[Forrige artikkel] [Innholdsfortegnelse] [Neste artikkel]

Om filosofi light

BODVAR SKUTVIK

I «Morgenbladet» (31/3 - 6/4) var det et intervju med filosofistipendiat Camilla Serck- Hanssen, «Nei til 'filosofi light'», der hun bl. a henviser til Immanuel Kant og sier: Gjennom sin teoretiske analyse av erkjennelsens mulighet og grense avdekker Kant at tanke og bevissthet må forståes som noe radikalt forskjellig fra et objekt. Han kommer fram til at bevisstheten må være et slags intet, et intet ved hvilket alt som er noe trer fram, . . » Ja, CSH har sannsynligvis tolket Kant riktig, det er jo en velkjent argumentasjon som begynte med erfaringsfilosofene Berkeley, Locke og Hume som i rekkefølge fant at et menneske uten erfaring var en tom tavle (se siste ukes «Thales fra Milet») til å ende opp i solipsisme; uten en menneskelig bevissthet eksisterer ingenting! Til det hele endte med Kants kompromiss om at riktignok er det en «Ding an Sich» i en objektiv verden «der ute», men den er utilgjengelig, og vil alltid være subjektiv «für uns».

Jeg hadde ventet at Serck-Hanssen vil forfølge denne problemstilling. Det er rart at dette dilemma ikke blir mer vektlagt i den filosofiske debatt. Det er jo et faktum at etter Kant har ingenting virkelig nytt blitt sagt, han representerer et filosofisk endepunkt, en blindgate kanskje - som vi stått i de siste to hundre år; filosofien etter Kant har bare vært en rekke fotnoter. Hans problemstilling går igjen i alle formuleringer fra Einstein/Bohr- disputten om tolkingen av kvantefysikken, til forsøkene på å forsone resultatene av samme (Aspect- forsøket bygd på Einstein-Rosen-Podolsky og Bells theorem) med Subjekt- Objekt- tenkingen.

Den danske vitenskapsjournalist Tor Nørretranders gir i sin bok «Det Udelelige» en ganske god beskrivelse av dette dilemma i det han sammenlikner vår bevissthet med et ubåtmannskap som kun har kontakt med den ytre verden gjennom forskjellige instrumenter: asdic, ekkolodd etc. og bare kan manipulere den ved hjelp av fjernstyrte redskaper. Hele denne problematikken er jo så velkjent at den kan sies å være en del av vår «Kanon»; noe en ikke stiller spørsmål ved. Likevel er det litt merkelig at det ikke har vakt mer oppmerksomhet at den amerikanske forfatter og filosof Robert M. Pirsig faktisk har kommet med et alternativ til det han kaller vår subjekt/objekt- metafysikk. Filosofi, den være seg 'light' eller akademisk, er jo ingen frittflytende øvelse, men som alt annet under innflytelse av det som foregår i verden og ettersom det er i forskningslaboratoriene - fortrinnsvis eksperimentell fysikk - grensene for vår erkjennelse «sprenges» så burde det faktum at rådende subjektobjekt- tenking ikke lar seg forsone med resultatene herfra, mane filosofene til ettertanke og til å seriøst la seg utfordre av Pirsigs radikale ideer.

Tragedien er at den lammelse som har preget vestens tanke siden Kant har fått oss til å tro at der ikke er mere å si, at han hadde sett en sannhet og dermed har filosofi fått dårlig rykte som «tomt prat». Det Kant imidlertid representerer er endepunktet for en bestemt tankeretning, men den gryende interesse for filosofi vi er vitne til er kanskje en aning om at det er en totalt forskjellig måte å anskue verden på. Jeg oppfordrer de unge filosofilærere og -studenter om å ta for seg Pirsigs ideer. Jeg er overbevist om at der er langs de linjer som han trekker opp i boken «LILA» at flukten fra det kantske tankefengsel vil foregå.

[Forrige artikkel] [Innholdsfortegnelse] [Neste artikkel] 

[ Hjem ][ Søk ][ Hjelp ]  [ Samfunn | Zone | Kultur | Opinion ]
Artikkel automatisk generert, 10/05-95, kl. 22.14 redaksjon@morgenbladet.no
Copyright © Morgenbladet og Oslonett AS.