[Forrige artikkel] [Innholdsfortegnelse] [Neste artikkel]

ETER : Motstand mellom linjene?

GARD FRIGSTAD

I anledning frigjøringsjubileet og seierens feiring i pressen kan pressens egen posisjon under krigen være interessant. For 10 år siden kom det ut i Køln en lite påaktet tysk doktoravhandling om norsk presse under annen verdenskrig under tittelen «Motstand mellom linjene? Fascistisk okkupasjon og styring av pressen i Norge». Forfatteren Peter F. Schmitt tegner et bilde av norsk presse, som ikke i alle detaljer overensstemmer med hvordan den samme pressen idag forstår sin rolle under krigen. Ifølge Schmitt var den borgerlige pressens vennlighet i forhold til europeisk fascisme - før utbruddet av annen verdenskrig - en vesentlig forutsetning for en vellykket okkupasjon, siden pressen kunne fungere som nazistenes propagandaverktøy under krigen uten at noen merket noen forskjell. Pressens fascistvennlighet før krigen hadde mao. forberedt folket til et pressekorps som skilte seg fra nazistisk presse ved å nyte en utstrakt tillit i befolkningen.

For å ta et eksempel så hadde den konservative Einar Woxen allerede i 1936 i Samtiden rettet sterk kritikk mot den borgerlig presse som forhindret en sunn borgerlig utvikling ved sin pro-nazistiske innstilling. Fra Woxens side ble Aftenposten, Handel og Sjøfarten, Morgenbladet og Nasjonen, fremstilt som utrykkelig nazibetonte aviser. «Man mottar - og får - et fortegnet bilde av hva som skjer i utlandet». Woxen hadde selv vært fremtredende utenrikskorrespondent i Aftenposten 1906-20, og i Sjøfarten til 1924.

I forlengelse av denne tradisjonen heter det den 10. april 1940, altså dagen etter det tyske angrepet mot Norge, på Aftenpostens lederspalte med beundring: «Med hva den militære dyktighet angår et enestående kupp, har de tyske stridskrefter inntatt alle større norske byer.»

11. april 1940, etter at det tyske presserådet hadde overtatt ledelsen av pressen, uttaler det tyske sendebudet BrŠuer til tyske UD i Berlin: «Også denne forandringen har blitt problemfritt gjennomført. Pressen er gjennomgående berett til å underordne seg legasjonens kommando. Det blir derfor sørget for at de blir tilført stoff som er nyttig for våre interesser. Pressefrihetens evangelium er, i det minste i det ytre, overraskende raskt gitt opp. Utsending BrŠuer.»

I hvilken grad BrŠuers uttalelser stemmer, kan sees i forslaget fra en tysk offiser: I april 1940 vil han ikke sende «Stukas und Bomben» mot radiosenderen på Rjukan som fremdeles var i drift, - det ville bare øke motstandviljen. Han ville heller sende «maskiner med de siste Oslo-avisene, for på dette viset å bringe defaitisme blant nordmennene.» For dette formål kjøpte tyskerne henholdsvis 15.000 eksemplarer av Nasjonen og 10.000 av Dagbladet.

[Forrige artikkel] [Innholdsfortegnelse] [Neste artikkel] 

[ Hjem ][ Søk ][ Hjelp ]  [ Samfunn | Zone | Kultur | Opinion ]
Artikkel automatisk generert, 10/05-95, kl. 22.16 redaksjon@morgenbladet.no
Copyright © Morgenbladet og Oslonett AS.