Elektronisk hjernetrim

For ti år siden vasket Geir Jenssen idrettshaller for å kjøpe sin første synth, nå lager han musikk til Levis-reklame og regnes som en av 90-tallets elektroniske pionerer. Under prosjektnavnet Biosphere får han europeiske musikk-journalister til å skrive svimlende artikler om Nordishavet og Tromsøs som den arktiske hovedstad.

AV OVE DALEN

- Jeg lager ikke musikk for å bli popstjerne, men fordi jeg liker bra musikk. Hvis jeg nå klarer å gjøre Biosphere litt mer kjent kan jeg lage plater uten å gjøre intervjuer. Musikken sier egentlig nok, er det så nødvendig å vite noe om meg, spør Geir Jenssen noe undrende. Ja, det er faktisk nødvendig å vite noe om Geir Jenssen, om ikke for noen annen grunn enn at andre norske artister kan lære noe av ham. For i motsetning til den store masse av norske band og artister har Geir Jenssen vært villig til å satse på musikk han selv genuint kan kalle sin «egen».

På Biospheres plater hører man et distinkt særpreg i lyden som til tross for en flytende overflate gir klare referanser til det arktiske nord. Merkelappen ambient er lett å ta i bruk, men gir ikke et helt korrekt bilde.

- Musikken jeg lager er ikke ambient i henhold til Brian Enos definisjon, med musikk som bakgrunnstapet. Det var musikk som bare skulle være i bakgrunnen, musikk du ikke skulle legge merke til. Jeg vil at man skal legge merke til musikken. Mens Brian Eno ville lage tapet på veggen, ønsker jeg å lage et bra bilde som henger på veggen. Et bra abstrakt bilde som henger i et kunstgalleri istedenfor en kjedelig grå tapet som henger i stuen.

Ambientmusikken i sin opprinnelige form hadde sin storhetsperiode på slutten av 70-tallet med Brian Eno-utgivelser som Music for Airports og Apollo. I den senere tid har musikken utviklet seg i flere forskjellige retninger. Endeløse tagninger av sildrende bekkebrus og new-age aktig muzak preget 90-tallets ambientmusikk. Biosphere har unngått de tradisjonelle karakteristikkene gjennom å tilføre musikken elementer fra skrekkfilm.

- Det er et lite problem å gå i en helt ny retning fordi den måten man jobber på er så innarbeidet. Jeg kan godt ta den og den lyden som jeg har brukt før og så blir det bra, men det er ikke nødvendigvis noe nytt. Jeg har mange ganger vært fristet til å slette hele harddisken slik at jeg ikke har noen lyder igjen og må finne alt på nytt for å bli kvitt det gamle. På den annen side er det kanskje viktig å beholde en del av de tingene som det er særpreg over. For å finne nye lyder kan jeg for eksempel gå til en flyplassantenne og sparke litt i den og få noen merkelige vinglelyder oppe i masten. Ellers har jeg tatt opp Nordlys-forskningsstasjonene utenfor Tromsø, endel motorer, instrumenter og ting fra videofilmer. Jeg skal ikke si at jeg prøver å unngå alt som er laget før. Jeg har hørt veldig mye musikk og du kan på f.eks Microgravity høre klare inspirasjonskilder. Det viktigste er å ikke bruke de mest opplagte lydene og temaene.

Tromsø fremfor Oslo

Kreativ bruk av lyder er en av grunnene til at Biosphere har et umiskjennelig lydbilde. Lytt til «cloudwalker» fra Microgravity og merk deg blandingen av vakre temaer og obskure samplinger. Geir Jenssens nordlige opphav er en annen årsak. Etter noen år i Oslo og i Belgia flyttet Geir tilbake til Tromsø i 1990. Han hadde valget mellom kjærligheten i Tromsø eller å bli popstjerne med Bel Kanto i Oslo.

- Jeg liker å være alene, det er en slags meditasjonstripp. Jeg går mye på fjellet, og folk jeg går på tur med hevder at musikken er sterkt påvirket av dette. Jeg tror absolutt musikken min er påvirket av mine omgivelser i Tromsø. Da jeg spilte i Bel Kanto prøvde vi bevisst å bruke det ovenfor journalister, og det førte til at musikken ble hørende ut på en bestemt måte. Nå er det blitt et naturlig lydbilde for Bel Kanto. Det er veldig lett å lure journalister med slike merkelapper. Hvis du sier du lager musikk i Ishavsbyen Tromsø så hører de liksom is og isbjørn med en gang uansett hva slags musikk det er. Fordelen med å bo i Tromsø er at det er oversiktlig og ganske lite. Det gir også en slags oversikt over resten av verden. Folk som bor i London har egentlig ikke noe særlig oversikt over situasjonen, fordi det skjer så mye at man bare må stenge ute ting. I Tromsø kan du sitte og velge ut informasjon, du drukner ikke i media. Det skjer selvfølgelig endel i Tromsø også, men det er i en mye mindre skala enn f.eks Oslo.

Det var gjennom Bel Kanto at dører ble åpnet for Geir. Ettersom gruppa ga ut plater på det velrenommerte belgiske plateselskapet Crammed Disc, var veien kort til andre plateselskaper. Og det var med Bel Kanto at den tidlige eksperimenteringen med et arktisk lydbilde startet. Målet var å lage lyd som ikke bare vakker, men som også ga klare indikasjoner på bandets opphav. Bel Kantos to første plater White Out Conditions og Birds of Passage fikk blaserte europeiske musikkjournalister til å skrive lange dype avhandlinger om Nordishavet og om Tromsø som Europas port mot Arktis. Effektiv markedsføring vil noen si, men også et signal om at hvis man skal selge norsk musikk så må egenart presenteres. Birds of Passage ble Geirs siste album med Bel Kanto, og han hadde allerede begynt å eksperimentere med et eget prosjekt ved navn Bleep.

- Bleep var et slags pre-Biosphere prosjekt der begynnelsen på det som i dag er Biosphere begynte å ta form. Albumet The North Pole by Submarine laget jeg parallelt med at vi var i studio i Belgia og spilte inn Birds of Passage med Bel Kanto. Når Anneli la på vokal eller Nils la på gitar, satt jeg i et annet rom og lekte meg med sampler for første gang og laget den platen i løpet av to uker. Det var forøvrig en plate som jeg fikk overraskende bra oppmerksomhet på. Jeg følte at det var såpass spennende å sitte med utstyr og bare eksperimentere uten å tenke på vers eller refreng. Det var rett og slett morsommere å jobbe på den måten. Biosphere startet fordi jeg ønsket å kombinere det ambiente med acid-house rytmer. Elektronisk dansemusikk med de helt ambiente tingene. Jeg drev tidligere med å sende over studentradioen i Tromsø og tilfeldigvis blandet jeg acid-house med Brian Eno. Det hørtes ekstremt interessant ut, og jeg så for meg det som veien gå for å videreutvikle min egen musikk. Begge de to Biosphere-platene er jeg veldig fornøyd med. De har levd opp til intensjonene om at musikken skulle kunne høres på 5 år etter uten at du kan si at denne platen er utgitt i akkurat 1991, fordi musikken har akkurat de klisjeene som var vanlig akkurat da. Det prøvde jeg å unngå og jeg tror jeg har klart det. Du hører det er noe tidløst ved begge platene.

Klare musikalske ideer

Det ligger en teknologisk bevissthet bak det Geir Jenssen gjør. Musikken han presenterer er skapt utelukkende på synther, samplere og sequencere. Men i motsetning til mange av sine samtidige har han et svært jordnært forhold til sitt utstyr. Geir bruker fortsatt gamle synther fra 80-tallet og syns det er viktig å påpeke at teknologien bare er et verktøy.

- Det er forvirrende å ha for mye utstyr med 1000 basslyder, da er det bedre å ha dine 10 favorittlyder. Jeg prøver å lage de fleste lydene jeg bruker på et par synthesizere som jeg har. Hvis jeg trenger trommelyder så henter jeg dem fra andre plater. Det er sjelden jeg tar en hel rytme. Jeg tar som regel bare ett slag, og så lager jeg noe nytt ut av det. Hvis du sammenligner å lage musikk med å bake kake, kan du si at rapperne stjeler et helt kakestykke, mens jeg bare stjeler litt mel. Det er veldig mange musikere som er opptatt av utstyret de bruker. For meg er utstyret enn slags skrivemaskin, hvis en person sitter og skriver en bok, er han lite opptatt av hva slags tekstbehandlingsprogram han benytter seg av. Det viktigste er at musikken som jeg har i hodet raskest mulig kommer ned på harddisken i form av musikk. Hvis den overføringen skjer enklest mulig, så har utstyret vært hensiktsmessig.

Det er tydelig at Geir Jenssen har funnet en mal på musikken han vil lage. I forhold til resten av «ambient-musikken» har han overraskende klare ideer om hvordan musikken skal høres ut. Det ideelle ligger i cyberpunkens idé om at musikken i hodet kan tappes direkte ned til en avspillingskilde. Foreløpig er vi låst i et grensesnitt der musikken må behandles via maskiner.

- Jeg jobber for at musikken ikke skal bli firkantet. Jeg har ingen faste formler å jobbe mot, det er bare å prøve seg frem. For meg er det en fordel fordi jeg kan sitte hjemme og jobbe når jeg vil, jeg behøver ikke å planlegge at i morgen skal jeg jobbe kl. 5. Jeg behøver bare å jobbe når jeg er inspirert. Musikken er slik man selv er, musikken blir påvirket av hvordan en selv har det.

- Både Patashnik og Microgravity har flere likhetspunkter enn forskjeller, og jeg syns det må være lov å gi ut to album som forfølger noe av de samme ideene, men nå på min neste skivene så kommer det helt nye ting. Jeg vil ikke komme med et tredje album som er helt likt.

Musikalsk er Biosphere noe av det mest nyskapende og innovative vi har klart å frembringe her på berget de siste 10 år. Bak Geir Jenssens suksess ligger det en vilje og et ønske om å formidle noe av seg selv som går langt utenpå resten av det norske musikkmiljøet. Det handler ikke om å formidle noe dypt og innsiktsfullt, men å presentere en stemming, en atmosfære som gir oss muligheter til å skape egne bilder. Et album av Biosphere er kreativ hjernetrim med sine innslag av repetive looper og elegante samplinger. Fortsatt selger Biosphere forsvinnende lite plater i Norge noe hverken Levi's-reklame eller engelske musikk-journalister kan gjøre noe med.

BT: GEIR JENSSEN: Arktisk ambient. Foto: Henning Lillegård.

Geir Jenssen: Diskografi

Bel Kanto - White out conditions (crammed disc 1987)

Bel Kantos debut-album. Musikken varierer mellom gode pop-melodier til langt mer atmosfæriske lydmalerier. En plate som ga indikasjoner på noe av den storhet vi skulle få oppleve fra både Bel Kanto og Biosphere.

Bel Kanto - Birds of passage (crammed disc 1990)

Bandet hadde her perfeksjonert sitt kjølige lydbilde og samtidig trukket inn flere rytmiske elementer. Til dags dato antagelig Bel Kantos beste album med blandingen av pulserende eurobeat-rytmer og Annelis drømmende vokal.

Bleep - The north pole by submarine (SSR 1990)

Geir Jenssen sin første egne utgivelse. Preget av tidens acid-house bølge, men har likevel klare referanser til dagens Biosphere.

Biosphere - Microgravity (R&S 1991)

Forandret navn til Biosphere, men musikken er en naturlig utvikling av eksperimentet Bleep. Langsomme rytmer og pene lydmalerier preger albumet. Både singelen «The fairy tale» og «The cloudwalker» er blant Jenssens ypperste verker.

Biosphere - Patashnik (R&S 1994)

Geir Jenssens forløpige mesterverk. En nydelig blanding av NASA-romantikk, parabol-antenner og kalving av isfjell.

Geir Jenssen & Pete Namlook - Fires of orc (apollo 1994)

En veldig ambient plate med lite rytmer og mye bilder. Svært gode kritikker, men stillestående musikk.

Sonisk Scene retter:

Grunnet en feil falt de siste tre setningene ut i forrige ukes artikkel om Erik Øfsdahl. Artkkelen avsluttes på følgende måte: «fordi Rock 'n' Roll alltid har handlet om en pubertal tråkking på ømme tær. Det går en rett linje fra Elvis' underliv til Eriks harselerende latterligjøring av autoritetsfiguren. Og jeg har en følelse av at så lenge det finnes tær, vil Erik være blant dem som tråkker.»

Vi beklager det inntrufne.


[ Hjem ][ Søk ][ Hjelp ]  [ Samfunn | Zone | Kultur | Opinion ]