[Forrige artikkel] [Innholdsfortegnelse] [Neste artikkel]

Sosialismens nye ansikt

De bulgarske sosialistene har endret ansikt. De er blitt markedsorienterte og går inn for å fyllbyrde privatiseringen i landet. Unge, høyt utdannede og velkvalifiserte står de nå klare til å ta over roret i Bulgaria. Vil de lykkes bedre enn sine forgjengere med å få landet på rett kjøl igjen?

TERJE HANSTEEN

Bulgaria er Øst-Europas annerledesland. For fire år siden kvittet man seg med over førti års kommunistiske diktatu, folk strømmet ut i gatene og viste et politisk engasjement som man aldri tidligere hadde sett maken til. Partisjef Todor Zhivkov ble satt i husarrest, partipamper fjernet og man så frem til en ny og annerledes politisk situasjon i landet.

Fire år etter palassrevolusjonen i Sofia, er det få som i dag tror på en rask og smertefri politisk omveltning i dette, for de fleste, ukjente balkanlandet. Etter valget i desember i fjor har ekskommunistene, Det bulgarske sosialistpartiet, igjen festet det politiske grepet og sitter med hele 125 representanter i parlamentet sammen med sine koalisjonspartnere, Ekoglasnost og Alexander Stamboliskis Landbruksparti. Det post-kommunistiske parlamentet blir det tredje siden omveltningene i 1989.

Under fattigdomsgrensen

Ekskommunistenes oppslutning på hele 43,5 prosent forklares på flere måter. Sosialistene i Bulgaria har en lang tradisjon å se tilbake på og har alltid hatt en sterk innflytelse, også blant landets intelligensia. De nye sosialistene har også med suksess klart å forandre partiet, med en ny generasjon unge ledere som er høyt utdannede og godt kvalifiserte.

Men det som har veid tyngst er utvilsomt UDF's (Union av demokratiske krefter) feilslåtte strategi og reformprogram. En gallopperende inflasjon, høy renteøkning, et stort budsjettunderskudd og en stadig synkende levestandard for folk flest, har ført til en stigende misnøye med regjerende politikere. Hele 85 prosent av bulgarerne lever under eller står i fare for å havne under fattigdomsgrensen, ifølge Det Bulgarske Vitenskapsakademi. Den private sektor er motivert av rask og høy profitt, ofte på grensen av det lovlige og staten mangler en strategi for stabil økonomisk utvikling. I tillegg kommer en alt mer omseggripende korrupsjon og mafiavirksomhet selv på høyt nivå, hvor grupperinger verner om sine egne interesser og utnytter den kaotiske Situasjonen som råder landet.

- Det foregår hele tiden en sterk polarisering og pendling mellom høyre og venstre, noe som fører til at eks-kommunistene får økt stor oppslutning. For tiden er det 194 politiske partier i Bulgaria i tillegg til 240 organisasjoner som driver med politikk. Det er eks-kommunistene som har skapt og finansiert disse partiene for å skape kaos og den såkalte opposisjon vi ser i dag er falsk. Bare en liten del av eks-kommunistene er blitt sosialister. De andre tror fortsatt på marxismen, men kaller seg for sosialister, uttaler partiformann i Den Liberale Kongress, Janko Jankov, og en av grunnleggeme av UDF. Også dagens tiltagende mafiavirksomhet i Bulgaria er sosialistenes skaperverk, ifølge Jankov. Alle tidligere sikkerhetsagenter er nå involvert i mafiavirksomhet. Mediene blir også kontrollert av sikkerhetstjenesten og det skjer en bevisst manipulering av bevisstheten. På landsbygdene råder sulten - og nostalgien, og i skuffelse over dagens situasjon stemte man rødt.

Byrde for EU?

- Reformene pa landsbygdene har til nå kostet voldsomt mye og ennå er kun 50 prosent av eiendommene ført tilbake til de rettmessige eierne. Problemet er nå hvem som vil eie jorden og hvem som skal drive den? Direktør i Den Bulgarske Atlanterhavsklubb og professor ved Det Bulgarske Vitenskapsakademi, Ljubomir Ivanov, tror likevel at Bulgaria vil fortsette som et jordbruksland, til tross for de dystre utsiktene han peker på. Bunnen er nå nådd, spår han og det vil bli mer vekst og stabilitet i den virkelige økonomien. Han er optimistisk med tanke på fremtiden.

-Vest-Europa undervurderer potensialet til Bulgaria. Mange tror at vi vil bli en byrde for EU. Personlig tror jeg Bulgaria vil bidra positiv t i denne unionen. Samtidig tror vi at unionen må forandres og i denne prosessen bør vi delta, selv om vi ikke har erfaring og penger å bidra med. Jeg er kritisk til EU's uklare politikk overfor Øst-Europa, som jeg oppfatter som dominert av snevre og kortsiktige politiske interesser. Prosessen som er i gang må forandres, ellers står den i fare for å mislykkes. Vestlige observatører har ofte de seneste årene spådd at Bulgaria vil trenge femti år på å komme seg opp på samme nivået som vesteuropeiske land. Det hersker ingen tvil om at landet har en lang vei å gå før det er oppe av hengemyren - som er det synlige resultat etter fire tiår med politisk vanstyre og ensretting.

Det ryktes blant annet at Bulgarias gamle tar livet av seg, fordi de ikke makter å overleve på en pensjon som knapt rekker til halve måneden. Landets arbeidsledige har det heller ikke lett. Etter et års ledighet er det slutt på den statlige støtten, da er det å klare seg som best man kan og håpe på snille venner og familie. I hovedstaden Sofia har tiggerne blitt tydeligere i gatebildet, kriminaliteten vokser merkbart og det er blitt utrygt å ferdes i gatene. Inteme, blodige oppgjør blir stadig mer vanlig mellom mafiagjengene, prostitusjonen øker i omfang og embargoen av naboområdene i det tidligere Jugoslavia har ført til en omfattende smuglervirksomhet av olje og våpen over grensen.

Embargoen av ex-Jugoslavia har dessuten ført til store økonomiske tap for Bulgaria, ettersom Jugoslavia har vært en av landets fremste handelspartnere. Da borgerkrigen brøt ut, var landene inne i en periode med økende bilateral handel. Det samme har vært tilfelle med de tidligere så viktige handelspartnerene Irak og Libya, begge som kjent rammet av FN-sanksjoner.

Store politiske motsetninger

Både den uten- og innenrikspolitiske utvikling de seneste månedene etter valget har vært sterkt preget av motsetningene mellom president Zheljo Zhelev og den unge og fremadstormende statsministeren, Zhan Videnov og hans sosialistregjering. I spørsmålet om et NATO-medlemskap har de to partene stått steilt mot hverandre, sosialisten Videnov den mest kritiske av de to når det gjelder blant annet stasjonering av fremmede tropper på bulgarsk jord. Imidlertid er de enige hva angår Bulgarias integrering i resten av Europa. Videnov har også understreket at det er en sak som landet har gitt topp prioritet.

I 1992 avskaffet Union av demokratiske krefter kollektivbrukene som i sin tid ble dannet etter sovjetisk mønster. Etter valget i fjor har imidlertid de regjerende sosialistene kommet med forslag om å stoppe tilbakeføringen av eiendommer til de rettsmessige eierne, et tiltak som har satt sinnene i kok etter at nær 57 prosent av landeiendommene til da hadde blitt gitt tilbake. Opposisjonen snakker om at dette er et tydelig kommunistisk trekk og et skritt tilbake.

Til tross for de dystre utsiktene, er tiltakslysten og oppfinnsomheten påtagelig blant bulgarerne. Stadig nye butikker, kafeer, restauranter og salonger åpnes og mange har nå fått anledning til utenlandsreiser, noe som tidligere var ganske utenkelig for de fleste. Innledningen til 1995 ble også i Bulgaria behørig feiret. Det gjenspeiler at håpet om bedre tider fremdeles er sterkt - selv i Bulgaria.

Tekst til bildet: SOSIALIST: Den bulgarske statsministeren Zhan Videnov og hans sosialistregjering er kritisk til NATO-medlemskap.

[Forrige artikkel] [Innholdsfortegnelse] [Neste artikkel]


[ Hjem ][ Søk ][ Hjelp ] [ Samfunn | Zone | Kultur | Opinion ]
Artikkel automatisk generert, 10/05-95, kl. 22.15 redaksjon@morgenbladet.no
Copyright © Morgenbladet og Oslonett AS.