[Forrige artikkel] [Innholdsfortegnelse] [Neste artikkel]

Rwanda: Gjenforening avhengig av rettsoppgjør

Rwanda (Morgenbladet): -Rettsoppgjøret er den største utfordringen for Rwanda nå, sier statsminister Faustin Twagiramungu til Morgenbladet. -Hvis folk ikke føler at det finner sted et skikkelig rettsoppgjør etter folkemordet, vil vi aldri klare å gjenforene rwandeserne.

ANDREAS VIESTAD

Krigens sår er dype i et Rwanda som bare så vidt har påbegynt gjenoppbygningen etter den blodigste konflikten i Afrikas historie. Fengslene er overfylte av innsatte mistenkt for å ha stått bak folkemordet som iløpet av noen få sommermåneder ifjor kostet en halv million mennesker livet. Fengslene, opprinnelig bygget for fire tusen før krigen, huser idag nærmere tredve tusen innsatte. Og hver måned blir omlag femten hundre nye arrestert. I mars omkom 24 innsatte der de var klemt sammen i en celle beregnet på ti arrestanter.

Et rettferdig oppgjør?

Samtidig er det klart at et rettferdig oppgjør vanskelig kan finne sted i et land der mesteparten av den juridiske ekspertisen enten er drept eller selv sto bak folkemordet, der en halv million hovedsakelig tutsier ble utryddet.

-Vi trenger hjelp til å bygge opp et rettssystem, sier statsminister Twagiramungu. - Men vi kan ikke vente at det vil fungere etter vestlig standard med det første. Flere titalls tusen, både i og utenfor Rwanda, kan vente tiltale for delaktighet i folkemordet.

Og her ligger et av de største problemene; det er i flyktningeleirene i Tanzania og Zaire at de som sto bak folkemordet oppholder seg. Her foregår politiske drap, ran og og salg av nødhjelpsmat - alt under ledernes kontroll - ledere fra hele Rwanda som planla og sto bak utføringen av den systematiske nedslaktningen av en halv million fra landets tutsiminoritet og moderate hutuer. Og da tutsi-dominerte RPF (Rwandas patriotiske front) kom til makten i fjor, rømte disse til nabolandene Tanzania og Zaire.

Lederne tok med seg så mange av befolkningen som mulig, under trusler om at de ville bli drept av RPF hvis de ble igjen. Når nå regjeringen i Rwanda er åpne for repatriering, lar dette seg vanskelig gjøre, fordi lederne i flyktningeleirene nekter å la folk reise. Fra Tanzania må flyktninger som vil vende tilbake, bli transportert ut av FN klokken tre om natten for ikke å bli holdt igjen og straffet av lederne. På samme tid vil stabiliteten i leiren være truet ved at lederne arrangerer opprør dersom de selv blir arrestert.

-Det er ingenting vi kan gjøre, sier Myriam Houytard ved FNs høykommisær for flyktninger i Ngara, Tanzania. -Vi har hørt om familier som har blitt drept eller har fått frastjålet all sin eiendom fordi de har planlagt å dra hjem. Slik det er nå holdes folk som gisler av lederne sine, som vet at hvis de vender tilbake venter fengsel eller døden.

Og Hoytard har liten tro på en snarlig løsning, regjeringen i Rwanda nekter nemlig å forhandle med de gamle lederne i flyktningeleirene.

-På det punktet er vi helt klare, sier statsminister Twagiramungu og tar en liten pause mens en landmine eksploderer med et dumpt smell utenfor statsministerkontoret. -Vi forhandler ikke med mordere! Krigens sår har bare så vidt begynt å leges i Rwanda vel et år etter at borgerkrigen raste som verst.

BT: GRUSOMHETENE: Folkemordet i Rwanda har splittet folket, og kun et rettsoppgjør kan bøte på skadene, mener statsministeren i landet. FOTO: SCANFOTO

[Forrige artikkel] [Innholdsfortegnelse] [Neste artikkel] 

[ Hjem ][ Søk ][ Hjelp ]  [ Samfunn | Zone | Kultur | Opinion ]
Artikkel automatisk generert, 10/05-95, kl. 22.15 redaksjon@morgenbladet.no
Copyright © Morgenbladet og Oslonett AS.