[Forrige artikkel] [Innholdsfortegnelse] [Neste artikkel]

Her kommer jentutten!

Se tre flotte jenter finne seg selv og friheten og kjøre bil og kvitte seg med teite mannfolk og…og…
FILM

KJETIL KORSLUND

Det er lett å forstå at Thelma and Louise ble en kassasuksess. Hvilken fryd var det ikke for unge kvinner og ikke fullt så unge husmødre å se to smekre kjei erobre alle de klassiske skansene for good clean male entertainment, og bare dra den helt ut! Det var ikke en film om kvinnefrigjøring, men den ble sett slik. Den mer subtile allegorien gikk de fleste forbi (selv om den ble understreket av manusforfatter, regissør og begge de kvinnelige hovedrolleinnehaverne). Nok om det. Bruksuksessen til Thelma and Louise var nødt til å bli fulgt opp. Og her kommer den, nærmest et slibrig plagiat: Boys on the Side.

Whoopi Goldberg må ut å reise. Hun søker en reisepartner. Hun finner den hyperstreite, nervøse og bleke Mary-Louise Parker. Whoopi er rockejente. Mary-Louise hører på Carpenters. Så det går jo ikke, tenker Whoopi. «Det er jo ikke mulig det» som nok en kvinne sier, men det er i Kinderegg-reklamen. Men av en søt grunn som jeg ikke husker, så drar de sammen allikevel og blir etterhvert bedre kjent. Underveis plukker de opp hurrajenta Drew Barrymore som er en venninde av Whoopi. Drew blir mishandlet og herjet med av et megarasshøl av en heavyrock-junkie. Jentutten får med samlede anstrengelser banket opp og bundet svinet. Nå skal de ut på tur! Fyren dør av behandlingen (som blant annet innebar et baseballtre mot skallen). Parallellen til T&L er klar og platt nok: Drep ekle menn og fortsett reisen mot friheten.

Samlivet mellom de tre kvinnene er imidlertid ikke problemfritt. Det er jo aldri enkelt. Også kvinner er individuelle individer. Drew sjekker opp en firkanta politimann og bestemmer seg for å gifte seg med ham. Politimannen insisterer imidlertid på at hun skal sone straffen for å ha drept sin forrige partner. «There's no family without law», som han sier. - Hørte vi noen mumle: For en dust!?

Mere trøbbel blir det når det kommer for en dag at Mary-Louise har AIDS. Hun som er så lite sensuell, kvinne og attpåtil heteroseksuell. Ulykken kan ramme de uskyldigste. Husk det folkens. For at vi skal få innblikk i hvordan hun har det, blir vi også vitne til et tåredryppende avbrutt vorspiel når hun plutselig anklager en søt og forståelsesfull bartender: «Du er en engel som knuller the unfuckable?»

Foreldrene til Mary-Louise dukker opp, og er sjokkert over at datteren har bodd sammen med en svart lesbisk kvinne. De har imidlertid flere overraskelser i vente: Datterens sykdom. Men dette er Benettons tidsalder: Det blir forsoning mellom den kørka moren til Mary-Louise og Whoopi ved sykesengen.

Dette kunne selvfølgelig ha vært slutten, men det er det ikke: Selve høydepunktet er når Drew senere presenterer barnet sitt for Mary-Louise og Whoopi: Det er (nesten) svart (hvilket hennes politimann ikke er og heller ikke hennes heavy-junkie var). Men hør nå: Den nyfødte utenomekteskaplige mulatten legges i armene på Mary-Louise i rullestol som er mer AIDS-skranten enn noensinne, mens Whoopi varmt bivåner det hele. Er ikke det vakkert, så vet ikke jeg. Et ikon for vår tid. Tåler du denne filmen, så tåler du alt.

Boys on the Side

Regi: Herbert Ross

USA 1995

Billedtekst:

GØY I BIL: Whoopi, Mary-Louise og Drew (som i filmen heter Jane, Robin, Holly).

Men heisann…er det ikke noen som har glemt sikkerhetsbelte?

[Forrige artikkel] [Innholdsfortegnelse] [Neste artikkel] 

[ Hjem ][ Søk ][ Hjelp ]  [ Samfunn | Zone | Kultur | Opinion ]
Artikkel automatisk generert, 10/05-95, kl. 22.16 redaksjon@morgenbladet.no
Copyright © Morgenbladet og Oslonett AS.