![[Forrige artikkel]](/historie/MB/gifs/previous.gif)
![[Innholdsfortegnelse]](/historie/MB/gifs/up.gif)
![[Neste artikkel]](/historie/MB/gifs/next.gif)
Markus Brendmoes utstilling i Galleri Dobloug preges av malerisk briljanse og grundighet. Enkelte ganger tar grundigheten overhånd.
Tematikken og det brede uttrykksregisteret videreføres også i denne presentasjonen. Religiøse motiver fra bibelen sammenstilles med bilder fra en mer sekularisert verden. Malerisk og teknisk bryter Brendmoe med konvensjonsbestemte grenser mellom abstrakt flatemaleri og det figurative bildet. I hans arbeider finnes tilsynelatende kunsthistorisk påvirkning fra Jean Dubuffet, men ikke minst fra Brendmoes egen læremester, polsk/norske Ryzard Warzinski. Som hos forbildene løses figurene seg opp i halvabstraherte former med markante konturer.
Hos Brendmoe er hvert enkelt maleri bygget opp av mange elementer. Som underlag finner man rektangulære, kvadratiske eller avrundede flater som alle kommer i skyggen av de overmalte figurative innslagene. Det er som om han aktivt vil markere sitt eget brudd med deler av modernismens nonfigurative retninger ved å påføre de abstraherte flatene nye bastante figurative elementer.
Her ligger også noe av problemet ved enkelte av arbeidene. Brendmoe briljerer til tider for mye, - med for mange maleriske virkemidler i samme bilde. Han dekker sine monokrome flater med tegnede figurasjoner av blyant eller kullstreker. Eller han kontrollerer sitt maleriske uttrykk med påfallende «tilfeldige» flytende innslag eller teksturer. De malte lagene og teksturene blir til tider for tykke. De materialorienterte virkemidlene overskygger noen ganger selve billedinnholdet og komposisjonen, uten at det virker direkte tilsiktet.
Best er de avklarede og enkle motivene med silhuettaktige figurer mot rene flater. Et eksempel er et mindre verk med ledende tittel; «Maria Magdalena III». Silhuetten og konturene av en kvinneskikkelse utgjør en enkel kompositorisk oppbygning som avstemmes mot flaten. Ved komplementær fargebruk oppstår dynamikk i det visuelle uttrykket.
Kompositoriske kvaliteter finner man også i et frittstående triptykon; «Korsfestelse I-III». Fragmenterte elementer av kvadratiske korsformer skimtes i bakgrunnen, mens selve lidelseshistorien antydes i forgrunnen. Fargebruken; blålige og gråaktige toner i to av bildene eller sammensatte jordfarger i det siste, skaper samtidig en visuell syntese.
Enkelte av Brendmoes tegninger viser også lovende takter. Særlig gjelder dette en flertydig strekkomposisjon med tittelen «Tête à tête». Den obligatoriske omfavnelsen og en halvabstrakt brokonstruksjon antydes mellom flere lag av streker. De mange strekene samler seg i en enhetlig form.
Enhetlig kan man derimot knapt kalle utstillingens totale uttrykk. Brendmoe vil og kan så altfor mye på en gang. Her finnes alt fra naturalistiske tegninger til halvabstrakte strekkomposisjoner, grafikk og et vell av malerier. For tilskueren blir det nærmest umulig å persipere de enkeltstående arbeidene. Flere av dem er grundig gjennomarbeidet, uten at dette utgjør noen direkte fordel. Det visuelle uttrykket resulterer til tider i en overlesset og særdeles mettet form. Brendmoes tekniske perfeksjonisme strekker seg således av og til for langt. Å bli påført merkelappen «flink» er ikke nødvendigvis en udelt fornøyelse.
Frem til 21. mai
bt:
«Legende II»
[ Hjem ][ Søk ][ Hjelp ] [ Samfunn | Zone | Kultur | Opinion ]