunst er en kilde for etablering av sannhet, forstått som avsløring. Heideggers sannhet er blant annet avsløringen av kollektiv praksis og tankegods. Det vesentlige er: Kunst hjelper oss å oppnå en bedre forståelse av oss selv og av samfunnet generelt.

Orfeus titter

Gary Hill har også hentet inspirasjon hos franske Maurice Blanchot. Hans forklaringer om forholdet mellom språk og kunst, som lagt frem i hans bok om Orfeus og Eurydike Le Regard d'Orfée, er presentert i katalogen i forbindelse med tolkningen av Tall Ships. De fleste kjenner til historien om Orfeus og Eurydike. Orfeus var sangeren som kunne trollbinde med sin musikk. Det fortelles at Eurydike dør som følge av et ormbitt og forsvinner ned i dødens rike. Orfeus følger etter sin elskede i håp om å få henne tilbake til livet. Han inngår en avtale med mørkets gud og Eurydike får lov til å returnere til dagens lys sammen med Orfeus. Betingelsen er at han ikke snur seg og titter på henne. Men Orfeus greier ikke å la være, han snur seg og strekker ut armene for å hjelpe henne underveis, og med det mister han henne igjen… I katalogen er det påpekt en forbindelse mellom Orfeus og den lille piken (Anastasia), prosjisert på den korte veggen av Tall Ships. «Som den lille piken i Tall Ships strekker seg etter oss i det mørke rommet strekker Orfeus seg etter sin Eurydike, bare for å miste henne der hun forsvinner igjen i mørket». Men det er vanskelig å forestille seg at Anastasia strekker armene ut for å hjelpe tilskueren. Tvertimot, virker det som en bønn om hjelp fra tilskueren. Dessuten synes det å være mere logisk å betrakte henne som en representant for døden, mens tilskueren er i livet som Orfeus. Enten den lille piken representerer Orfeus eller Eurydike er det fremstillingen av kunst sammen med mytologi som er av betydning.

Tall Ships peker på aspekter av det moderne samfunnet, blant annet vår data-orienterte tidsalder. Samtidig er den en del av den post-moderne kunstvirksomheten, der tilskueren spiller en aktiv rolle i dannelsen av ny forståelse; - heideggeriansk uttrykt «ved avdekking av sannheter». Det hele er et uttrykk for det selv-bevisste samfunnet vi lever i, der jeg'et står i fokus. Heidegger sier at det karakteristiske ved et kunstarbeid er i figuren. Figurene i Tall Ships gjenspeiler samfunnet de er adressert til. Vi forstår hva de representerer uten forklaringer, siden de er en del av vår kollektive sannhet.

Syklende firkløver

Clover er en av Gary Hills andre utstilte videoinstallasjoner. Den er ikke så fascinerende som Tall Ships, men fungerer i hvert fall som et kontrapunkt til Tall Ships. Med Clover er ikke det tekniske gjemt bort, men skapt om til skulpturelt objekt. Arbeidet består av fire tv-skjermer satt opp på et podie rygg mot rygg i form av en firkløver. Hver skjerm viser en svart-hvitt videofilm av en mann som beveger seg i en skog. Bare baksiden av hodet og øverste del av ryggen er synlig, men det ser ut som de fire figurene sykler på en sti. Her står tilskueren helt utenfor, det finnes ingen muligheter for noe interaktivt forhold til disse skikkelsene.

BT:

TALL SHIPS: En 12-kanals, databasert videoinstallasjon projiserer bevegelige personer i mørk korridor.

[Forrige artikkel] [Innholdsfortegnelse] [Neste artikkel] 

[ Hjem ][ Søk ][ Hjelp ]  [ Samfunn | Zone | Kultur | Opinion ]
Artikkel automatisk generert, 11/05-95, kl. 22.39 redaksjon@morgenbladet.no
Copyright © Morgenbladet og Oslonett AS.