[Forrige artikkel] [Innholdsfortegnelse] [Neste artikkel]

Internet:

Inn i den tredje dimensjon

Det amerikanske selskapet Silicon Graphics har nå lansert et dataspråk som muliggjør tredimensjonalitet på Internet. Markedsførere kan presentere produkter, mens arkitekter kan legge ut bymodeller for almen debatt.

AV OLE MARTIN KRISTIANSEN

Det var bare et spørsmål om tid før Virtual Reality (VR) ville gjøre seg gjeldende på Internet, men at utviklingen skulle skje så rivende raskt har nok overrasket de fleste. For allerede i løpet av mai vil virtuelle rom eller verdener være tilgjengelig for de som har Internet.

Tredimensjonal info-jakt

Under den første World-Wide-Web-konferansen i Geneve i fjor var behovet for en Internet-standard for VR blandt temaene. Man ble enige om å lage et standardisert virtuelt modellspråk (VRML - Virtual Reality Modeling Language) for utvikling og fremvisning av tredimensjonale rom over Internet. Standarden ble bestemt av et åpent diskusjonsforum på Internet viet VRML.

En slik virtuell virkelighet kan for eksempel fortone seg på følgende måte: hvis du søker etter informasjon om kunstmalere kan du komme over en hypertekst- henvisning til «Virtual Louvre». Ved et museklikk laster du ned en tredimensjonal gjengivelse av Louvre- museet hvor du kan «bevege» deg omkring i gangene og titte på veggenes malerier. Du kan så få en høyoppløselig, todimensjonal versjon av maleriet for nærmere granskning, eller kanskje en ny tredimensjonal modell å begi seg inn i. Under hvert maleri i museet finner du små plaketter med kunstnerens navn og kunstverkets tittel. Ved et museklikk kan du se finne opplysninger om kunstneren eller hennes biografi, opplysninger om motivet eller laste ned forskjellige kunsthistorikeres analyser av maleriet.

Arkitekter og næringsliv

Selv om den beskrevne virtuelle verden ennå ikke eksisterer er den fullt mulig å realisere. For eksempel kan arkitekter konstruere hus og legge arbeidstegningene ut på Internet til gjennomsyn i VR- form for kollegaer og klienter. En tredimensjonal modell kan gi brukeren muligheten til å vandre igjennom huset før det er oppført, vurdere romindelingene, se på utsikten og endog begynne møbleringen. Dersom man er misfornøyd eller ønsker noe gjort anderledes kan man ta det opp med arkitekten lenge før første spadetak er gjort. Her skulle man også kunne ha lagd nye modeller for utbygging av gamlebyen til nytte for byplanleggere og berørte som vil gjøre seg kjent forandringen før de settes igang. Således kan man lettere starte debatt om provoserende planer før byggingen begynner.

Næringslivet kan markedsfører tredimensjonale varemodeller for nærmere gransking på Internet. Studenter kan besøke interaktive rom basert på historiske epoker eller litterære verker eller enkelt konstruere egne verdener og stille dem ut for andre skoleklasser. Populære Internet-fenomener som MUDs og MOOs, «virtuelle» fellesspill beskrevet utelukkende ved hjelp av tekst, kan oppleves med tredimensjonale rom.

Teknikk for alle

Skaperne av VRML har lagt vekt på at man ikke skal behøve spesielt kraftige datamaskiner eller stor overføringskapasitet for å benytte teknologien. De virtuelle VRML- verdene fungerer godt på moderne PC, men kan gå noe langsommere eller ha mindre detaljrikdom på en langsommere maskin. Brukere skal kunne klare seg med et raskt modem (14.4 mBps) til et par tusenlapper. Disse beskjedne kravene skyldes at grafikken internt baseres på matematiske vektorbeskrivelser fremfor dagens tunge grafiske punktmatriser.

Den lille tredimensjonale virkeligheten kan skape hundrevis av forskjellige bilder på brukerens skjerm, etter som brukeren beveger seg omkring og ser på objektene fra forskjellige vinkler. På samme måte kan modeller på hele byer bygges opp. Du kan eksempelvis begrense informasjonssøket til en bestemt gate i en virtuell by eller begrense overføringen til informasjonen bak «døren» du velger i skjermbildet.

Neste versjon

Diskusjonen om spesifikasjonene for versjon 2.0 av VRML forventes ferdig i desember 1995, og blandt utfordringene ligger kravet om interaktivitet i de virtuelle rommene. Det skal bli mulig å manipulere objekter, legge igjen beskjeder, møte andre brukere og ikke minst kommunisere med dem samtidig.

BOX:

Steinar Kjærnsrød fra Oslonett påpeker overfor Morgenbladet at de tredimensjonale modellene fremdeles er avhengige å bli produsert på dyrt utstyr og programvare fra Silicon Graphics. Oslonett er idag de eneste som bruker slikt utstyr. Men han innrømmer samtidig at det er stadig flere som vil opprette egenproduserte Web-sider på Internet og vi kan vel regne med at slikt utstyr snart blir mer kommersielt tilgjengelig. «Det er bra at tredimensjonalitet endelig har kommet inn i det globale rammeverket for hypertext som Internet representerer», sier Kjærnsrød.

VR-forsker Ola Ødegaard ved Telenors Forskningsinstitutt er litt skeptisk til standarden. «VRML forutsetter små applikasjoner med veldig lav kompleksitet fordi overføringskapasiteten på Internet er så liten. Og selv med en forholdsvis kraftig PC som en Pentium 90 tar det lang tid å rotere polygoner (mangekantede dataobjekter)», sier Ødegaard til Morgenbladet. «Det blir svært interessant å se hvordan VRML fungerer når de de første applikasjonene kommer, det kan godt være at teknikken virker utmerket. Men jeg tror nok at distribusjon av VR over Internet heller vil foregå ved at man bruker WWW til å reklamere for en applikasjon brukeren deretter kan laste ned ved for eksempel filoverføring».

BOX:

WebSpace er det første kommersielle programmet for avlesning av tredimensjonale VRML- filer på Internet. En test- versjon av dataprogrammet kan snart lastes ned fra Silicon Graphics WWW- server: http://www.sgi.com/Products/webFORCE/WebSpace/ og ferdige versjoner i løpet av mai. Forunderlig nok er det først PC- og UNIX-versjoner som lanseres neste måned, mens MAC-brukere må vente til i sommer. Betales 49 dollar følger det med kundestøtte.

[Forrige artikkel] [Innholdsfortegnelse] [Neste artikkel]


[ Hjem ][ Søk ][ Hjelp ] [ Samfunn | Zone | Kultur | Opinion ]
Artikkel automatisk generert, 10/05-95, kl. 22.13 redaksjon@morgenbladet.no
Copyright © Morgenbladet og Oslonett AS.