[Forrige artikkel] [Innholdsfortegnelse] [Neste artikkel]

Om Mørketid

VERA KOMISSAR

Tilfeldigvis fikk jeg litt sent se Kjetil Korslunds anmeldelse i Morgenbladet av Karoline Frogners bok Mørketid fra den 17. 3. 95. For å begynne med det siste, så skriver Kjetil Korslund at skoleungdom begynner å synes det er «kjedelig» å høre om krigen. Jeg vet at det ikke er sant. Julius Paltiel og undertegnede reiser ofte rundt både i Trondheim by og i distriktet rundt og forteller om forhold under krigen spesielt om forholdene som hersket på Falstad, i Auschwitz og Buchenwald. Av alle de tusen skoleelever vi har snakket med eller lest opp for har vi ikke fått en eneste tilbakemelding om at det har vært kjedelig. Tvertimot, mange ganger har unge mennesker kommet bort til oss takket for at vi ville snakke til dem og fortelle om krigens grusomheter. Hvor mange som har intervjuet Julius Paltiel om hans opplevelser under krigen og skrevet særoppgaver har vi ikke tall på. Lærerne er ofte imponert over den stillhet som råder i klassene när elevene lytter til dette stoffet og er forbauset over hvor sjeldent det synes noen forlater lokalet under foredraget. Mørketid er en bok som ikke pynter på krigens realiteter, fortalt med ofrenes egne ord. Disse kvinner forteller uten selvforherligelse eller sentimentalitet om hva de opplevde. Det har neppe vært Karoline Frogners intensjon at boka skal gi en litterær opplevelse, heller et sant uttrykk for hva som foregikk. Dette har hun også fått frem i både film og bok etter min mening. Kjetil Korslund må være en meget ung mann som slett ikke kan leve seg inn i de lidelser menneskene gjennomgikk under krigen. Han må også ha en dårlig hukommelse når det gjelder det lille han evt. lærte på skolen om krigen når han skriver at krigen var en «guttelek» mellom menn? Uten kvinnenes uselviske hjelp hadde mange motstandsfolk ikke overlevd. Når Kjetil Korslund frekt spør om det går an å bli glad i Holocaust, vitner det om en utrolig uvitenhet om gasskamre, dødsleire, arbeidsleire og hva som foregikk under II. verdenskrig. Bare «syke» mennesker kan bli glad i helvete på jord. Grunnen til at så mange overlevende ennå i dag forteller personlig historie ennå engang er at slike som Kjetil Korslund skal få øynene opp og lære noe av vår nærmeste historie og for å advare mot de strømninger i samfunnet som benekter gasskamrene og Auschwitz. De vil også avverge at ungdommer slutter seg til de nynazistiske grupper. Desverre dukker slike opp både i utlandet og her i Norge. Det var traumatisk å lese en slik spydig omtale. Helt fra overskriften The Mørketid til siste linje om kjedsommelighet.

Det er lagt svært redelig arbeid i Mørketid som nettopp ved sin enkelthet prøver å komme så nær sannheten som mulig.

Trondheim

[Forrige artikkel] [Innholdsfortegnelse] [Neste artikkel] 

[ Hjem ][ Søk ][ Hjelp ]  [ Samfunn | Zone | Kultur | Opinion ]
Artikkel automatisk generert, 10/05-95, kl. 22.14 redaksjon@morgenbladet.no
Copyright © Morgenbladet og Oslonett AS.